De kommende årene vil Nord-Norge oppleve en stor vekst i behovet for kraft, både mengde og effekt, om man ser på prognoser utført av Statnett, NVE og andre. Om vi lykkes med elektrifiseringen av samfunnet og planlagte etableringer av industri og andre næringer vil Nord-Norge gå fra et stort kraftoverskudd og et stabilt konkurransefortrinn med lave priser, til et mulig kraftunderskudd og priser som blir både høye og med store svingninger. Dette vil gjøre det vanskelig å beholde og utvikle eksisterende arbeidsplasser samtidig som det kan spenne beina under nye etableringer.

Vi ser at i enkelte regioner vil man ikke kunne tilby etableringer den strømmen de ber om både på grunn av kraftmangel og på grunn av manglende kapasitet i strømnettet. Nordland Senterparti har allerede vedtatt politikk angående forsterking av det regionale strømnettet, det vi trenger i tillegg for å møte utfordringene er muligheten for å prioritere hva vi skal bruke kraft på og et bredere syn på hvilken kraftproduksjon vi skal satse på.

For å sikre at den kraften vi har blir benyttet på best mulig måte for samfunnet, bør vi kunne prioritere i hvilken rekkefølge prosjekter skal få tilgang til strøm. Ikke slik det fungerer i dag, der det er den som melder sitt behov først ,som får først. Det vil være trist om en batterifabrikk med 500 ansatte, med tilhørende skatteinngang, ikke skal bli realisert fordi en container med grafikkort og en halv stilling som driftstekniker står og graver etter kryptovaluta (der gevinsten går til andre deler av landet eller utlandet). Tilfeldigvis var det slik at kryptofabrikken registrerte sitt behov en måned tidligere, og dermed kan kryptominingen ta kraften og nettkapasiteten som egentlig trengtes til batterifabrikken. Også mindre kraftbehov, som Ballangen Sjøfarm sine planer om å knytte forflåtene sine til landstrøm og deres planer om smoltanlegg blir stoppet under dagens regelverk. Dette stopper lokale klimakutt og etablering av lokale, trygt forankrede arbeidsplasser.

I dag har vi lignende systemer når det gjelder spillemidler, Regional Transportplan og andre systemer. Her prioriterer kommunen hva som er viktigst for dem og deretter gjør fylket en sammenstilling og prioritering for hele fylket. Det gjør vi for å sikre at en begrenset pott med midler skal brukes mest fornuftig og at man får gjennomført de viktigste prosjektene raskt selv om de kanskje er de ferskeste.

I en situasjon med nok kraft og nettkapasitet som vi er vant til, vil dette ikke ha noen innvirkning da alle kan få, men om vi havner i en annen situasjon, vil et slikt system kunne sikre at samfunnet kan prioritere samfunnsnytten, arbeidsplasser og befolkningsvekst, lokal verdiskapning og skatteinngang på den begrensede ressursen kraft kan bli. Dette vil også kunne bli et verktøy for å begrense veksten i strømprisen da man kan begrense forbruket i forhold til utbyggingstakten av nett og ny kraftproduksjon. Konklusjonen blir da at Narvik Senterparti vil jobbe for å få utredet og vedtatt en modell for prioritering og styring med hva kraften vår skal brukes til og i hvilken rekkefølge systemet tildeler kraft til ulike prosjekter.