«Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se», skrev Nettavisen i midten av mars. Vi hadde da sammen med Storebrand satt opp forventede økte utgifter fremover for en gjennomsnittsfamilie med to barn som har en samlet inntekt på 1,1 millioner kroner. Det er en typisk inntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Disse utgiftene omfattet økte kostnader til faste store poster som renter, mat, strøm (Sør-Norge) og drivstoff. I tillegg kommer selvfølgelig andre utgifter, som var holdt utenfor.
En gjennomsnittsfamilie ville i mars få økte kostnader på rundt 65.000 kroner i året, gitt våre forutsetninger. Det forrige regnestykket kom rett før Norges Bank satte opp styringsrenten til 0,75 prosent. Torsdag tro altså sentralbanken til med en dobbel økning til 1,75 prosent.
Det kan i verste fall bli tre renteøkninger til i år på til sammen 1 prosentpoeng. To av dem vil bankene skyve over på kundene før nyttår. Nordea meldte som første bank fredag at de setter opp renten, de økte rentene gjelder fra 30. september for gamle lån. Storebrand har derfor oppdatert tallene fra mars etter torsdagens rentesmell.
Les også: Luksusfellen-profilen: – Ikke vent på at krisen kommer
75.000 kroner
De viser at gjennomsnittsfamilien kan vente seg 75.000 kroner i økte utgifter ved utgangen av 2022 fra de fire store utgiftspostene (se tabellen under) sammenliknet med desember 2021. Det er en forverring fra mars på 10.000 kroner.
ANNONSE: Her finner du beste strømavtale der du bor
Etter en antatt lønnsvekst på 4 prosent, snakker vi om nesten 45.000 kroner i netto økte utgifter for vår familie (årseffekt per desember).
Det er de økte rentene som svir mest. Vi kan stå overfor den bratteste renteøkningen på mange år, en økning som riktig nok kommer fra svært lave nivåer.
– Det som overrasker meg mest, er at Norges Bank i mars sa at renteøkningene ville komme gradvis. Folk skulle få tid til å tilpasse seg de høyere rentene. Nå har det vært to tøffe rentehevinger etter hverandre. Det må oppleves som spark i magen, selv om denne økningen var varslet i forkant, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen.
Les også: Sjekk disse rådene: Du kan spare titusener i året
Så hva er nytt i våre forutsetninger sammenliknet med mars?
- Renten på lånet på 3 millioner er forutsatt å øke fra 2,05 prosent i desember 2021 til 4,15 prosent i desember 2022.
- Matvareprisene øker med ti prosent i år og ikke fem prosent som forutsatt i mars.
- Bensinprisene øker fra 16,50 kroner literen til 22 kroner og ikke 21 kroner.
- Strømforbruket på 20.000 kWh i året er mer komplisert, men tar hensyn til høyere strømpriser og den økte strømstøtten og gjelder altså i sør. Regnestykket i mars ble satt opp før strømstøtten.
Det viktigste for Norges Bank er å få ned den svært høye prisveksten. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache begrunner de kraftige renteøkningene med at hvis de holder tilbake nå, kan inflasjonen bite seg fast. Da risikerer de å måtte stramme til enda mer på et senere tidspunkt.
Veldig krevende
– Bekymringene øker blant mange, vi går mot en tøff økonomisk omstilling. De varslede renteøkningene i høst vil slå ulikt ut, men for mange blir dette veldig krevende, sier Tvetenstrand
Når du tar opp et boliglån, skal bankene stressteste økonomien din for at du tåler en renteoppgang på inntil fem prosentpoeng. I teorien skal dermed låntakere tåle en boliglånsrente rundt syv prosent.
– Vi er langt unna det. Men de økte matvareprisene betyr 1100-1200 kroner i månedene i økte utgifter for småbarnsfamilier. Det er kombinasjonen med høyere strømpriser og økte drivstoffutgifter som mange ikke har forberedt seg på, tror Tvetenstrand.
Les også: DNB: Pengebruken har skutt i været denne sommeren
Høy gjeldsgrad
– Hvem vil slite mest fremover?
– Det er de med høyest gjeld i forhold til inntekten som vil kjenne dette aller mest, i tillegg til de som har det trangt økonomisk fra før, advarer forbrukerøkonomen. Hun trekker frem grupper som studenter, aleneforsørgere og minstepensjonister.
– Og så er jeg spesielt bekymret for de yngste låntakerne som ikke har opplevd økte renter før, men bare kunstig lave renter. Renten har vært på unormalt lave nivåer. Norges Bank antyder en normal styringsrente på 1,75-2,25 prosent. Men med mindre det kommer er stort fall i prisveksten fremover, må vi forberede oss på at rentene skal videre oppover.
Norges Bank antydet ikke hva renten vil bli satt opp med i september, men de fleste ekspertene tror på nok en dobbel renteheving i. Norges Bank spådde i juni en styringsrente på 3-3,25 prosent i løpet av første halvdel av 2023. Nye anslag kommer om en drøy måned.
Må snu seg raskt
– Er det noe som skremmer etter signalene fra Norges Bank torsdag?
– Det må være at rentene øker så raskt, at de de som har lån, må snu seg mye raskere rundt for å tilpasse forbruket. Og så er jeg bekymret for utviklingen i bruk av kredittkort gjennom sommeren, kredittkortgjelden har økt, svarer Tvetenstrand.
Hun sier at 80 prosent av de med kredittkort, betaler ned alt med en gang etter å ha brukt kortet. Men 20 prosent betaler bare ned minimumsbeløpet eller bruker lang tid på nedbetalingen.
– Jeg håper nå at den usikrede gjelden ikke øker. Det var en nedgang gjennom pandemiperioden, men jeg er litt bekymret for hvordan utviklingen kan bli utover høsten.
De økte rentene betyr som regnestykket viser, mye mer enn de andre utgiftsøkningene til sammen.
Ingen tvil
– Ja, det er det ingen tvil om. Det viser også levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå om at 900.000 nordmenn ikke har økonomi til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner. Det tilsvarer en av fem over 18 år. En fersk undersøkelse fra Danske Bank antyder at like mange sliter med økonomien.
Vi snakker om flere titusener i året i økte rentekostnader for de med store lån. Boliglånsrenten vil ligge langt over fire prosent om ett år hvis Norges Bank får rett i sine rentespådommer.
– De varslede renteøkningene er en ekstremt tydelig påminnelse at man må sette seg inn i konsekvensene når man tar opp et boliglån. Hva betyr eksempelvis en boliglånsrente på 5 prosent for meg?
– Har du mulighet, bør du sette av ekstrakostnadene på en bufferkonto for utforutsette utgifter eller nedbetale ekstra på lånet i starten, sier forbrukerøkonomen.
Ingenting å selge
Men ikke alle som sliter med å få økonomien til å gå opp, har et lån. I det stadig dyrere leiemarkedet må man i Oslo ut med 14.000-17.000 kroner i måneden for toroms- og treromsleiligheter. Det er utgifter du ikke får trukket fra på skatten.
– De som leier og ikke har noe å selge, kan få det ekstra tøft fremover, advarer Storebrands forbrukerøkonom.
Wolden Bache advarte på en pressekonferanse i Arendal torsdag at mange vil få det trangere. Nordea Norge-sjef Snorre Storset sa til Nettavisen for en måned siden at folk flest må gjøre noen tøffe valg.
– Rentene har vært unormalt lave, og mange bør ha hatt relativt god råd i perioden med de lave rentene. Nå handler det om å kartlegge hva man kutte ut uten at det går ut over så mye av hverdagslivet, sier Tvetenstrand.
Les også: Tidenes dyreste strøm - så mye får du igjen
Her er lyspunktet
De med høye bolig lån bør sjekke en boliglånskalkulator på nettet for å se hva renteøkningene betyr for deres lån. Et lyspunkt er at de aller fleste i Norge har et annuitetslån: Summen av renter og avdrag utgjør like mye hver måned.
Når rentene økes i et annuitetslån, overføres en del av belastningen på økte avdrag lenger ut i lånet. Hvis familien i dag har et boliglån på fire millioner som skal nedbetales over 20 år, må de ut med 22.000 kroner i renter og avdrag ved snittrenten på 2,9 prosent. Rentedelen utgjør ca. 9700 kroner til å begynne med.
Går renten på boliglånet opp til 3,4 prosent, blir det tusen kroner mer i måneden i renter og avdrag, 12.000 kroner i året. Det blir IKKE 20.000 kroner. Rentebelastningen stiger til snaue 11.400 kroner ved første nedbetaling. Skattefradraget tar 22 prosent av de økte rentene.
– Annuitetsffekten gjør at renteøkningene ikke blir like ille som man skulle frykte. Men går du ikke inn og endrer gjeldsrenter i skattekortet, vil du ikke merke skattefradraget før du mottar skatteoppgjøret til neste år. sier Tvetenstrand.
Vær bevisst
– Hvilke andre råd vil du nå gi fremover?
– Å være en mer bevisst forbruker. Kvitt deg med det du kan av kredittkort og dyre forbrukslån. Gå igjennom faste utgifter for å se at du ikke betaler mer enn du må på ting som renter, strøm, forsikringer og mobil. Kutt strømmetjenester og abonnement du ikke bruker.
– Planlegg matvarekjøpene. Og så vil jeg minne om at kontoutskriften lyver ikke. Se over kontoutskriften for å kartlegge hvor pengene blir av, sier Tvetenstrand.