Dialekt del 4: Slik lærte Tor Hamnes danskene Narvik-dialekt

LÆRTE DANSKE hotell-folk ekte Narvik-dialekt i København! Hvem andre enn Tor Hamnes?

LÆRTE DANSKE hotell-folk ekte Narvik-dialekt i København! Hvem andre enn Tor Hamnes? Foto:

Tor Hamnes, utflyttet narviking i Oslo, har ikke bodd i hjembyen på over 50 år, men snakker fortsatt Narvik-dialekt. Flytende.

DEL

– Klart! Det er fordi dialekten er verdt å ta vare på, sier han, men han innrømmer at han har registrert at Narvik-dialekten synes å bli utvasket, selv om han en gang trodde at den var så sterk at den skulle stå på egne bein.

Les også: Dialekt del 1: E'du ifærd me å glæmme Narvik-dialækt’n?

– Enkelte har begynt å bli slepphendte med særpreget. De har begynt å snakke mer skriftlig. Det kan ha mange forklaringer. Når Narvik vokser, så forsvinner forskjellene. Før omtalte Tromsø-folk de i Tromsdalen som «bonan», men etter at brua kom, ble det visket ut. Før var det utenkelig å bo i Håkvik og jobbe i byen. Det har endret seg i takt med at bygrensene har blitt flyttet og derfor vannes nok også dialekten mer ut. Men de som opplevde 1960-tallet, de er jo i full vigør fortsatt, og bidrar til å holde dialekten i hevd, mener Tor Hamnes og tilføyer at det egentlig er to nivå på Narvik-dialekten – «funksjonærspråket» og hvordan alle de andre prater.

Når de som har tatt utdannelse, kommer tilbake etter flere års studier, preges de av å ha bodd i en annen by samtidig som de har brukt tiden på litteratur.

– De forstår fortsatt Narvik-dialekten, men de bruker den ikke. De er blitt normalisert. Å være Narvik-gut passer jo ikke i alle sammenhenger. I dag er det de som i all hovedsak bruker språket muntlig, som bærer Narvik-dialekten videre, påpeker han.

Sjekk klipp med Tor Hamnes i fri dressur i TV-serien Rorbua:

Les også: Dialekt del 2: Narvik er ingen lett by å skjenke i ...

Nektet å lære dansk

Da Tor Hamnes var toppsjef for SAS-hotellet i København, vil historien ha det til at danskene måtte bite i det sure eplet. De ble nødt til å lære seg Narvik-dialekt etter at det hadde vært tilløp til språkproblemer.

– De kom til meg og skulle ha meg til å lære dansk. «Æ sa te dem at koffør ska’ Æ lære mæ et nytt språk; det e jo Æ som e toppsjæfen hær!»

Og dermed ble det sånn.

– De lærte flere nordnorske uttrykk. «Det hær e’ke nå bæsj», lærte de å si, når de skulle prate om noe bra.

Tor Hamnes har markedsført både Narvik og den tilhørende dialekten ved flere visitter i NRK-serien «Du skal høre mye…» Det har gjort ham nasjonalt kjent som en eminent og morsom historieforteller.

– At jeg er oppvokst i Narvik, har utvilsomt bidratt til forteller-evnen. Narvik-dialekten har et fargerikt språk og den gode historien interesserer her. Når det er større selskap sørpå, kan man se folk stå i små grupper og prate akkurat som overalt ellers.

Om de hører noe fliring fra en annen del av lokalet, så registrerer de det – og prater videre om sitt. I Narvik kan det komme høylytte latterbrøl fra et hjørne etter at noen har servert en god historie. Og da kommer gjerne alle i hele lokalet løpende: «Ka va’ det han sa? Ka sa han?» Fliring er i større grad en del av samholdet. Det er et sug etter humor i Narvik, analyserer Tor Hamnes og klarer ikke dy seg. Han bare simpelthen må dra en historie fra Grandkjelleren – om en kar som skulle be opp en dame til dans.

– I Narvik heter det nødvendigvis ikke «be opp». Han spurte; «Kan æ engasjere dæ te’ dans?» Og så la han til; «Førræst’n – e du gift eller har du frittgående høne…?»

– Om noen hører eller finner på artige ord og uttrykk, så tas de straks i bruk i Narvik. Det er nok mange oppfinnere her, men morsomme ord og uttrykk utenfra blir raskt adoptert. Det er artig å være artig i Narvik, legger han til.

Tor Hamnes mener den erketypiske utøveren av Narvik-dialekten har en godt utviklet sidemuskulatur i ansiktet.

– Det er helt klart et muskulært fenomen. Han skal liksom prate ut på siden av munnen, de mest ekstreme, de prater nesten ut av det ene øret, fortsetter han.

Les også: Dialekt del 3: De trafikale skjellsordene

Livredd for å drite seg ut

Narvik hadde horer som vanket i havnemiljøet. De ble kalt båthorer. Ikke akkurat noen hederstittel, men kvinnfolk fra distriktet risikerte å bli omtalt som «sjarkhorer». Det var en klar nedgradering i forhold til «søstrene» i Narvik.  På samme måten kunne en kar fra Lofoten bli tiltalt som en «slo’hau» – en haug med fiskeslog.

– Det handler om å overdrive og prate i bilder. Nesten ingen var jo i utgangspunktet fra Narvik da byen ble til. Nesten alle kom jo utenfra og da handlet det om å utvikle en identitet i ei hællvettes fart. Samtidig ble det viktig å riste av seg det «bonske» – det kan nok være mye av forklaringen på nedrakkingen av distriktene, mener Tor Hamnes.

Narvikingen er livredd for å drite seg ut. Det har gjort ham replikksterk. Det skal mye til for å målbinde en ekte narviking.

– Han har et enormt forsvarsverk mot å være underlegen. Om han skulle tape en verbal duell, vil det være mye verre enn om han skulle få fysisk juling. En blodnese kan jo være litt småtøft. Men det beste er å sette sjakk-matt med en god replikk, sier Tor Hamnes.

Klarte ikke å legge om

Advokat og tidligere bryter Are Johnsen i Narvik snakker ikke Narvik-dialekt.

– Det kommer av at jeg er oppvokst i Oslo, jeg kom hit først som 16-åring. Men jeg skulle gjerne ha pratet som andre narvikinger, for det er en kjempefin dialekt. Den er veldig godt likt andre steder i Norge, forteller han, og legger til.

– Jeg hadde lyst å legge om dialekten da jeg kom til byen. Jeg prøvde, men klarte det ikke. Jeg la fort merke til æ, dæ og mæ – og alle de svenske ordene, men når jeg prøvde meg, så overdrev jeg altfor mye. Det ble fæsk i stedet for fesk, så jeg ga opp.

Men da Are Johnsen pratet med sine venner i hovedstaden, fikk han likevel straks høre at han pratet «kav nordlending».

– Men i Narvik fikk jeg samtidig høre at jeg var søring. Jeg skjønte ingenting. Så egentlig har jeg vel blitt dialektløs, fortsetter advokaten og røper at han kom til Narvik samtidig med Bengt Larsen som er fra Tønsberg.

– Han klarte å legge om dialekten. Han va helt konge, erklærer Are Johnsen, som nå har slått seg til ro med at barna og kona hans behersker ekte Narvik-dialekt.

Teksten er hentet fra bøkene «Schnakkes» og «Samme».

Send inn tekst og bilder «

Del tekst og bilder fra din kulturopplevelse med oss, eller send forhåndsstoff til redaksjonen

Artikkeltags