Stortinget bestemte den 15. mai. Men er flertallet av stortingspolitikerne klar over hva de egentlig bestemte? Etter å ha fulgt deler av Stortingets behandling av forslaget om å løfte det samiske folk, som urfolk, inn i Grunnloven, mener jeg at mitt spørsmål er relevant.

Michael Tetzschners (H) prinipielle innvendinger og viktige påpekninger av forslagets konsekvenser, ble totalt ignorert av hans partifelle og forslagsstiller Sven Harberg, i hans forsøk på å begrunne sin påstand om at endringsforslaget er av symbolsk art og at det utover det, ikke får betydning. Harberg står ikke alene. Blant flere ser Cecilie Myrseth (Ap) også konspirasjonsteoretikere i papirene og i salen.

Raskt viste det seg at NSR er helt uenig med de som hevder at endringen er betydningsløse. NSR-leder Beatrice Iren Fløystad smir mens jernet er varmt. Hun slipper katta ut av sekken. På Nordnorsk Debatt den 17. mai gratulerer hun med en «viktig endring i grunnloven». Hun skriver videre: «Staten må sørge for at urfolket får leve og utvikle seg på sine premisser». Slik man kan lese om i Tråante deklarationen 2017 og i Harbergs nordenfjellske partprogram «Mis lea jáhhkku Sápmai, 2021-2025» oversatt fra nordsamisk til norsk: «Vi tror på Sápmi»

Den 15. mai skjerpet Stortinget grunnlaget for tilrettelegging av mer diskriminering på etnisk og avstamningsmessig grunnlag. Den nye §108, artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-169 skaper sammen ny dynamikk i politikkutvikling nordenfjells. Stortingsflertallet kan ikke ha skjønt hva det har skrevet under på.

Når Sametingsrådet bestemmer seg, trenger det bare å be om konsultasjoner, og nu som «urfolk», i lukket rom, fremsette krav om hjelp og mer penger til « å leve og utvikle seg på sine premisser». I tråd med generalsekretær Dagfinn Høybråten i Nordisk Ministerråd i en kronikk i Nordlys den 7. mai 2014 om «Arktisk - En levende region» der han viser til «urfolks rettigheter» og skriver at: «Det er avgjørende (..) at det vises respekt for deres (menneskene som bor i arktisk, min bemerkning) rett til selvbestemmelse og utvikling.»

Folkegrupper som i århundreder har levd i fred, blir satt opp mot hverandre. Oppnås det ikke enighet i forhandlinger mellom folkevalgte og «samiske interesser», legges saken død av statsfovalteren. Med myndighetenes tillatelse nyter noen godt av å få gå mot rødt lys.

I sitt hovedinnlegg i debatten i Stortinget om «det samiske folk, som urfolk» opplyser saksordfører Lubna Boby Jaffery (Ap) at sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og Same-Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen følger debatten fra en av stortingslosjene. Hun er stolt over det og glad for at de er tilstede.

Hvor lurt var nu det av saksordføreren å trekke frem Muotka og Wilhelmsen som sannhetsvitner for samene i Norge? Den absolutte majoriteten av norske statsborgere som iht definisjon av same i sameloven, er ikke å finne i det etniske registeret Sametingets valgmanntall. Det er nu det ene. Og for det andre: Hvilken posisjon har NSR, Same-Sp og Same-Ap, som stortingsflertallet helhjertet støtter, i samiske kjerneområder og i valgkretsene?

Kunnskapene om nettopp dette er mangelfulle i Stortinget. Flertallet av folkevalgte i nasjonalforsamlingen synes ikke å være opplyst om historien til og virkeligheten i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark.» Utviklingen i Sametingets valgmanntall og tall fra siste sametingsvalg er i så henseende illustrerende:

Innmeldte i Sametingets valgmanntall fra Kautokeino og Karasjok utgjorde hele 39 % i 1989. I 2021 var andelen 14%.

Alta ligger i Nordre valgkrets. Muotka og Wilhelmsen bor i Alta. Begge stilte opp i 2021-valget som presidentkandidater for sine partier sammen med Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven som også bor i Alta. Bakken Kåven innkasserte 44,1 % av stemmene i hjembyen, Muotka 23,1% og Wilhelmsen 9,9%.

I Nordre valgkrets fikk Nordkalottfolket nesten dobbelt så mange stemmer som NSR. I nabokommunen Porsanger utklasset Nordkalottfolket, med sine 61% av stemmene, NSR som fikk 12,9% og Same-Ap med 5,9%.

NSRs tap ellers i nord, kompenseres gjennom økt oppslutninger i byer og i Sør Samisk valgkrets med 56,7% og i Sør Norge valgkrets med 35,7 %. 44 % av sametingsrepresentantene bor i byer.

20% av sametingsrepresentantene har dobbeltstemme, som aktiv i kommunepolitikken som fast representant eller vara. I Østre valgkrets sitter 9 av 10 representanter for et av partiene også i kommunestyrer.

Etter urfolksvedtaket ligger det meste til rette for ratifikasjon av Nordisk samekonvensjon. Statssekretær i KDD og reineier N C Porsanger Anti (Same-Sp) har bebudet signering av konvensjonen i 2023. Konvensjonen gjelder alt og alle i kommuner og fylker. Konvensjonen forventes å bli sendt direkte til Stortinget via Sametinget, og ikke hva den burde, ut på offentlig høring. Kan dere kommune- og fylkestingspolitikere finne dere i å ikke bli hørt?

Plutselig – mens jeg følger debatten i Stortinget – dukker tittelen på populære låttekster opp i erindringen: «The winner takes it all» - «First we take Manhatten, then we take Berlin.»