Narvik trenger liv i distriktene

ENGASJEMENT: FAU leder Rune Skog under folkemøtet i Bjerkvikhallen.

ENGASJEMENT: FAU leder Rune Skog under folkemøtet i Bjerkvikhallen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vel har Bjerkvik ungdomsskole mye til felles med Ankenes ungdomsskole når det gjelder verdien av nærskolen og verdien av å beholde «navet» i bygda eller bydelen, som noen velger å kalle distriktet. Distriktet…. ja det er det det gjerne kalles dersom man er avhengig av å ta buss eller bil for å komme inn til sentrum, eller «Dama på Torvet».

For oss som har jobbet med skolestruktur-saken siden 2016 er det med undring å spore at arbeidet som er lagt ned av kommuneadministrasjon i saken, NÅ, ikke en gang når arbeidet som ble gjort i 2017 opp til livet. Den gangen endte spørsmålet om skolenedleggelse med enstemmig vedtak i juni om å beholde Bjerkvik ungdomsskole for å imøtekomme vekstpotensialet og tiltrekke seg unge etablerere. Gruppeleder i AP den gangen, Mona Nilsen, uttalte seg i avisen Fremover om at «vi har ønske om vekst i Bjerkvik og må gi dette tid til å lykkes». Saken nå er vel at vi er nærmere enn noen gang. Forvaret øker sin virksomhet i Ofoten og nye næringsarealer er klar til bruk på Herjangshøgda.

Den gangen besluttet man også å vedta at det skulle bygges en ny ungdomsskole for 450 elever som «enkelt kan utvides ved fremtidig vekst og økt behov». Dette er bare 3 år siden og da snakket man om vekst, nå legger rådmannen til grunn at vi skal bli vesentlig færre. Tok man feil den gangen eller var man bare optimistisk, eller tar rådmannen feil nå? Den gangen var både kommunesammenslåing og skolestruktur signalisert å komme som to viktige saker og vi i FAU og flere med oss påpekte viktigheten av å gjøre ting i riktig rekkefølge. Vi mente det var grunn til å avvente kommunesammenslåingen før man tok stilling til skolestrukturen i kommunen og at den nye ungdomsskolen skulle vedtas bygget som følge av behovet som evt skulle fremkomme i skolestruktur-arbeidet. Man valgte altså å bygge først, så utrede skolestruktur (det vil si nå har man forsøkt på det i alle fall). Hadde dette skjedd i rett rekkefølge hadde man trolig endt opp med å bygge en ny barneskole på Frydenlund siden denne viste seg å ha de største bygningstekniske manglene. Til tross for dette klarte rådmannen å få kommunestyret med på å beslutte at den nye ungdomskolen skulle bygges for 600 elever bare et halvår senere, med begrunnelse om at «det ville bli så dyrt å utvide skolen etterpå» at han anbefalte at man gjorde det i forbindelse med bygginga, altså en merkostnad på om lag 50 millioner kroner. Tok man feil den gangen med denne «veksten» eller var det med hensikt at Bjerkvik og Ankenes skulle inn i denne storskolen, til tross for enstemmig vedtak om å beholde skolene?

Dersom nye Narvik ungdomsskole nå fylles til randen med elever, og det «mot alle odds» skulle bli en vekst og økte barnekull i fremtiden, hvor skal disse gå på skole? Vil man måtte meddele eventuelt nye tilflyttere at «nei, dessverre vi har ikke skoleplasser til dine barn så vi anbefaler at du bosetter deg i Gratangen, Evenes eller Ballangen, men du må gjerne komme å jobbe i Narvik (by)».

Så tilbake til skolestruktur-dokumentene: Det er helt utrolig at det legges til grunn et gjennomsnittstall fra et statistisk register (les Holte-prosjekt) om hva som er behovet for vedlikehold, eller mangel på vedlikehold for de ulike skolebyggene. Og på samme vis er det beregnet en kostnad for et nybygg som sammenlignbare tall, eller «alternativskostnad» som økonomene liker å si.

Dersom jeg hadde hatt utfordrende økonomi og var tvunget til å spare hadde jeg jo ikke gått til naboene for å høre hva de hadde av utgifter. Da hadde jeg faktisk funnet frem til de regningene jeg igjennom det siste året hadde betalt, i alle fall de største utgiftene og så hadde jeg kanskje gjort et anslag for en og annen lyspære, batterier til brannvarsleren, vaskemidler og litt maling her og der.

Hvorfor evner ikke Narvik kommune å gjøre dette? Blir det «for grundig»? eller er man redd for at de faktiske tallene blir så lave at drømmen om å få utrettet noe, bygge nytt og få klippet snorer ikke vil kunne argumenteres for? Eller er det rett og slett så enkelt som at Eiendomsforvaltninga ikke evner å lete frem grunnlagsdokumentasjon i jungelen av byråkrati og ansvarsområder (eller -fraskrivelser), eller rett og slett ikke har kontroll? Dersom det er hold i det siste vil det jo her være god anledning til å gå organisasjon etter i sømmene og kanskje få redusert kostnader ved å effektivisere driften eller få vurdert hvilken tjeneste som ytes.

Enkelte politikere har fått det for seg at det på Bjerkvik-skolen mangler tilstrekkelig ventilasjon, og man konkluderer dermed at det er vesentlig «vedlikeholdsetterslep» som det så pent heter i høringsdokumentet. I 2013 besluttet man å bygge nytt ventilasjonsanlegg på Bjerkvik skole til en kostnad på 25 millioner kroner. Var dette en feilinvestering? Det blir kanskje det, om skolen legges ned. Grunnen til at det er dårlig luft og at elever av og til må sitte med lua på er ikke at skolen mangler tilstrekkelig anlegg. Det som mangler er en kompetent vaktmester eller service-personell, gjerne fra eiendomsforvaltninga, som kunne ha evnet å styrt anlegget slik det skal eller i det minste kunne gitt rektor en opplæring i hvordan det fungerte. Dette har vært et savn fra skolens ledelse i mange år. Nok et eksempel på mangelfull virksomhetsstyring. Slenger også med her historier om rekvisisjonsutstedelser på lysstoffrør, dagevis venting og når det først kommer et menneske fra Narvik evner man ikke å montere den løse dørkarmen, fordi det arbeidet stod på en annen arbeidsordre. Så kjære rådmann, her skulle det være muligheter til å effektivisere!

Men at det er så store FDV kostnader at man kommer opp på et gjennomsnitts-nivå er vanskelig å skjønne, når man vet at det eneste som utføres av vedlikehold er nødvendig vask. Påtrengende oppgraderinger og oppussinger er i all hovedsak er utført på dugnad av bygdas befolkning. Det er skremmende at en sak av en så stor viktig som denne skal fundamenteres på en konsulentrapport med 10 dagers honorarramme og basert på det kommunalsjefen omtaler som «sjablonmessige tall».

I vårt høringsinnspill har vi dokumentert overflødige areal som vil bli tilgjengelig ved en flytting av ungdomstrinnet til i underkant av 1.000 kvadratmeter. Hvordan dette kan medføre så store bygningsmessige besparelser sammenlignet med å flytte elever til Narvik er vanskelig å forstå, selv for en sivilingeniør med tre års økonomiutdanning på toppen.

I vårt høringsinnspill poengterte vi at dersom man vil denne kommunen vel, så burde forslag der man benyttet seg av den nye ungdomsskolen som en 1-10, alternativt 5-10 skole vurderes og at en omgjøring i tråd med SP sitt forlag ville være en genistrek, men skjønner av den politiske debatten nå at dette er en for vill ENDRING, selv for rådmannens store appetitt på endringsvilje.

Det er med undring at vi noterer oss at Rådmannen innstiller på at barnehagen skal inn på Bjerkvik skole, før arbeidet med barnehagestrukturen er utført. Nok en gang, gjøres ting i FEIL rekkefølge. Vi har i vårt innspill til saken bemerket at det vil koste flere mill. kr bare i planlegging for å oppnå tilstrekkelig godkjenning av en barnehage, for ikke å snakke om hvilke investeringer og ombyggingskostnader dette medfører. Hva om arbeidet med barnehagestrukturen ender opp med at (om det viser seg at vi skal bli så få som rådmannen ellers legger til grunn) at det ikke vil være større behov for antall barnehageplasser enn at disse enkelt kan fordeles mellom de to private barnehagene vi har. Hvilke feilinvesteringer og sløsing med fellesskapets ressurser vil dette medføre?

Dette minner veldig om tida da Forsvaret bygget kystvernbatterier som de la ned og avhendet samtidig med at snora ble klippet. Slik har ikke Narvik kommune råd til å holde på.

Vi registrerer at ordfører maner til en samlende beslutning på tvers av partiene. Dette er i kjent stil, da risikerer man ikke å miste makta. Vi mener at de partiene som har ønske om å posisjonere seg bør stå for det de selv mener er riktig. Dersom man lar seg dilte etter den største bukken vil man heller aldri komme til makten, dette gjelder også hver og en av de som sitter i kommunestyret. Avstemminger i kommunestyresalen denne høsten vil nok sette spor etter seg i mange år fremover.

Vi håper med dette at politikerne er sitt ansvar bevisst og stemmer for fortsatt å opprettholde Bjerkvik ungdomsskole, med bakgrunn i følgende hovedpunkter;

  • Beholde ungdomskolen inntil saken om barnehagestrukturen er landet
  • Gi bygda ytterligere tid til å tiltrekke seg nyetablerere og få vekst
  • Unngå unødige feil bruk av penger, skolen er godt brukende iallefall 10 år til uten alt for store kostnadene
  • Ikke fylle Narvik ungdomsskole til randen, men sikre noen alternative skoler for evt mobbeofre
  • Opprettholde et rikt, kultur og idrettstilbud i bygda også for svømmeklubben!
  • Være rigget for betydelig vekst i Ofoten – regionen, tørre å satse! Vise folk utenfra at vi har trua på vekst og ikke graver oss ned destruktive tiltak som bare har motsatt virkning.

Narvik trenger liv i distriktene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken