I en kommentar i Fremover den 3. september og nordnorsk debatt 6. september gir Stein Sneve noen interessante historiske fakta om Ofotbanen. Han påpeker også at det årlig fraktes over 400.000 tonn varer mellom Oslo og Narvik på banen. Han mener derfor at «vi allerede har Nord-Norgebanen på plass».

Vi er enige med Sneve i noen av hans betraktninger, som at stadig økende frakt av malm og andre varer presser kapasiteten på dagens jernbane. Ofotbanen spiller en viktig rolle som transportåre for gods inn og ut av landsdelen, men å anse denne 42 kilometer lange jernbanestrekningen som «Nord-Norgebanen», kan vi ikke slutte oss til.

Sneve roser Ofotbanen/Malmbanan fordi den tidlig var i forkant når det gjelder effektiv transport. Han understreker banens betydning, og viser til at store mengder sjømat fraktes ut av landsdelen og andre varer inn til næringslivet vårt. Vi er enige i dette, men er overbevist om at disse gode egenskapene også vil gjelde for (den egentlige) Nord-Norgebanen.

Et stadig økende transportbehov vil dessuten innebærer et stort potensial for en samfunnsøkonomisk lønnsom jernbane. Vi vil peke på noen grunner til dette. For det første satser sjømatnæringene på å tredoble produksjonen innen 2050 (i 2021 var den på 2,9 millioner tonn), og veksten blir trolig størst i nord. For det andre kan det ligge store muligheter i «den nordlige sjøruten». Nordøstpassasjen antas å kunne bli brukt av 25 prosent av skipene som går mellom Europa og Asia innen 2030. Med en containerhavn i nord vil skip kunne spare fem døgn seilas fra Rotterdam. Lastes containerne over på bane kan varene være distribuert i Europa i løpet av 48 timer. Selv om trafikk gjennom Nordøstpassasjen nå er uaktuell på grunn av Russlands krig mot Ukraina, vil dette kunne endre seg på sikt. For det tredje vil Forsvaret ha fordeler av jernbane i nord. Senest den 4.9. understreket Robert Mood (generalløytnant) at en jernbane i nord er viktig for å styrke infrastrukturen og beredskapssituasjonen.

Potensialet som ligger i en jernbane i nord understøttes av at Bane NOR melder at godsselskapene har søkt om å få frakte 30% mer varer med tog neste år sammenlignet med 2022. Stadig flere selskap ønsker altså å frakte varer på tog. Men selv om Nord-Norgebanen først og fremst er viktig for godstransport, vil vi også fremholde dens betydning som virkemiddel for regional utvikling og regionforstørring i vår landsdel. I tillegg vil nok «en reise med nordpolekspressen» kunne tiltrekke seg fremtidens turister.

Sneve mener tydeligvis at jernbanens fortreffelighet stanser i Narvik. Sør og nord for dette knutepunktet er det «en kraftig utbedring av veiene og fergefritt E6» som han ser for seg skal løse fremtidens transportbehov i nord. Når det gjelder CO2-utslippene fra denne enorme biltrafikken, mener Sneve at: «Lenge før en eventuell Nord-Norgebane kan stå ferdig er den siste fossilbil sendt på historiens skraphaug.» Sneve er optimistisk på miljøets vegne, men har han tenkt på den evige slitasjen på vegene og den trafikkrisikoen den økende transportmengden på lastebiler vil innebære?

Vi synes Sneves perspektiv er for unyansert. Vi viser til Jernbanedirektoratets perspektivanalyse (2020): «Det er mange grunner til at jernbanen vil fortsette å ha en sentral rolle i transportsystemet, også i fremtiden. Jernbanens fortrinn med areal- og energieffektivitet, lave utslipp av klimagasser, pålitelighet, sikkerhet og komfort vil fortsette å være til stor nytte for samfunnet.»

Vi jobber for mer jernbane i nord. Sneve mener at dobbeltspor på Ofotbanen er nok. Da får Narvik en nøkkelrolle, som han riktig nok mener vil gå ut over både Bodø og Tromsø. «Men i det store bildet vil en slik løsning gagne hele Nord-Norge, også landsdelens to største byer.» - Slik sett er det verdt det, skriver han.

Ofotbanen, med malm og 90 % av dagligvarene til vår region, er Norges mest lønnsomme strekning. På grunn av banens kapasitetsproblemer er vi enige i at det på kort sikt må bygges dobbeltspor. Men dette står ikke i noen motsetning til en fortsatt utvikling av Nord-Norgebanen.

Stein Sneve, tenk hvor viktig Narvik kan bli som knutepunkt med videre jernbaneforbindelse både nord og sør i landet og til utlandet med.