I kjølvannet av sannhet og forsoningskommisjonens rapport, må vi som samfunn bruke denne muligheten til å tenke oss om. Vi må ta oss tid til å se på dagens situasjon.

1. Hvem er vi som befolker denne landsdelen nå?

2. Er det noen i dag som trenger særrettigheter?

3. Hvordan kan vi leve i sameksistens med hverandre i fremtiden?

1.Vi er etterkommere av nordmenn, sjøfinner, samer, kvener og finner. + flere andre. Sjøfinnene kom antagelig fra Karelen, de levde godt med sin «finneodel». De var de første som helt frivillig fornorsket seg. At de senere ble gjort til samer var ikke frivillig, men det er en annen historie. Vi har blandet gener i århundrer, noe som normalt skulle føre til et sundt folkeferd..

2. Det er ingen som trenger særrettigheter på etnisk grunnlag i dag. Vi må komme bort fra rasetenkningen. Den fører ikke noe godt med seg, og har blitt prøvd før med dårlig resultat. Alle mennesker er av samme rase om vi bare går langt nok tilbake i tid.

3. Det vi trenger i dag, er en seriøs gjennomgang av hvordan vi skal innrette samfunnet vi alle lever i. Og med de folkegruppene vi er. Vi må innse at vi alle må omstille oss, det være seg industri eller reindriftsnæring. Det er plass til noe men ikke til alt. Omstilling er et nøkkelord.

Sist men ikke minst, vi må innse og godta at det Norske demokratiet er godt nok for alle. Med særrettigheter opphører demokratiet!

Særfordeler må vekk. Om det skal brukes i helt spesielle tilfeller må det være tidsbegrenset. Vi må også bort med «offerrollen», den er uverdig.

Samisk kultur er langt mer enn reindriftsnæring. Det viser seg at samene godt kan ta vare på sin kultur enda så «utblanda» de er.

Det blir fort feil fokus, når en blir opphengt i diskusjonen om hvem som kom først. Denne maktkampen om hvem som kom først, er en skjult kamp om «særrettigheter».

Når det nå skal det rettes opp i alle gamle synder, må vi ta med oss at det er få som lever i dag som har opplevd store overgrep. Vi kan aldri gjøre «ugjort» det som er blitt gjort. Man kan kanskje kompensere for urett. Da må vi spørre til hvem?

Det blir heilt feil å kompensere noen som ikke har krav på det.

Vi må også stille spørsmålet: Hva hadde skjedd med den samiske befolkningen uten norskopplæring?

Dagens bygging av et parallellsamfunn» er heller ikke veien å gå.

Forsoning er noe som må skje mellom mennesker. «NSR» snakker om forsoning med den Norskestat.

Det høres bare ut som en ny omdreining på «særordningsskruen», og lite om forsoning.

Det vi aller mest trenger er en regjering som forstår at dagens politikk for nordområdene er forfeilet, og på sikt umulig å leve med for alle som lever i nord.

Vi må lære å respektere og ta vare på hverandre og det miljøet vi lever i. Da først kan vi snakke om virkelig forsoning.