«Skal du flytte til Narvik?! Hvorfor det?» var en gjenganger blant venner og bekjente

Silja Björklund Einarsdóttir.

Silja Björklund Einarsdóttir. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SkråblikkÅ rykke opp livet med rota og flytte til et nytt sted kan ofte være litt skummelt. Enda litt skumlere er det når du ikke engang har satt fot på ditt nye hjemsted før den dagen du flytter dit. Likevel går det stort sett bra, iallfall i mitt tilfelle. Å flytte til Narvik for en sommer, var et øyeblikks innfall som plutselig ble til virkelighet da jeg fikk jobbtilbudet fra Fremover.

«Skal du flytte til Narvik?! Hvorfor det?» var en gjenganger blant venner og bekjente da jeg fortalte at jeg skulle tilbringe sommeren nordpå. De forundrede uttrykkene forsvant ikke nødvendigvis selv om jeg fortalte at det var på grunn av en sommerjobb.

Det føles nemlig som om det eksisterer en slags oppfatning i de sørligere deler av landet at man ikke bare «flytter nordpå». Selv om dette landet egentlig består av langt mer «nord» enn «sør», er det som om de tre nordligste fylkene er avholdt dem som er født der – eller i det minste har en eller annen form for familiær tilknytning.

Hvorfor er det egentlig slik? Er det de lange avstandene som virker avskrekkende, eller er det kanskje de beryktede værforholdene?

Hva enn det er: Det gjør at søringene går glipp av noe ganske spesielt. Ennå har jeg ikke fått utforska denne landsdelen like omfattende som jeg planla, men det har ikke stoppa meg fra å forelske meg litt i Nord-Norge.

Til tross for tett tåke og tett nese de første dagene mine i Narvik, har jeg funnet meg til rette på en måte jeg ikke helt trodde var mulig. I tillegg til å by på en god dose med ruskevær, har byen nemlig også vist seg fram fra sin aller beste side; i strålende solskinn, med speilbilder i fjorden og nyplantede blomster på alle kanter.

Nå, etter seks uker i Narvik er det plutselig helt naturlig for meg å følge engasjert med på Ofotbanen, hva som skjer med Arilds og framdriften i Sørfjord vindmøllepark. Ikke minst har jeg oppdaga det allsidige uttrykket «blir å», og har tatt det i jevnlig bruk. Det trodde jeg aldri skulle skje, men det er utrolig hva som kan skje på såpass kort tid.  

Hvordan du vil lese denne teksten er egentlig helt opp til deg. Men for min del blir den stående som en slags oppfordring om å våge å gjøre noe nytt. Kast deg ut i det, ta sjansen, peis på. Det kan hende du blir å få en skikkelig fin opplevelse.

Artikkeltags