Gå til sidens hovedinnhold

Narvik - Internasjonalt knutepunkt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Narvik er kjent som malmbyen. Samtidig er verdien på annet gods som distribueres via Narvik like stor som verdien av malm – og godsmengden er stadig økende.

Ofotbanen utgjør en prosent av norsk jernbane og frakter i størrelsesorden seksti prosent av tonnasjen i Norge. Selv om store deler av dette er malmtransport og mineraler verden sårt trenger, er andelen gods stor og stadig økende. Det aller meste av dagligvareforsyningen til Nord-Norge kommer med tog via Narvik. For frakt av sjømat er Ofotbanen størst i landet, og det ligger store muligheter for mer godsoverføring både til bane og sjø.

Det grønne skiftet stiller krav til nye og mer miljøvennlige transportløsninger, og de fleste ønsker færre vogntog og gods langs veiene og mer på sjø og bane. Løsningen er ikke enten eller, men både og. Narvik kan ta en enda større rolle i fremtidens grønne transportløsninger for godsflyt til og fra Nord-Norge og Barentsregionen. Narvik Havn KF ønsker sammen med næringslivet å være pådriver og tilrettelegger for å utvikle ny og fremtidsrettet trafikk over godsknutepunktet Narvik.

Det er ofte eksport og varer ut til markedet som får oppmerksomhet, men varetilgang inn til landsdelen, folk og bedrifter er avgjørende. Et betydelig volum nødvendige dagligvarer, gods og hverdagsforbruk kommer i dag via Ofotbanen og distribueres til regionene rundt. Elektrisk fremdrift gjør utslippene minimale.

Den senere tid har jernbanen vært en lite tidseffektiv og sårbar transportform, spesielt for tidskritisk gods som fersk fisk og sjømat. Halvparten av all sjømat som fraktes på jernbane i Norge fraktes med Ofotbanen. Nye teknologier gjør det mulig å holde produktene fersk enda lengre, noe som gjør at tog- og sjøtransport av ferske produkter vil øke.

I teknologiskiftet skapes nye grønne løsninger. Behovet for transport og godsvolum er antatt å øke betraktelig, samtidig som det er et klart mål å redusere utslippene fra transportsektoren. Dette åpner for ny tenking, og et velvillig næringsliv er pådrivere for å bygge opp under grønnere transportløsninger.

Akers satsing på grønn industri i Narvik gir enorme muligheter for landsdelen og vil gjøre Narvik til et foretrukket senter for fornybar og bærekraftig industri og grønn logistikk i Barentsregionen. Som tung norsk og langsiktig forpliktende industriell aktør ligger det også store muligheter til å videre utvikle grønne bærekraftige logistikkløsninger over Narvik havn. Effektive og grønne konkurransedyktige logistikkløsninger er en forutsetting for konkurransekraft både for produsenter og forbrukere.

Hittil har godsknutepunktet Narvik fått til en betydelig overføring av gods til jernbane, samtidig som retningsbalanse blir ivaretatt gjennom samtidig returlast.

Narvik er et knutepunkt og har logistikkløsninger mellom sjø, vei, bane og luft. For å utvikle det potensialet som ligger i bane og sjø, er vi prisgitt at kapasitet og forutsigbar fremkommelighet er ivaretatt. Dersom en større del av godset skal bort fra utsatte vinterveier til Ofotbanen, krever det at eksisterende jernbane har tilstrekkelig kapasitet.

Investeringene på Narvikterminalen og ved Narvik stasjon gir økt kapasitet for gods på Ofotbanen. Skal økningen fortsette vil dobbeltspor på Ofotbanen være løsningen, men på kort sikt er det behov for flere krysningsspor. Uten å ta del i debatten om jernbane videre nordover, bør alle ha en interesse av å sørge for tilstrekkelig kapasitet på eksisterende bane, i nord og sør.

I den nye regjeringsplattformen ønskes en økt satsing på godsoverføring til bane og sjø.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Sosialistisk venstreparti har alle uttrykt et mål om økt gods på bane. De har støttet tiltak for økt godskapasietet på Ofotbanen så sent som i juni i år i behandlingen av Nasjonal transportplan.

Skal målet om en halvering av utslippene fra transportsektoren innen 2030 lykkes, må vi satse på fremtidens transportsystemer. En videre utvikling av Ofotbanen og Narvik som logistikknutepunkt vil være en del av løsningen.

Kommentarer til denne saken