Kommer hederen snart?

Ulf Eirik Torgersen er spent på hvilke konklusjoner forskergruppen lander på.

Ulf Eirik Torgersen er spent på hvilke konklusjoner forskergruppen lander på.

Artikkelen er over 3 år gammel

Mer enn hundre utlendinger har fått Krigskorset for kampene ved Narvik under andre verdenskrig. Men kun en håndfull nordmenn.

DEL

Krigskorset er Norges høyeste utmerkelse, og tildeles ifølge statuttene personer som under krig på særlig fremragende måte har utmerket seg, blant annet ved personlig tapperhet.

Krigskorset kan tildeles både sivile og militære.

Etter andre verdenskrig er i alt 147 nordmenn tildelt Krigskorset.

Flere hundre oversett

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet gjennomfører nå en forskergruppe en gjennomgang for så se på muligheten til å dele ytterligere krigskors.

Avdelingsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret med Krigsmuseum, er spent på hva gruppen lander på.

Torgersen mener det er et svært høyt antall åpenbart kvalifiserte mottakere som ble oversett da Krigskorset tilknyttet 2. verdenskrig ble tildelt i perioden 1941 til 1949.

– Det er nok snakk om flere hundre, bare knyttet til det som skjedde i Narvik, Ofoten, Lofoten og Vesterålen.

– I tillegg kan vi se til Finnmark, til Vestlandet og til flere andre steder i hele landet, sier Torgersen.

Forskergruppen fikk da den ble etablert, fem år på seg på å gi råd om hvem som var kvalifisert til utmerkelsen. Planen er at gruppen til neste år skal komme med sin konklusjon.

Krigsmuseet i Narvik er blant de kildene gruppen bruker for å samle informasjon.

Oversett gruppe

Torgersen hadde mye på hjertet da han ga sine innspill til gruppen forholdsvis tidlig i prosjektet.

– Det er spesielt en gruppe som har blitt alt for oversett, til tross for den formidable innsatsen da ga, og det er skøyte-folket. En armada av flere hundre små fartøyer og sjøfolk som risikerte både represalier og liv, langt ut over det man kunne forvente, sier Torgersen.

– Vi må huske at dette ikke var soldater. Dette var sivile gutter og menn som ikke var trent for innsatsen, og som jobbet uten den beskyttelsen som internasjonal rett gir soldater.

Patrick Dalzel-Job, blant annet kjent som rollefiguren til Ian Flemings James Bond, rekrutterte ikke mindre enn rundt 450 skøyter som blant annet ble benyttet til å evakuere og redde livet til rundt 4,500 sivile fra Narvik.

– Disse skøytene fra Ofoten, Vesterålen og Lofoten representerer rundt 1.000 mann som under krigshandlingene ble benyttet til å frakte soldater og forsyninger.

– Deretter i illegal virksomhet under den tyske okkupasjonen der de fraktet meldinger, etterretning og personell.

– Ved å hedre de 450 kapteinene på skøytene med Krigskorset, vil man derigjennom hedre de 1.000 sjøfolkene, sier Torgersen.

5.500 deltok

Han mener det samme prinsippet kan og må gjelde for dem som kjempet på Narvikfronten.

– Vi kan telle rundt 5.500 befal og soldater som deltok i det som var de hardeste kamphandlingene som skjedde i Norge under krigen.

– Vi kan vel telle seks-sju krigskors som er delt ut til nordmenn, og som kan knyttes til kampene ved Narvik.

– Til sammenlikning kan vi notere at ikke mindre enn 122 franske, britiske og polske stridende har fått den samme utmerkelsen. Her kan nok de fleste knyttes til Narvik, sier Torgersen.

Ifølge Torgersen er det i dag en helt umulig oppgave å identifisere alle enkeltpersoner og -handlinger som kvalifiserer til Krigskorset.

– En soldat er en soldat, og skal stå for visse standarder, så man må spørre om hva som er ekstraordinært?

– Det man kan gjøre er å identifisere avdelinger og ledere for disse. Ved å hedre disse, vil man også hedre soldatene, sier Torgersen.

Torgersen håper de konklusjonene forskergruppen kommer med, treffer.

– De har ingen enkel jobb, men jeg håper de klarer å identifisere de viktigste av de åpenbart svært mange som fortjener denne utmerkelsen, sier han.

Mener kapteinene fortjener krigskorset

Ivan Harry Vanje synes det er en god idé å gi skøytekapteinene krigskorset.

Vanje er en av få krigsveteraner som fremdeles lever. Han ble ikke selv evakuert fra Narvik av skøytene, men husker et oppdrag der han og noen soldater fra fremmedlegionen ble fraktet til kraftstasjonen på Trældal.

– Vi fikk i oppdrag å sjekke om det var tyske soldater ved kraftstasjonen, og gikk helt til Sirkelvann, minnes Vanje.

Han ble etterpå fraktet med skøyta til Bjerkvik, mens soldatene fra fremmedlegionen ble igjen i fjellene.

– De var tøff som gikk innover med oss. Mange av skøytene var aktiv med å frakte både soldater og evakuere lokalbefolkningen fra Narvik, sier Vanje.

Han forteller at flyene bombet mål hele tiden, og mener fiskeskøytene tok en sjanse da de evakuerte lokalbefolkningen.

– De var tøffe karer. De kom direkte fra fiske og havnet midt i ildhavet, sier han.

Han tror også mange andre fortjener krigskorset, og mener det ikke er for sent. Han tror det vil være fint for etterkommerne at besteforeldrene får krigskorset.

Artikkeltags