Fra søppel til ressurs

SER FREMOVER: Geir-Ketil Hansen og Vegard Lind-Jæger (t.h.) vil ha ei fremtid der matavfallet blir omgjort til miljøvennlig drivstoff – for søppelbiler og for kollektivtrafikk. HRS er positiv til innspillet, og forteller at det er noe som har vært diskutert en stund. Foto: Fritz Hansen

SER FREMOVER: Geir-Ketil Hansen og Vegard Lind-Jæger (t.h.) vil ha ei fremtid der matavfallet blir omgjort til miljøvennlig drivstoff – for søppelbiler og for kollektivtrafikk. HRS er positiv til innspillet, og forteller at det er noe som har vært diskutert en stund. Foto: Fritz Hansen Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev:SV har den siste tiden sett på mulighetene for å få etablert et biogassanlegg i Ofoten. I en mulighetsstudie fra Høgskolen i Narvik i 2014, signert Elisabeth Román, fremkommer det at et slikt anlegg i nordre Nordland ikke bare er mulig, men vil ha svært store klimagevinster.

Dagens ordning hvor matavfallet enten sendes til Kiruna med bil(!) for å brennes, eller til Bodø for å komposteres er ikke bare lite fremoverlent, det er klimamessig uforsvarlig. For å lykkes med et biogassanlegg som skal levere en forutsigbar og regelmessig mengde biogass er det imidlertid en forutsetning at renovasjonsselskapene samarbeider.

Hvert enkelt selskap får inn for lite matavfall til å forsyne et biogassanlegg, men med et samarbeid, og eventuelt utveksling av ulike typer avfall, vil vi lykkes. Ved siden av å være gunstig for klimaet vil et biogassanlegg lagt til Ofoten, med Nord-Norges ingeniørfakultet i samme region, kunne bidra til spennende utvikling og innovasjon innenfor fagområdet. Vi snakker mye om å nyttiggjøre oss av universitetet i Narvik. Dette er en konkret mulighet til å få frem virkelige synergier.

Et biogassanlegg i Ofoten vil også resultere sårt tiltrengte nye arbeidsplasser. Hvis en ser til andre norske biogassanlegg i liknende skala vil det også bidra til renovasjonsselskapets bunnlinje. Det mest nærliggende og miljøvennlige alternativet for å få tak i tilstrekkelig matavfall er Kiruna kommune. Med det nye sidesporet på Djupvik ligger alt til rette for å benytte Ofotbanen/Malmbanan til grønn transport av avfall. Når biogassanlegget først er oppe og går er det forholdsvis greit å utvide med nye fraksjoner av våtorganisk avfall.

Andre steder brukes alt fra avfall fra smoltanlegg, slakteriavfall og kloakkslam til avfall fra landbruket til å produsere biogass. Etter at biogassen er tatt ut gjenstår det en biorest. På anlegget i Lillehammer brukes bioresten til å produsere tonnevis av «torv» til hyttetak, mens det andre steder selges som gjødsel.

Mulighetene for innovasjon er mange. Reduksjon av klimagassutslipp er et nasjonalt ansvar, men det er i kommunene utslippene må reduseres. Produksjon av biogass fra matavfallet er et effektivt bidrag til en grønnere fremtid.

Artikkeltags