Dialekt del 12: Ballangs-Mercedes, Lestadianer-Mercedes og YZ ...

FOTBALLSKADER trenger nødvendigvis ikke å oppstå på fotballbanen…

FOTBALLSKADER trenger nødvendigvis ikke å oppstå på fotballbanen… Foto:

Narvik-dialekten har en rekke spesielle substantiver med særegen betydning.

DEL

• Ballangs-Mercedes, et annet ord for Lada som Ballangen Auto i sin tid solgte. Mercedes uttales for øvrig som Mæssje eller Mesjedes.

• Bambus, annet ord for tull – «nu snakke du bambus».

Bambus kan også være en utenlandsk tresort.

• Bensin-rein, annet ord før snøscooter.

• Blågran, denne tresorten har en spesiell klang i Narvik. En tidligere eier av bensinstasjonen på Parkhalltaket søkte kommunen om lov til å felle blågran-trær som hindret at bilistene så lysskiltet til stasjonen. Bensinstasjon-eieren fikk avslag. En stund etterpå ble de sjenerende og verneverdige trærne likevel saget ned i ly av nattens mulm og mørke.

Bensinstasjon-eieren fikk etter tildragelsen et nytt mellomnavn på folkemunne – Fornavn + Blågran + Etternavn. Om håndtegneren hadde eid stasjonen, ville han blitt kalt Roland Blågran Palmes…

• Bolagsskinke, et eldre klengenavn for brunost.

• Bolagskonfekt, sukkerbiter.

• Bonlandet, sammensatt ord, ikke bare på landet, men helt ute på bondelandet – for eksempel Harstad, Bodø eller Mo. Det er enda verre…


• Darris, forsiktig ord for hannlig kjønnsorgan.

Mo i Rana har tilsvarende snøtt.

• Dedda, en mann som er kuet av kjerringa si. For å understreke alvoret er ordet attpåtil hunnkjønn, ei dedda. Et utsagn fra en narviking illustrerer hva det er snakk om: «Det e en stakkar som har bidd matros på si eia skute!»

• Dretta, pyse. Også et hunnkjønnsord, noe som gjør at det svir ekstra for mannfolk. «Han e ei dretta! Ferdi’ me det!»

Noen sier også deta.

• Dogg, svillespiker for å feste jernbaneskinnene til treverket.

• Doptryne, person som ser ut som om han abonnerer på narkotika. Karakteristikken baseres ofte fordomsfullt på kun utseende – langt flisete hår, mager skikkelse og gjennomført svarte klær. Gjerne nagler her og der. Bruker også svart fotsid frakk og holder seg sammen med personer som ser likedan ut.

Lager sjelden og aldri bråk ute på byen, men blir desto oftere offer for bråkmakere.

Mange doptryner er snille i sitt vesen og karakteriseres gjerne av utenforstående som gla’satanister.

Hører på musikk ingen andre liker.


MØRK I STILEN – men stort sett helt ufarlig. I hvert fall for de fleste andre enn seg selv…

MØRK I STILEN – men stort sett helt ufarlig. I hvert fall for de fleste andre enn seg selv… Foto:




• Fesk, stikker seg faktisk ut. I Narvik heter det ikke «fisk». Innbarkede narvikinger bruker ordet «fesk», men på forfinet
dialekt i fornemme sherry-kretser med fine fruer er det «fisk» med i og «kvete» uten i.

• Friluften, i mange år det eneste stedet som under åpen himmel serverte alkoholholdige drikkevarer i Narvik. Underlagt Malmen.

• Fotballskade, mange narvikinger hevder de har en fotballskade som skriver seg fra fartstid i enten Nor eller Mjølner. Det gir en form for selvoppofrende heltestatus, men den oppblåste lærkula har nok fått skylda for både gikt, leddslitasje, overvekt og alskens uhell i alkoholpåvirket tilstand. En god del «fotballskader» har utvilsomt oppstått i Malmen-trappa. Det er vanlig å erklære med hevet hode at; «Æ har en fottballskade i knæe». Det gir liksom legitimitet for å halte litt eller bli andpusten i sammenhenger det er betimelig.

• Gamlingan, ord som beskriver nære og eldre familiemedlemmer, foreldre eller besteforeldre. Ligger ikke noe respektløst i uttrykket, selv om det kan synes slik. «Æ har lovt å besøke gamlingan i helga.»

Kan brukes i entall, «gamla» eller «gamlingen».

• Hækken, bakstussen på et kvinnfolk, fortrinnsvis omtalt av flere mannfolk. «Sjekk den hækken på ho der!»

Hekk kan være hagebuskvekst som må klippes, idrettsgrenen 110 meter hekk eller bakpart på båt eller bil.


• Hækktråler, fiskefartøy eller påfallende ivrig homse på partnerjakt.

Isolert sett betyr tråle å lete eller søke.

Hekk er forklart tidligere, men i dette tilfellet dreier det seg altså om setemuskulaturen til et mannfolk.

En hekktråler er et hannkjønn på febrilsk leting etter en mannlig partner, jmfr. den andre betydningen; et fiskefartøy som drar inn fangsten bak.

Moderne hekktrålere drar trålen etter seg og inn i trålslippen bak, derav navnet.

• Helt kino, et severdig opptrinn som er verdt å se, mye som skjer på en gang. «Det va helt kino da han skulle prøve motorsykkelen!»

• Hippie-container, Citröen 2CV inneholdende hasjrøykende representanter for 1968-generasjonen.

• Jævel, kan ganske enkelt bety en eller annen person. Ikke noe negativt. «Æ må få en jævel tell å hjælpe mæ!»

• Kakkel-høns, kvinnfolk med munndiaré. I Narvik heter det som oftest ei høns – ikke ei høne.

Kakkel-hønsa kakler om ett og alt, og tilhørere som ikke blir svette av å høre på henne, er spesielt interesserte sosiologistudenter. Tematisk er hun innom det meste. Dette er selve bekreftelsen på at tomme kasseroller bråker mest.

• Kela, annet ord for konfrontasjon, fortrinnsvis muntlig som etterhvert kan utvikles til et basketak. «Han va i kela med naboen!»

• Kis, ord som både er substantiv om adjektiv. Substantivet er helt nøytralt og beskriver en mannsperson. En jente som har innledet varige forbindelser med en av motsatt kjønn, vil kunne si: «Æ har funne mæ en kis!».

Som adjektiv er det noe mer betont i negativ retning, i betydningen rar eller merkelig. «Han va helt kis!»

• Knokkeldisco, fenomen som oppstår når tilårskomne mennesker beveger seg urytmisk til musikk som er spilt inn for deres barnebarn. Av en eller annen grunn har Grandkjelleren vært knyttet til dette ordet.

• Kyllingdisco, et ord helt i andre en av skalaen i forhold til ordet over. Handler om utesteder som slipper inn de som nesten er kjønnsmodne…

• Kreosot, tjære for å impregnere slipers, trekaier, stolper o.l. Kanskje ikke så spesielt for akkurat Narvik, men mange narvikinger simpelthen elsker denne lukta. Hadde det eksistert deodorant med kreosotlukt, hadde den blitt en bestselger.

En campingvogn-eier la jernbanesviller under «sneglehuset» sitt i Skjomen ene og alene for å kunne inhalere den karakteristiske lukta.

• Kulesinter, annet navn for jernmalmpellets, eller bare pellets som det heter i Narvik.

• Lok, forkortelse for lokomotiv. En ekte narviking tar aldri ordet lokomotiv i sin munn, med mindre han velvillig forsøker å gjøre seg forstått overfor søringer eller harstadværinger. Ovenfor den sistnevnte grupperingen må han gjerne også tegne et damplok med tilhørende kullvogn og stim for å bli forstått.

• Lestadianer-Mercedes, annet ord for privateid kjøretøy med plass for mange passasjerer – helst Folkevognbuss. Uttrykket er tuftet på at tilhengerne av den læstadianske trosretningen er produktive og velger å få mange barn. De må derfor ha store biler med mange sitteplasser. Slike framkomstmidler har i spøkefulle øyeblikk blitt kalt himmelbusser.

I Narvik-dialekten er bokstaven æ i læstadianer erstattet med
e – lestadianer.

Lestadianer-Mercedes har også av en eller annen grunn vært brukt om gamle Mazda 929 fra rundt 1980 på grunn av grillen foran og dens åpenbare tyske inspirasjonskilde.

• Malmstøv, svevestøv fra LKABs anlegg som rammer spesielt Framnes. Beboere i denne bydelen har aldri hvite skjorter, de farges nemlig rustrøde når de henger til tørk.  Framnes-beboere lider dessuten sjelden av jernmangel og har høy blodprosent.

• Malmbåt, det heter ikke malmskip i Narvik, selv om disse farkostene kan laste opp til 350.000 tonn malm på en gang.

• Narvik-ræke, navn på skalldyr som i den storkjeftede Narvik-terminologien brukes om en storvokst hummer.

• Nøsst, ikke garnnøste, men naust – hus eller skur til å oppbevare båter eller fiskeredskaper. Også naust brukes i Narvik. Men narvikinger flest med sans for saltvann i håret, de har heller plass i Småbåthavna i Vassvik. Så får de heller ta bryet om det skulle blir problemer om vinteren. Det har faktisk skjedd at båteierne har vært nødt til å stille med motorsag for å sage i stykker isen inne i moloen når den har lagt seg mellom fartøyene.

• Nøyel og nøyla, nøkkel og nøkler. «Kæm har tatt nøylan mine?» Brukes faktisk også i mer moderne forstand – «Kor e nøyelkortet mitt».

• Pinken, politiet.

• Pipling, peiling. En som ikke vet, sier gjerne: «Æ ha’ke pipling!»

• Skravvel-hane, mannsperson som lever og ånder for å snakke til (ikke med) andre mennesker. Kan medisinsk sett være stokk døv, for informasjonsflyten går kun en vei. Han prater både på inn- og utpust – og frastjeler sitt offer muligheten til å si noe som helst.

Er en plage for alle han får kloa i, fordi han hefter dem så lenge at de alltid kommer hjem til kald middag.

Han evner også å holde tynt kledte mennesker ute i kaldt vær så lenge at de blir syke – og tissetrengte så lenge på pinebenken at det går skikkelig galt…

Det er ikke noe vondt i skravvel-hanen, han rett og slett bare mangler sosiale antenner.

Politikeryrket passer derfor bra for en skravvel-hane.

• Slipers, jernbanesville. Ordet har samme endelse i både entall og flertall.

Slippers med to p’er er en variant av skotøy.

• Sne, frosset vann i form av krystaller som faller fra himmelen og legger seg på bakken, offisielt kalt snø. Uttales gjerne schnee. Kun besøkende på en kjapp visitt i Narvik slipper unna med å si sny.

• Sneile, snegle. Bløtdyr – en plage i hagen sørpå eller en delikatesse for ukritiske altetere.

• Sneilekjører, bilist som lager kø fordi han kjører altfor sakte. Kan være eldre herre med hatt, tysk bobilturist eller gammel dame med heklet pute i bakvinduet.

• Sommelpong, en som «ikke rir den dagen han saler». Vedkommende har det ikke travelt med noe. Klengenavnet på et slikt menneske kunne gjerne ha vært «Halvferdig».

• Titing, en spedbygd mannsperson som gjerne har sleng i stilongsen.

Ordet brukes også om snespurv – en liten fugl.

• YZ, et skikkelig fyord, om en kan kalle dette et ord. YZ er de to første tegnene i nummeret på en bil som er førstegangsregistrert i Harstad. I Narvik er dette å betrakte som en heft/mangel på et kjøretøy. En brukt YZ-bil er vanskeligere å få solgt i Narvik enn en tilsvarende med YN-nummer. En kjøper i Narvik risikerer for all ettertid å bli beskyldt for å være en «harstadværing», men det finnes faktisk eksempler på at en og annen narviking har latt seg lure til å kjøpe YZ-bil…

Bruktbilselgere i Harstad har faktisk fått spørsmål fra narvikinger på tur i feil by om det har vært mulig å omregistrere fra YZ til YN…

YZ-biler i Narvik ender stort sett som delebiler, selv om de ikke har tekniske mangler.

• Ørt’n, tallord som angir et stort antall. «Det va ørt’n bila på Torve!»

• Ørtogfjørti, tallord som beskriver et ekstremt høyt antall. «Æ vet ikke kor mange det var, men det va sinnssykt mange – ørtogfjørti!»

• Ånse, åndssvak person. Kan også brukes forkortet, da som adjektiv: «Er’u helt åns, eller?»

Teksten er hentet fra bøkene «Schnakkes» og «Samme».

Send inn tekst og bilder «

Del tekst og bilder fra din kulturopplevelse med oss, eller send forhåndsstoff til redaksjonen

Artikkeltags