...og når dette får lov til å skje i en norsk kommune i 2021, ja da er det ikke rart at temperaturen stiger. Når dette i tillegg så klart kommer til uttrykk i en konkret sak knyttet til så viktige ting som arbeidstakeres arbeidsforhold og arbeidssituasjon i en kommune og et forvaltningsnivå som hele tiden er så avhengig av folks tillit og omdømme, ja da blir reaksjonene sterke. Jeg snakker selvfølgelig om min egen Gratangen kommune, hvor noen håndfulle folkevalgte har kjempet og vil hele tiden kjempe for de som har lidt og lider urett og har blitt gjengjeldt i gitte saker og situasjoner av Gratangen Kommune.

En av flere saker er den pågående varslingssaka. Hva tenker Statsforvalteren i Troms og Finnmark om de forsøk som flere ganger har vært gjort av Kommunestyret i Gratangen for å få innsyn i en granskingsrapport som dette organ selv har bestilt?

Kommunestyret tvinges som kjent til en behandling av en sak uten å få det helt nødvendige faktagrunnlag selv om organet legger fram forslag med lovhjemler både i Kommunelov og Forvaltningslov. Her dokumenteres det rettslige krav for innsyn som også inkluderer retten til taushetsbelagte dokumenter når disse er nødvendig for å få en forsvarlig saksbehandling i et folkevalgt organ.

Hva tenker Statsforvalteren, er dette greit i forhold til hvordan saksbehandlingen i folkevalgte organ skal skje slik Kommuneloven skisserer dette i kapittel 11 ? Og når det viser seg at et flertall vil ha en usladdet rapport på bordet, så blokkeres dette med møteleders utrop; “Lovlighetsklage!” At et kommunestyre på denne måten blir fratatt retten til å få innsyn i en rapport som det samme organ har bestilt, er et intet annet enn et overgrep mot kommunestyret og vårt lokaldemokrati.

Statsforvalteren har også påpekt viktigheten av at enhver sak har et forsvarlig faktagrunnlag før vedtak fattes. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men i vår sak er det ingen andre enn ordfører og hennes partivenner som har jobbet for det helt motsatte. Disse går likevel enda lenger, i sin lovlighetsklage er de ikke freidigere enn å påstå at det er begått saksbehandlingsfeil; “Kommunestyret hadde ikke tilgang til rapporten da de behandlet innsynskravet”. Den så jeg ikke helt komme, men hva tenker Statsforvalteren om en slik frekkhet.

Hva så med det rettslige grunnlaget for å gi innsyn i varslingsrapporten? Denne retten er knyttet til lovteksten i Arbeidsmiljøloven vedrørende varslingssaker. Retten til innsyn i en varslingssak sier at det er “den eller de som varslingen retter seg mot, eller den saken direkte gjelder, som har rett til innsyn.” I vår sak er det ingen tvil om at varslerne er dem saken direkte gjelder og omhandler. Det fremgår tydelig av rapporten som jeg har lest at det er varslernes arbeidsforhold og arbeidssituasjon som omhandles og som det er varslet på.

Konklusjonen i saken blir følgelig at lovlighetsklagen avvises. Varslerne er part i saken og har etter lovteksten rett til innsyn i varslingsrapporten.

Tilslutt, jeg har spurt meg selv om det er ting JEG kunne ha gjort annerledes ? Ja det er det, og det har vært min naive tro i altfor lang tid på at dialog med Gratangen Kommune ville føre fram.