Reidun (60) angrepet av havørn

Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Reidun Andersen (60) gikk av kjøretøyet for å skremme havørna av veien. Da startet en kamp på liv og død.

Den 60 år gamle opprinnelige Stavanger-kvinnen er fortsatt i sjokk når Fremover snakker med henne flere timer etter dramaet i bygda Storå i Tysfjord, som har åtte innbyggere. Den lille kjøreturen noen kilometer unna hjemmet sitt i nordlandskommunen endte med at kvinnen drepte ørna med bare nevene.

Ville ikke flytte seg

- Jeg kom kjørende mot Tørnes, som ligger noen kilometer fra hjemmet mitt. Midt på veien satt en havørn, og den ville ikke flytte seg selv om jeg kjørte mot den. Etter hvert så jeg at den dro den ene vingen litt etter seg.

Reidun, som flyttet til Tysfjord for vel ti år siden, er vant til å se både elg og andre rovdyr på sitt nye hjemsted. Men opplevelsen mandag formiddag er av det mer eksotiske slaget.

Kvinnen forteller at hun ikke akkurat er ”skuggeredd”. Det var derfor hun gikk av kjøretøyet for å jage rovfuglen vekk. Det skulle hun aldri ha gjort. Den skadde havørna må ha følt seg truet. Hun har ingen annen forklaring på det voldsomme og helt uventede angrepet, og samtidig ringte sønnen fra Stavanger?

Vill slåsskamp

- Jeg hadde sønnen min på mobilen da det bare sa pang. Havørna gikk til frontalangrep og fikk satt klørne i både hånda og leggen. Jeg fikk helt panikk, og vet ikke helt hva som skjedde. Men jeg ropte på både mamma og pappa, som for øvrig er døde begge to, mannen min som var i nabokommunen og sønnen min. I slåsskampen havnet mobiltelefonen i grøfta, og jeg hørte bare vagt han rope i bakgrunnen ”hva skjer?”. I ettertid vet hun at sønnen ble ganske skremt. Han hadde ingen forestilling om hva som skjedde med moren sin på en øde kommunal vei i en annen landsdel.

Reidun Andersen er så sjokkert første gangen Fremover snakker med henne, at hun ber oss kontakte henne dagen etter. Hun forteller bare at det ble en slåsskamp på liv og død.

Havørna hadde ingen planer om å slippe tak i byttet sitt. Mens smertene jaget gjennom kroppen og panikken rådet, fikk Reidun tak i ene skoen som hun mistet i basketaket. Med den gjøv hun løs på havørna. Og hun sluttet ikke å slå før ørna hang livløs fast i hånda og leggen.

Slo og slo

- Jeg klasket til den i hodet og kroppen med skoen flere ganger. Det var ikke snakk om å få løsnet klørne fra verken hånda eller beinet underveis. De satt bom fast. Jeg fryktet for livet mitt. Jeg var langt unna folk, og ingen visste hvor jeg var.

Hun viser fram sårene. Flenger etter skarpe klør som har boret seg inn i huden, og som ikke gikk an å få ut før havørna lå drept på bakken.

- Jeg er fullstendig klar over at dette er en helt absurd hendelse. Hvor ofte hører du om kjerringer som slåss med havørn? Hun ler litt, men forteller om mange tårer da legene kom. Opplevelsen har bokstavelig talt satt dype spor.

- Du må helt tilbake til i 1952. Da finnes det beskrevet en episode der havørn angrep et menneske, sier hun.

Sjokkskadet

Reidun Andersen var såpass sjokkskadet etter hendelsen at hun heller ikke greide å ta turen over til legevakta en fem minutters båtreise unna. I stedet rykket to av kommunelegene ut for å behandle de fysiske skadene etter havørnangrepet.

- Legene ble jo selvsagt overrasket de også. Det er nok ikke hverdagskost å behandle pasienter med denne type skader. Hun ler, og forteller at hun har variert mellom latter og gråt hele kvelden. Et legebesøk og en stivkrampesprøyte senere, er hun glad for at skadene ikke ble større.

Ektemannen Rolf Martin Andersen var i nabokommunen hos fysioterapeut, og var intetanende om dramaet på hjemmebane. Han sikret seg bilder av havørna etter hjemkomst, og berømmer kona si etter den nokså spesielle kampen mellom menneske og rovfugl. Han har ikke hørt om noen andre som har drept ei havørn med bare nevene.

- Det er jo heldigvis sjelden at noen får oppleve noe slikt. Må jo si at jeg har ei tøff kjerring.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken