To millioner rognkorn i Skjoma truet av mangel på vann og streng kulde

Av

Den registrerte minstevannføringa i Skjoma er i disse iskalde februardagene målt til ubetydelige 80 liter vann pr. sekund.

DEL

Leserbrev: Før den hardhendte utbygginga av Skjoma for vel 50 år siden, lå minstevannføringa vinterstid på ca 1500 liter vann pr.sekund.

80 liter vann i sekundet i det som en gang var en av Norges beste lakseelver! Det er skremmende lite. Og det er nettopp dette lave vannføringsnivået som er katastrofalt for den en gang så robuste laksestammen i Skjoma. Når det er så lite vann i elva og temperaturen kryper ned til minus 20 grader, da har de framtidige laksegenerasjonene svært marginale oppvekstvilkår.

Ved streng kulde og lav vannføring, presses elvevannet ofte opp på isen. Dermed blir det enda mindre av det livgivende og oksygenrike vannet som skal nære rogna i gytegropene. Under slike forhold er det ganske enkelt ikke liv laga for rogna. Gytegropene blir tørrlagte og rogna blir ødelagt. Den kort og godt dypfryses og går til grunne. Ingen vet hvor mange av de ca 2 millioner rognkorn som i flg. ekspertene skal finnes i Skjoma overlever vintreren. Det er all grunn til å frykte at mangel på vann og langvarig kulde gir svært dårlige odds for å overleve. Skjoma som bærekraftig lakseelv er kort sagt truet.

Hva er så løsningen på denne massedøden som hver dag utspiller seg i Skjoma?

Svaret er såre enkelt: minstevannføring, - særlig i høst- og vintermånedene.

Elvegård grunneierlag er enstemmig i kravet om at minstevannføring i Skjoma er nødvendig hvis vi i det hele tatt skal kunne ha håp om en bærekraftig stamme av laks og ørret i vassdraget. Grunneierlaget har dessverre i fire år måtte stenge Skjoma helt for all fiske på grunn av svært nedslående resultat i gytefisktellingen for både laks og ørret. Bare økt vannføring kan gjenåpne elva på permanent basis. Vi fortjener alle at kronjuvelen Skjoma igjen finner sin rettmessige plass i diademetet av naturkvaliteter i vakre og storslåtte Skjomen.

Statkraft viser til at det gjennom flere år er gjennomført forskjellige fysiske tiltak i vassdraget, - bl.a ved å bygge laksetrapper i Lille og Store fall for å utvide oppvekstområdet. Det er imidlertid entydig dokumentert at Skjoma på høsten og vinteren har så lite vann at et stort antall gytegroper blir tørrlagte. Ved å la fisken vandre lengre opp i vassdraget vil et enda større antall gytegroper kunne bli tørrlagte og enda mere rogn vil bli ødelagt. Den logiske rekkefølgen er mao først vann og deretter laksetrapper og evt. andre tiltak.

Elvegård grunneierlag har i alle år lagt ned et stort arbeid for å legge forholdene godt til rette for allmenheten når det gjelder rekreasjon både i og rundt vassdraget. Grunneierlaget ønsker svært gjerne å videreføre dette viktige arbeidet til glede for oss alle. For å lykkes med denne innsatsen, må vi ha mere vann i elva. Å rehabilitere Skjoma som levende og livskraftig naturkvalitet vil også være helt i tråd med kommuneplanens arealdel for 2017 - 2028. For vel ett år siden, - den 2. februar 2017 vedtok bystyret i Narvik Kommuneplanens arealdel 2017- 2028. Kommuneplanens del om næringsutvikling uttaler flg: ...... Kommunens satsningsområder skal være innenfor kommunikasjon, logistikk, teknologi og turisme. Dette vedtaket forplikter!

Skjoma var før utbygginga et stort aktivum for turismen i Narvik kommune, - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Skjoma kan igjen bli et slikt aktivum dersom elva får tilbake en bærekraftig stamme av laks og ørret. Dette kan bare skje dersom vilkårsrevisjonen gir utbygger pålegg om minstevannføring.

Uten minstevannføring som sikrer en bærekraftig stamme av laks og ørret, vil Elvegård grunneierlag dessvere kunne måtte se seg tvunget til å videreføre fiskeforbudet. Det vil beklageligvis kunne resultere i at Skjoma etterhvert vil bli uinteressant som lakseelv og turistmagnet. Det vil utvilsomt ikke bidra til å fremme denne del av turismen som den vedtatte kommuneplanen har som satsningsområde.

Skjoma fortjener den samme positive oppmerksomhet og store innvesteringsvilje som blir Narvikfjellet til del. Begge naturkvalitetene utfyller hverandre og vil kunne gi turismen som satsningsområde i Narvik kommune et betydelig løft. Minstevannføring vil gi livskraften tilbake til Skjoma. Det kan vise seg å bli en betydelig lønnsom innvestering, - sett i et helhetlig perspektiv.

Artikkeltags