Tysfjord har en egen stamme av hummer som skiller seg genetisk fra hummerartene i Norge. I 2014-2015 var det så mye lakselus fra oppdrettsnæringen i Tysfjorden at det ble brukt store mengder lusemidler. Det var ingen som tenkte på Tysfjordhummeren da. Det ble påstått at det var mangelfull kartlegging av hvor bestanden befinner seg, og hvor stor den er. Kunnskap og forskning om påvirkning lakselusmidler har på hummer er økende og peker på skadelige effekter. I 2016 ble det fra Fylkesmannen uttrykt bekymring for effekten av økt bruk av lusemiddel i Tysfjord.

Hummeren har de senere tiår vist en dramatisk nedgang langs hele norskekysten.

Faktadata om hummer viser at man på 1930-tallet fisket cirka 1.000 tonn hummer i Norge.

I 2014-2015 ble det som sagt brukt store mengder lusemiddel for å fjerne lakselus. Men det funket ikke så bra. Næringa har fremdeles luseproblemer. Vil vi risikere ett år til med samme problem og avlusning? Kan Tysfjord-hummeren bli en saga blott? Ved siste undersøkelse i Tysfjord, gjorde de funn av kun to hummer med rogn.

Jeg håper at de tre aktørene i Tysfjorden har litt omtanke til den unike hummerbestanden som befinner seg i Tysfjorden med fjordarmer. Det er faktisk den nordligste bestanden i verden. Å ignorere ansvaret fører til et stort tap av en unik fauna.

I perioden 1990-1994 brukte staten 178 millioner kroner på «Program for utvikling og stimulering av havbeite»(PUSH). Det ble i denne perioden gjort utsettingsforsøk med hummer. Tanken var gjenfangst av individer etter vekstfase i vill tilstand i sjøen. Staten ga da 19 millioner kroner til utredning og kartlegging av muligheter for havbeite i Tysfjord. Tysfjord kommune har i tillegg vedtatt at hummeren er en del av den biologiske mangfoldet i fjordsystemet.

Sommeren 2000 og 2005 ble det gjort omfattende feltundersøkelser i Tysfjord, med over 200 timer med feltarbeid. Hensikten var å kartlegge bunntopografien i Tysfjorden ved hjelp av ekkolodd, for fangst og utsetting til kultivering og havbeite. Så godt som hele fjordsystemet er topografisk kartlagt, ved hjelp av Software Olex. Man har da et digitalt Sjøkart som framstiller havbunnen i 2-3-dimensjonalt. Det ble også gjort tråltrekk med planktonhåv i fjorden, for å finne pelagiske hummerlarver. Metoden er horisontal trekning gjennom vannet mellom 2 til 20 meters dyp en rekke plasser, blant annet i Tømmeråsfjorden.

Tysfjord-hummeren skiller seg ut fra de øvrige bestandene i betydelig grad. Det er signifikant genetiske forskjeller mellom Tysfjord-stammen og hummer fra Folla, bare 142 kilometer kystlinje lengre sør. På 50-60-70 tallet ble det dokumentert at det var cirka 1-2 hummere per teinetrekk i Tysfjorden. Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte på 90-tallet flere hummertokt i Tysfjord. Resultat var relativt oppløftende. Ifølge HIs tellinger står det ikke like dårlig til med hummerbestanden i Tysfjord som i resten av landet. Det finnes hummer i hele Tysfjorden.

Mattilsynet v/Hugo Kalstad påstår at det ikke finnes fangstdokumentasjon om hummeren i Tysfjord.

Litt fakta om hummerens levesett ved formering

Parring finner sted på sensommeren i forbindelse med at hunnen skifter skall. Hunnen oppbevarer mannens sperma i spermateket like bak kjønnsåpningen. Vinteren etter parring bygger hunnen opp innrogn,. Neste sommer gyter hunnen og eggene befruktes i det de passerer spermateket. Eggene bæres så utvendig under abdomen i ytterligere ett år før larvene klekkes i løpet av sommeren. Nesten to år etter parringen. Den nyklekte prelarven blir værende mellom mordyrets pleopoder til den frigjøre seg fra en ytre hinne og slipper seg ut i vannmassene i det første av tre pelagiske larvestadier. Det andre stadiet er skallskifte. Ved stadium fire vil hummerene frigjøre seg, og flyter i vannmassen og driver med strømmen. Før den søker seg mot bunnen for å starte sitt frie liv. Det tar cirka 3-5 uker før den synker mot bunnen, og den ligger da skjult til den blir stor nok til å forsvare seg. De er nattdyr.

Tysfjorden er en terskelfjord med mye understrøm som bærer larvene langt med strømmen, derfor er den spredt i hele fjordsystemet .

Nordlaks v/Inge Berg:

Du greier å bygge båter. Starte opp flere oppdrett med laks, starte opp smoltanlegg. Du klager på at det er ingen plasser å levere oppdrettsslam.

Lag en fabrikk for tørking av slam og lukk oppdrettsanleggene. Næringsstoffer fra lakseoppdrett kan bidra til styrket sirkulær økonomi. Gjør det sjøl.

Oppdrettsslam viser nye rapporter, det kan gi mange interessante forretningsmuligheter. Det kan utvinnes fosfor som kan brukes som gjødsel og så videre. Dette vet du. Så hvis du tenker på Tysfjordhummeren, er det denne veien du må gå.