Narvik er byen vår, også for oss fra bygda

INNLEGGSFORFATTER: Erling Knudsen.

INNLEGGSFORFATTER: Erling Knudsen.

Av
DEL

FREMSNAKK OFOTEN Det er en låt som har fulgt meg, ja det blir vel det meste av livet ... Er hjem på en gård ute i «ville, vakre Efjorden», så har det blitt noen kjøreturer, og god tid for seg selv i bil.

Det tar akkurat 27 minutter fra Ballangen….»Telegraph Road» med Dire Straits, vel 14 minutter som egentlig handler om hvordan et samfunn dannes og utvikles.

«Put down his load where he thought it was the best – made a home in the wilderness»

Vi ser rundt 10 000 år gamle helleristninger i Efjorden ... Det var den nye starten etter istiden, starten på vår sivilisasjon. Ofoten har det meste og i tusenvis av år levde folk utelukkende basert på naturen. Fiskerike fjorder, tømmer, beiter og ved, jaktmuligheter, stein til verktøy, myrmalm, handel og flinke folk.

Tenk deg vikingtid, med et samfunn som faktisk klarte å støtte opp under både båtbygging og soldater. Der det å komme ut i verden betydde enten å være soldat eller å drive handel ...

«Then came the mines – then came the ore. Then there was the hard times – then there was a war.»

Ofoten hadde gruvedrift, samfunnet utviklet seg, det kom inn både kunnskap og folk utenfra. I tillegg til eksporten av både klippfisk, tørrfisk og skinn. Vi fikk mer og mer kontakt med omverdenen ... I voksen alder har jeg forstått at Telegraph Road» egentlig er skrevet mens komponisten leste Markens Grøde av Knut Hamsun. Det er jo nærmest hjemmebane for oss ...

Dette handler om utvikling av samfunn ... Vi står på skuldrene til alt det som er gjort før oss. Vi bygger på det andre har funnet ut og skapt. Det går fort nå. Jo da, når jeg ser i speilet, så er skjegget blitt litt grått. Selv jeg husker Efjorden som ei veiløs bygd, der sjøen og lokalbåten var kommunikasjonen. Da veien kom betydde det store endringer. Narvik var bare en dryg time unna med ett.

«Det er vanskelig å spå, især om framtiden», det er blitt et munnhell. Det som er sikkert er at å utvikle det vi har ressurser til gir oss størst sjanse til å lykkes. Samfunnet består av både nytt og gammelt, tradisjon og innovasjon.

Vi må få dette til å fungere sammen. Noen næringer er flyktige, andre er festet i selve grunnfjellet. Vi må se helheten, hva gjør at vi samlet sett blir bedre, som Ofoten?

Vi fra bygda gliser av nasale og rabiate Cliff Arne i Honningsvågrevyen. I gamle dager gikk grensen for å være «bone/bonat» ca. ved Beisfjordbrua. Godmodig småerting blir som i en søskenflokk eller på en arbeidsplass, det er egentlig godt ment. Det er å vite grensen ... Gikk videregående på Frydenlund, gode minner.

Narvik er byen vår, også for oss som kommer fra bygda. Vi har ingen andre byer enn deg Narvik ...

Bygda har kvaliteter byen ikke har, selv om fokus ofte settes omvendt ... Ofte ser vi på tilflytting som en kritisk suksessfaktor for Ofoten. Greit, vi må være attraktive for å tiltrekke oss kompetanse, men det er bare en liten del av helheten.

Hvis vi skal konkurrere om å være en best mulig by, er ikke den konkurransen veldig hard? Ofte vil det være en familie det må finnes plass til. Dvs to jobber, kanskje også et noe rimeligere boligmarked enn storbyene. Kanskje er drømmen «katt og kaniner», hund, hest, golf, fiske, toppturer, grønnsakhage, traktor, å mekke bil, foto, dykking, historie osv. ... På slike ting kan få regioner slå oss ...

Til sammen har vi alt, «go for bygda» – er et reelt valg. Til syvende og sist er det kollegaer og trivsel som betyr mest for å få oss på jobb. Vi må bare lære oss å tenke Ofoten samlet. Jeg låner gjerne Forsvarets «for alt har – og alt vi er».

Det må faktisk forankres i kommuneplanen, respekt for mangfold kommer ikke av seg selv.

Så unner jeg andre å finne sin låt å filosofere over på tur hjem. Når Telegraph Road virkelig har fått opp farten, 11 minutter, da kommer jeg ut av Forsåtunnellen og ser Efjorden – ubetalelig.

«Six lanes of traffic- three lanes moving slow.»

Å nei, ikke på bygda ...

Fremsnakking er et bra ord. I Ofoten gjelder faktisk dette aller mest en mental øvelse. Å se hele Ofoten under ett. Å bli bedre sammen, spille hverandre gode eller hvordan man velger å si det.

Det er å bygge videre på det vi allerede har.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken