Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stortinget bestemte den 15. mai. Men er flertallet av stortingspolitikerne klar over hva de egentlig bestemte? Etter å ha fulgt deler av Stortingets behandling av forslaget om å løfte det samiske folk, som urfolk, inn i Grunnloven, mener jeg at mitt spørsmål er relevant.
Michael Tetzschners (H) prinipielle innvendinger og viktige påpekninger av forslagets konsekvenser, ble totalt ignorert av hans partifelle og forslagsstiller Sven Harberg, i hans forsøk på å begrunne sin påstand om at endringsforslaget er av symbolsk art og at det utover det, ikke får betydning. Harberg står ikke alene. Blant flere ser Cecilie Myrseth (Ap) også konspirasjonsteoretikere i papirene og i salen.
Raskt viste det seg at NSR er helt uenig med de som hevder at endringen er betydningsløse. NSR-leder Beatrice Iren Fløystad smir mens jernet er varmt. Hun slipper katta ut av sekken. På Nordnorsk Debatt den 17. mai gratulerer hun med en «viktig endring i grunnloven». Hun skriver videre: «Staten må sørge for at urfolket får leve og utvikle seg på sine premisser». Slik man kan lese om i Tråante deklarationen 2017 og i Harbergs nordenfjellske partprogram «Mis lea jáhhkku Sápmai, 2021-2025» oversatt fra nordsamisk til norsk: «Vi tror på Sápmi»
Den 15. mai skjerpet Stortinget grunnlaget for tilrettelegging av mer diskriminering på etnisk og avstamningsmessig grunnlag. Den nye §108, artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-169 skaper sammen ny dynamikk i politikkutvikling nordenfjells. Stortingsflertallet kan ikke ha skjønt hva det har skrevet under på.
Når Sametingsrådet bestemmer seg, trenger det bare å be om konsultasjoner, og nu som «urfolk», i lukket rom, fremsette krav om hjelp og mer penger til « å leve og utvikle seg på sine premisser». I tråd med generalsekretær Dagfinn Høybråten i Nordisk Ministerråd i en kronikk i Nordlys den 7. mai 2014 om «Arktisk - En levende region» der han viser til «urfolks rettigheter» og skriver at: «Det er avgjørende (..) at det vises respekt for deres (menneskene som bor i arktisk, min bemerkning) rett til selvbestemmelse og utvikling.»
Folkegrupper som i århundreder har levd i fred, blir satt opp mot hverandre. Oppnås det ikke enighet i forhandlinger mellom folkevalgte og «samiske interesser», legges saken død av statsfovalteren. Med myndighetenes tillatelse nyter noen godt av å få gå mot rødt lys.
I sitt hovedinnlegg i debatten i Stortinget om «det samiske folk, som urfolk» opplyser saksordfører Lubna Boby Jaffery (Ap) at sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og Same-Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen følger debatten fra en av stortingslosjene. Hun er stolt over det og glad for at de er tilstede.
Hvor lurt var nu det av saksordføreren å trekke frem Muotka og Wilhelmsen som sannhetsvitner for samene i Norge? Den absolutte majoriteten av norske statsborgere som iht definisjon av same i sameloven, er ikke å finne i det etniske registeret Sametingets valgmanntall. Det er nu det ene. Og for det andre: Hvilken posisjon har NSR, Same-Sp og Same-Ap, som stortingsflertallet helhjertet støtter, i samiske kjerneområder og i valgkretsene?
Kunnskapene om nettopp dette er mangelfulle i Stortinget. Flertallet av folkevalgte i nasjonalforsamlingen synes ikke å være opplyst om historien til og virkeligheten i «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark.» Utviklingen i Sametingets valgmanntall og tall fra siste sametingsvalg er i så henseende illustrerende:
Innmeldte i Sametingets valgmanntall fra Kautokeino og Karasjok utgjorde hele 39 % i 1989. I 2021 var andelen 14%.
Alta ligger i Nordre valgkrets. Muotka og Wilhelmsen bor i Alta. Begge stilte opp i 2021-valget som presidentkandidater for sine partier sammen med Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven som også bor i Alta. Bakken Kåven innkasserte 44,1 % av stemmene i hjembyen, Muotka 23,1% og Wilhelmsen 9,9%.
I Nordre valgkrets fikk Nordkalottfolket nesten dobbelt så mange stemmer som NSR. I nabokommunen Porsanger utklasset Nordkalottfolket, med sine 61% av stemmene, NSR som fikk 12,9% og Same-Ap med 5,9%.
NSRs tap ellers i nord, kompenseres gjennom økt oppslutninger i byer og i Sør Samisk valgkrets med 56,7% og i Sør Norge valgkrets med 35,7 %. 44 % av sametingsrepresentantene bor i byer.
20% av sametingsrepresentantene har dobbeltstemme, som aktiv i kommunepolitikken som fast representant eller vara. I Østre valgkrets sitter 9 av 10 representanter for et av partiene også i kommunestyrer.
Etter urfolksvedtaket ligger det meste til rette for ratifikasjon av Nordisk samekonvensjon. Statssekretær i KDD og reineier N C Porsanger Anti (Same-Sp) har bebudet signering av konvensjonen i 2023. Konvensjonen gjelder alt og alle i kommuner og fylker. Konvensjonen forventes å bli sendt direkte til Stortinget via Sametinget, og ikke hva den burde, ut på offentlig høring. Kan dere kommune- og fylkestingspolitikere finne dere i å ikke bli hørt?
Plutselig – mens jeg følger debatten i Stortinget – dukker tittelen på populære låttekster opp i erindringen: «The winner takes it all» - «First we take Manhatten, then we take Berlin.»