Gå til sidens hovedinnhold

Norsk basepolitikk ligger fast

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig og tilpasse og forsterke et 70 år langt sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. Norge har derfor inngått en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA. Avtalen åpner for at det opprettes omforente områder på fire norske militærbaser, Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. Områdene kan brukes i felleskap av norske og allierte styrker. Det planlegges ikke med permanent tilstedeværelse av amerikansk personell.

Norge valgte å bli med I NATO allerede fra opprettelsen i 1949. Nøytralitetslinjen før 2. verdenskrig hadde slått feil, kommunismen var på fremmarsj og jernteppet senket seg over Europa. Det var viktig å få allierte for en liten stat med utsatt beliggenhet, som kunne komme i skvis mellom stormaktene. Medlemskapet i NATO og vissheten om at angrep ville utløse et kollektivt forsvar, skulle virke avskrekkende. For å berolige, valgte Norge å innføre noen selvpålagte restriksjoner. Basepolitikken var en viktig del av disse.

Kjernen i norsk basepolitikk slik den ble formulert i 1949, er at det ikke skal være baser for fremmede makters stridskrefter på norsk jord i fredstid. Forutsetningen for at dette forsvarskonseptet skal være forsvarlig, er at Norge i fredstid forbereder for allierte forsterkninger. Dette skiller Norge fra mange andre NATO-land som har utenlandske eide baser på eget territorium.

Norsk basepolitikk er selvpålagte restriksjoner, ingen internasjonal forpliktelse, og ingen avtale med Russland. Hensikten med basepolitikken er å forhindre at Russland (Sovjet) kan få legitim grunn til å frykte at norsk territorium skal brukes som oppmarsjområde mot dem. Vår selvpålagte basepolitikk skal ivareta hensynet til stabilitet i nord samtidig som vi legger til rette for alliert hjelp i krise og krig.

Basepolitikken ligger fast. Vi har ikke allierte baser, og øver knapt i Finnmark eller øst for Hammerfest. Fravær av baser skal kompenseres med alliert trening og nødvendige forberedelser. Basepolitikken er ikke et hinder for forhåndslagring, øving og trening, samt etablering av nødvendig infrastruktur for mottak av allierte forsterkninger.

Russlands økte militære evne og aktivitet utfordrer forsyningslinjene over Atlanteren på en helt ny måte. Varslingstiden er blitt betydelig kortere. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig og tilpasse og forsterke samarbeidet med USA. USA har fremforhandlet tilsvarende avtaler med en rekke europeiske land. Det er bra for Europas kollektive forsvar, og bra for Norge.

Kommentarer til denne saken