Dialekt del 10: Uttalen, verb og kneipbrødene fra gamle Somco

EN KAR som hadde handlet fisk, fikk seg en overraskelse da han åpnet fryser’n hjemme...

EN KAR som hadde handlet fisk, fikk seg en overraskelse da han åpnet fryser’n hjemme... Foto:

Lørdag 5. november 1988 ble kneippbrød solgt for 95 øre pr stk på REMA 1000 i Snorres gate. Bakgrunnen var at det var nøyaktig ett år siden supermarkedet Somco var blitt innlemmet i dagligvarekjeden.

DEL

Dette var Narviks første Rema-butikk og et slikt fremstøt var helt nytt i byen.

Over en helsides annonse i Fremover denne dagen ble ferske «Rema-kneipp» markedsført som en «takk for tilliten» til kundene. Akkurat dette billigsalget var kun denne ene dagen.

Det ble ville tilstander. Butikken ble stormet av nærmest febrilske og etter hvert aggressive frømat-kunder. Brødprisene trakk i all hovedsak til seg fruer som så sitt snitt til å spare noen kroner og fylle fryser'n hjemme.

Mannfolk holdt seg stort sett klokelig unna. For mellom hunnkjønnene oppsto det faktisk håndgemeng. Da en godt voksen dame med permanentblått hår hadde blitt dyttet på rygg ned i en frysedisk etter et basketak om det foreløpig siste billigbrødet i stativet, utbasunerte hun til gjerningskvinnen:

– Ditt førrbanna hæspetre!
– Samme! kom det giftig tilbake fra rivalinnen. Hun sto triumferende og holdt det nyerobrede kneippbrødet tett inntil livet.

Kjøpmann Bernt Sommerseth humrer godt av alt det som skjedde.

– Vi solgte over 5.000 brød den dagen. Vi fikk jevnt og trutt nye forsyninger fra Dampbakeriet. Det gikk brødbiler i skytteltrafikk mellom bakeriet og butikken til langt utpå ettermiddagen, forteller han.

I utgangspunktet var det meningen at hver kunde skulle få handle maksimalt ti brød, men betjeningen måtte fort innse at det var umulig å holde styr på de elleville kjøperne. Det ble frislepp og nærmest kaos.

– Enkelte gikk i rute mellom butikken og fryser'n hjemme. Jeg hørte om en kar som rett etter jobb, hadde vært nede ved sjøen og kjøpt fesk. Da han kom hjem og åpnet lokket på fryseboksen, var den helt smekkfull av kneippbrød, forteller Bernt Sommerseth.

Man kan spekulere i hvilke mekanismer som gjør at folk oppfører seg slik for å spare noen ganske få kroner. For det har skjedd flere ganger.

Da Coop Mega i Amfisenteret hadde såkalt timesalg i forbindelse med nattåpent, ble også i dette tilfellet en godt voksen dame observert med en hel handlevogn stappet med billige bananer. Trolig var de gule fruktene begynt å bli kullsvarte før hun kom hjem. Og hun hadde hamstret nok til å banan-fø samtlige deltakere om «Julius» skulle finne på å flytte slektstreffet sitt fra Kristiansand til Narvik.

Uttalen

Det er langt fra bare det nasale som preger Narvik-dialekten.


• Avkortning av verb
, verb i nåtid blir gjerne avkortet.

I Narvik heter det ikke; «det brenner» – det heter; «det brenn». Bodøværingene har tilsvarende avkortning av verb i infinitiv, «vi ska’ ut å spis». Narvikingene sier fullt ut; «vi ska’ ut å spise», men i nåtid blir det likevel avkortning; «nu spis vi».

• Avkorting av adjektiv, ofte blir bare forstavelsen med.

En som er kanonfull; «Han va kanon!»

Noe som er kanonbra; «Helt kanon!».

Noe som er kjempebra; «Kjempe!»

Kjempe kan for øvrig også være en storvokst person – for eksempel en velfødd kraftkar fra Beisfjord som er glad i å slåss.

• E blir til æ, gjelder ikke alle e’ene. Det heter f.eks «E-verket» – ikke «Æ-verket». Derimot heter det «ægg, mælk, ælg, ækte…»

Ordet tre kan både være en buske og et antall. Som buskvekst uttales ordet «træ», men som tallord er det «tre».

I forfinede frue-kretser eksisterer overhodet ikke bokstaven æ – den er erstattet av e ­– der er det «eresord, erklering, skolelerer» og så videre.

Disse fruene prater dessuten så pent at det grenser til riksmål. Når de presenterer seg selv, så bruker de aldri sitt eget fornavn. Derimot bruker de den stolte yrkestittelen til ektemannen – for eksempel «Fru Tannlege Michaelsen».

Disse fine fruene synes imidlertid å være en utdøende rase i Narvik.

• Lange vokaler, egentlig en ekstremitet som dyrkes av alle som skal gjøre narr av narvikingen, likevel – det er noe sannhet i det: «Det vaaa heeelt kriiiiiise!»

• De erke-spesielle lydene, a’er og n’er får i Narvik-dialekten i enkelte ord en helt karakteristisk lyd.

Den første vokallyden i ordet barnehagen illustrerer det godt – det er den samme lyden som kommer frem i panna, laine og så videre. Denne n-lyden er blitt beskrevet som en gane-n. Mens nordmenn flest kjører tunga mot fortennene for å uttale n-lyden, går tunga opp mot ganen i Narvik for samme bokstav.

• S bli til sch, spøkefullt kan det nok sies at samtlige s’er i Narvik-dialekten blir til sch i de tilfellene der det går mot sene og fuktige nattetimer…

Men sch-lyder fremtrer også i andre nøkterne sammenhenger – «Vi schpelle fottball!» og «Schtilig!!!»

S blir gjerne til sch når lyden etterfølges av en konsonant. Ingen sier schykkel, men mange sier schne, schnais’n og så videre.

• Trykk på feil stavelse, på Jaklamyra er det en sti som heter Galápagos. I Narvik uttales ordet GalllapAAAaaaagos.

Amfi, et av Narviks kjøpesentre som ofte uttales feil, Det riktige er AmfIIIiii med trykk på siste vokal, men enkelte trår til med kraftig trykk på konsonanten m etterfulgt av en avstumpet f og i; AMMMfi.

SaLLllamiii er den narvikske uttalen av det relativt vanlige pålegget – som offisielt skal uttales salAAAaaaaami. Hva som egentlig høres mest teit ut, kan diskuteres.

Verbene


• Base
, et vinterlig ord som brukes og har vært brukt av barn i Narvik. Å base handler om å gni kald snø inn i håret til en stakkar som som oftest må gi tapt for overmakta. «Kom igjænn! Vi base hann!»

Base kan også være et samlingssted eller et sted der beslutninger tas – for eksempel et militært hovedkvarter eller et religiøst sete.

• Bi, stum l. I dette tilfellet i ordet bli. «Bi nu her!» Fortid; bidd.

• Blæsje, tullprat – gjerne fra en som tror han er noe. «Han sto nu dær å blæsja på sitt vante vis…»

• Brife, betyr egentlig orientere, sammenfatte eller instruere. I Narvik betyr å brife rett og slett å skryte, imponere eller vise seg fram. «Steike kor du brife me alt det du kann!»

• Dalle, drive med formålsløst tull. «Ka du dalle me?»

• Drådle, drøfte, gå i gjennom. «Æ ska’ drådle litt me han».

• Drångle, søle ut. «Han drångla en masse på vei hit med vannet».

• Døgne, å gå rundt uten å sove om natta. «Å døgne» brukes av yngre narvikinger, kanskje spesielt russen…

• Fikse, synonymt med å klare. «Æ fikse det, helt klart!»

• Finte, i utgangspunktet et ord som har med sport å gjøre, enten fekting eller fotball. Det handler om å gjøre en villedende bevegelse. I Narvik handler det også om å lure, trikse eller tilstrebe å få til noe. «Æ va så syyyk at æ måtte finte mæ gjænna arbeidsdagen!»

• Gidd, sammentrekning av gidde i betydningen orke. «Æ gidd ikke det hær!»

• Glæmme, brukes mye i en sammenheng som har lite med hukommelse å gjøre, kanskje mer i betydningen se bort fra, avskrive eller utelate. «Du kan bare glæmme å få tellbake de filman ætte den oppførsel’n du hadde…»

• Hefte, bry seg. Uttrykket er vel opprinnelig å hefte seg opp i noe, men i Narvik brukes det noe annerledes. «Det hæfte mæ’ke en kallori at bilen va dyr!»

• Hepse, løfte eller bryte. Brukes for eksempel om en som gir en annen rundjuling: «Han hepsa rundt med han stakkar’n som om han va ei kokt kåpptue!»

Eller; «Han måtte hepse opp dongeri-boksa».

• Ist, ord synonymt med å orke. «Æ ist ikke å gjøre det».

• Kebbe, stjele, på sjofelt vis tilegne seg noe man ikke eier.

• Kibbe, samme som over.

• Kjiiike, betyr beskue eller se.

• Kikke, uttales ikke kjikke, men derimot rett fram – kikke.
Betyr «å sette fingeren på noe».

«Det eneste æ kikka på, va at det ikke…»

• Kjimse, litt svakere variant enn å kødde, graden av tull er noe lavere. «Du må’ke kjimse me mæ!»

Brukes også som substantiv, en kjims. «Æ dro en kjims mot han!»

• Kuke, et kjønnsorganrelatert verb som betyr å ødelegge, mislykkes, feile og så videre. «Et kukstøkke» er trolig i hele Nord-Norge en betegnelse for noe som var dumt gjort. Å forenkle det og bruke det som verb, er neppe unikt for Narvik – men ordet glir godt inn i dialekten her. «De førrbanna idiotan kuka det tell!»

• Lode, ord som beskriver tilsynelatende formålsløs kjøring med bil opp og ned Gate 1 på kveldstid, ofte unggutter med et kjøretøy som i praksis er et rullende stereoanlegg med svartlakkerte blinklysglass og delvis avsaget eksosanlegg. Disse ungguttene bruker det de har igjen av penger til drivstoff. «Å lode» er synonymt med «å råne». Dette er noe mange har vært igjennom – og har sterke minner fra.

• Preppe, uttrykk fra alpinmiljøet. En forenkling av verbet å preparere. «E’ bakken preppa?» De mest ekstreme bruker for øvrig a-ending på bakken; «E’ bakka preppa?»

• Rips, så vidt kjønnsmodne småjenter som er villige til å ete knust glass for å få lov til å sitte på i bilene til loderne på Torvet. Er de ekstra små, er det snakk om smårips.

Rips kan også være bær på busker som lokker elg ned i tettbebyggelsen. Kan brukes til saft, syltetøy eller gelé.

• Sir, nåtid av verbet å si; sier. «Æ sir det bare en gang; det må være…» Ordet kan også bety engelsk hederstittel, uttales da «sØøør».

• Sile, ake, aktivitet på snø for barn.

Sile kan også bety å sikte – for eksempel sand – for å skille de små kornene fra de større. Eller fraskille fast stoff fra en væske med bruk av en sil. Noe som renner i en tett strøm, det siler. Regnet silte ned…

• Silebrett, akebrett. En bodøværing vil trolig ikke fatte hva dette er slags brett om han ikke har fått det forklart av en narviking…

• Sjingle, sjangle­ det vil si gå ustøtt og vakle på grunn av beruselse.

• Sjårre, lage uintelligent støy som plager andre mennesker i nærheten.

• Skrålle, en ansamling av kvinnfolk som har det morsomt sammen, de skråller om de støyer så mye at det plager mannfolk. «Det va så mye skrålling under symøte, at æ måtte gi opp å få me mæ fotballkampen!»

Skrålle med to l’er betyr mer støy enn bare skråle.

• Slire, betyr objekt i bevegelse som skrenser og til dels skifter retning. Da en ung journalist gjorde sin entré i Fremover-redaksjonen for en del år siden, fikk hun følgende spørsmål fra daværende sportshøvding: «Kan du lægg inn ei brems når du sklir forbi kontore mitt og slire innom, ætte møte?». Hun skjønte ikke hva han mente før hun fikk det behørig forklart av noen av de innfødte narvikingene.

Slire kan også bety futteral for kniv, sverd eller sabel.

• Spelle, spille – en slags blanding av nynorsk og bokmål. «Ska’ vi schpelle fotball?»

• Suble, drikke. Et verb som ofte brukes med negativt fortegn, gjerne av fruer som vil herse, og synes mennene deres er vel glade i en tår – eller tolv. «Slutt me den dær sublinga!»

• Sulle, gå rundt og ikke gjøre noe, regelrett drive dank. «Sullik» er utledet av dette.

• Sæme, somle og bruke lang tid. «Ka e det du sæme me?» Ikke unikt for Narvik, men mye brukt.

• Tilte, gå fra konseptene – beskriver en psykisk reaksjon forårsaket av noe. «Æ tilta helt da æ så hann!»

Kan også bety vippe opp eller ned, enten TV-skjerm med veggfeste eller påhengsmotor på akterspeil på båt.

• Årge, ord som beskriver akseptert tyveri fra egen arbeidsgiver, var veldig vanlig tidligere på de store og rike arbeidsplassene i byen. Mange årget seg diverse goder for personlig vinnings skyld – f.eks verktøy og materialer for å bygge hytter, garasjer etc.

En historie forteller at en arbeider på en av Narviks virkelig store arbeidsplasser ba om å få låne 50 sekker sement. Selvfølgelig, det var ikke noe problem. Låntakeren tok med seg 100 sekker hjem fordi ingen hadde full kontroll. I ettertid passet han på under påsyn å levere tilbake de 50 sekkene han ikke brukte.

Uttrykket kan også bety å stresse og jage seg selv opp. «Ka e det du årge med?»

Teksten er hentet fra bøkene «Schnakkes» og «Samme».

Send inn tekst og bilder «

Del tekst og bilder fra din kulturopplevelse med oss, eller send forhåndsstoff til redaksjonen

Artikkeltags