Lusegift farligere enn antatt: – Myndighetene bør sette en stopper for bruken av disse kjemikaliene

Det mest brukte middelet mot lakselus, hydrogenperoksid (H2O2), er langt farligere for reker og miljø enn det man hittil har trodd.

DEL

[NRK]: – Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid, mener forskere.

Sjømat Norge omtaler hydrogenperoksid som nærmest ufarlig for miljøet:

«Hydrogenperoksid krever store volumer for hver behandling. Ved bruk brytes det imidlertid raskt ned til vann og oksygen.»

Les også: Fremover-måling viser at folk i Ofoten er delt i synet på oppdrett: – Vi må få ut mer informasjon til folk

Ny forskning

Men ny forskning viser at lusegiften skader og dreper reker – selv når kjemikalien er veldig fortynnet.

– Halvparten av rekene døde da de fikk to timer eksponering av 100 ganger fortynnet oppløsning i forhold til det som brukes i oppdrett, altså 15 milligram per liter, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK.

Det finnes ingen tilsvarende forskning fra før ifølge Bechmann.

– Det finnes ingen forskning på effekter av disse kjemikaliene på dypvannsreker, men det finnes forskning på andre arter. På grunn av rekefiskernes bekymringsmeldinger er det viktig å finne ut om dypvannsreker er spesielt følsom for disse kjemikaliene, sier forskeren.

Les også: Slik vil de bruke havbruksmillionene i kommunen

Urovekkende funn

Seniorforskeren forteller om urovekkende funn da de utsatte reker for hydrogenperoksid over flere dager.

– Ingen døde den første dagen, ingen døde den andre dagen, men på den tredje begynte rekene å dø. Så da vi fulgte dem i rent vann etterpå så kunne vi se at de fleste døde da de ble eksponert for en 100 ganger fortynnet løsning i forhold til det laksen får i oppdrettsanlegget, forklarer forskeren.

– Når vi var nede på 1000 ganger fortynnet løsning fant vi også signifikant økning i dødeligheten, etter tre korte pulser med eksponering, legger hun til.

Les også: Konferanse om havbruk i Narvik: – Her burde det vært flere for å lytte og lære

Miljøvennlig stoff

Forskere, myndigheter og oppdrettsnæringen har oppfattet hydrogenperoksid som det mest miljøvennlige stoffet som næringen bruker for å bekjempe lakselus. Forklaringen er at stoffet brytes umiddelbart ned i vannet når det tømmes i havet.

– Veldig kort fortalt så tar hydrogenperoksid livet av lakselusen. Etter at vi har hatt effekten i brønnbåt eller merder så blir hydrogenperoksid omdannet til luft og vann. Når denne reaksjonen går veldig fort, så vil jo effekten dette har i miljøet være av en veldig begrenset karakter, sier fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.

Også selskapet Chemco, som er en distributør som har tjent gode penger på salget av hydrogenperoksid, mener at lusegiften ikke er så ille for miljøet.

– Det er ikke en kjemikalie tilsvarende de vanlige legemidlene. Det er vann med et ekstra oksygenmolekyl, som er utrolig snilt, sier biolog Jan Rune Nordhagen i Chemco til iLaks.

– Må sette en stopper for kjemikaliene

Renée Bechmann mener myndighetene nå må innse at alarmklokkene ringer.

– Vi har testet flere typer lusemidler. Både hydrogenperoksid og deltametrin gir jo betydelig skade ved fortynninger som er relevante i forhold til det du kan finne i felt. Det ser vi fordi det finnes strømmingsmodeller som viser at denne typen konsentrasjoner spres flere kilometer unna utslippet, forklarer Bechmann.

– I tillegg har vi jo rekefiskernes bekymringsmeldinger, og med alt dette satt i sammenheng, så synes jeg det er grunn til at myndighetene nå bør sette en stopper for bruken av disse kjemikaliene mot lus.

Les også: Det skal satses på blå næringer i Narvik og Ofoten: Spørsmålet er hvordan

For tidlig

Fagsjef i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, kan ikke kommentere funnene fordi forskningsrapporten ikke er publisert.

– Men hvis det som kommer frem i disse forsøkene er riktig – og ikke minst representativt for hvordan miljøet og rekene påvirkes av hydrogenperoksid ute i felt – så må vi se på hele bruken av middelet på nytt. Vi er opptatt av å ta innover oss ny kunnskap, sier fagsjefen til NRK.

Artikkeltags