Er alt med oppdrettslaks greit?

Av
DEL

LeserbrevEt rungende NEI fra meg, men tydeligvis ja fra mange ledende politikere. Også fra fylkesråd i Nordland, Thomas Nordvoll, som gjerne vil la verdensarvområdet Vegaøyan, nærmere bestemt Rødskjæran, omfattes av lakseoppdrett. Han får med seg hele fylkesrådet, også SVs representant. For meg personlig er akkurat dét en stor skuffelse.

Ikke uventet reagerer også Riksantikvaren. Derfra ber man fylkesrådet trekke tilbake vedtaket. Det er sterkt. På NRK Nordland ble fylkesrådets nestleder spurt om man var villig til dette. Gjennom en typisk politikerutredning svarte nestlederen på kritikken. Gjennom, for meg, en uforståelig begrunnelse svarte nestlederen benektende på det. Såpass forsto jeg.

Fremovers Evenesreporter, Ragnar Bøifot, hadde her forleden et lengre intervju med tidligere ordfører Kristiansen fra sin hjemkommune. Kristiansen er en dyktig og dreven politiker som nå går over i et annet verv i Narvik kommune. Når Bøifot stiller det inkvisitoriske spørsmålet om «reker eller laks, Kristiansen?", får han det svar han tydeligvis ønsker, og som Kristiansen i sitt svar er dønn ærlig på, og med en fyldig begrunnelse.

Hele oppdrettsbransjen oser nå av selvtillit, med internasjonal storkapital og flertallet av norske politikere i ryggen. Hvorfor lukker man øynene for sykdomsbildene i næringa? Nylig måtte to millioner laks fra et anlegg i Nordland slaktes på grunn av ILA-smitte. Eierne bedyret at det meste kunne gå til menneskeføde. Hvem kjøper slike produkter –  utenlandske eller innenlandske matvarekjeder? Hvordan oppstår smitten? Ligger den latent i havet, og opptas den videre med brønnbåter som trenger gjennomgående sjøvann under hele føringen? Disse spørsmålene er stilt tidligere, men entydige svar er ikke registrert av undertegnede.

Hvorfor krever ikke byråkrater og politikere at i det minste nyanlegg i sjøen må bestå som lukkede sådanne, med gjennomstrømning av sjøvann, pumpet opp fra et lusefritt dypvannssjikt, samt oppsamling av fôrrester og fiske-dritt? Dette er fullt mulig. Flere typer av slike anlegg er utprøvde av næringa selv med gode resultater, også økonomiske. Så lenge slike tiltak ikke blir premiert eller støttet i lover og forskrifter blir de ikke utført, tenker jeg.

De økningene, iberegnet de forventede, i næringas biomasse, krever selvfølgelig langt større fôrmengder. Tidligere besto fiskefôret i hovedsak av animalske og pelagiske produkter. Grensen for dette er for lengst overskredet, opptil flere ganger.

I dag består fôret av 70 prosent – kanskje mer i fôrtilsettingen – av plantebaserte produkter, hovedsakelig soyaolje og mel. Soyabønner krever, som alle vet, landbruksarealer. Der disse ikke finnes, skaffer man seg dem ved rasering av tidligere jordbruksarealer, nydyrkede og i verste fall fjerning av skog, endog regnskog. Eksempel: Brasil.

Når vi så vet at oppdrettslaksen i løpet av sitt korte liv spiser 3–5 ganger sin egen slaktevekt, iberegnet spill (for å være snill), da er det lett å forstå at dette ikke er bærekraftig. Lakseprisen i utsalg til forbruker er i tillegg så høy at den sultne delen av verdens befolkning på langt nær kan unne seg et måltid rødfisk. Hvordan kan norske myndigheter velsigne en slik utvikling?

Burde man ikke heller satse på å få til en utvikling som fremesker fôrdyrking i den såkalte «Blå åker», eksempelvis ved hjelp av solenergi som ellers bare bidrar til oppvarming av kloden vår? Det vil si en energikilde som vi har ubegrenset tilgang på!

Rekkefølgen animalsk fôrtilgang og/eller vegetabilsk sådan er i mitt hode innlysende, vel å merke såfremt råstoffet kan dyrkes på en forsvarlig måte. Det vil føre til konkurranse om arealene og kanskje mindre profitt i næringa, men med sine milliardoverskudd tåler den det. De store internasjonale selskapene som nå er store aktører i norsk oppdrettsnæring vil neppe stille seg positive til en slik utvikling.

Da er det viktig at toppsjefen i Fiskeridirektoratet er nøytral i forholdet oppdrett/øvrige fiskerier, men er hun det?

Honnør til Norges Naturvernforbund for deres jobb mot oppdrettsnæringas fremferd og til Miljøpartiet de grønne som fremste politiske vaktbikkje opp mot gammel, såkalt tradisjonell fiskeoppdrett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags