Gå til sidens hovedinnhold

Overgrep i Jesu navn?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom oppslag og leserbrev i Fremover de siste ukene, har den læstadianske menighet blitt beskrevet som lukket og lite villig til å ta tak i vanskelige spørsmål. Hvis man med åpenhet mener utstrakt debatt gjennom avisintervjuer, og leserbrev med svar og motsvar, kan vi bekrefte at vår hovedarena ikke er i avisene. Hvis det derimot etterlyses åpenhet rundt vanskelige spørsmål internt i menigheten, ja, da bommer kritikken. Hvis man med lukket miljø mener at vi ekskluderer noen fra våre menigheter er det direkte feil. Alle er velkommen til våre gudstjenester og samlinger.

Flere avisinnlegg har også gått langt i beskyldninger mot den læstadianske menighet for sine holdninger til vold og overgrep. I vår menighet har det gjennom mange år, lenge før Tysfjordsaken og Me Too sakene, vært arbeidet målrettet med forebygging og håndtering av vold og overgrep. Uavhengig av livssyn, etnisitet, kjønn, legning eller hvilken relasjon vi har oss imellom, er vold og overgrep straffbart og brudd mot norsk lov. Som kristne vet vi at vold og overgrep også er brudd mot Guds bud og bibelens lære. Dermed er dette også brudd mot læstadiansk lære.

Vi kan ikke få sagt og gjentatt dette budskapet sterkt nok: læstadiansk forkynnelse er imot alle former for vold og overgrep, det være seg terror, vold i ekteskap og familie eller seksuelle overgrep. Det er leit å erfare at noen som har vært på våre samlinger ikke har oppfattet dette. Det er imidlertid godt å se at prester, biskop og religionsforskere som kjenner våre menigheter godt, har fått med seg dette og også har uttrykt det gjennom media. Da har vi tro på at budskapet vil nå flere.

Dessverre kan ingen organisasjon eller gruppering frikjennes for at det innen deres rekker kan forekomme vold og overgrep. Slike ting forekommer både i religiøse og ikke-religiøse organisasjoner, innenfor politikk, idrett og kulturliv. Eksempler på dette er den senere tid omtalt i media og forsøkt knyttet til læstadianismen som årsak. Årsaksfaktorene fortjener ingen overflatisk synsing. Tysfjord-saken er grundig utredet, blant annet av politiet. Deres konklusjon er at den ikke har med religion eller læstadiansk forkynnelse å gjøre. De siste årene har det skjedd en oppvåkning i samfunnet i forhold til overgrep. Enhver organisasjon bør ha klare retningslinjer for hvordan overgrep skal håndteres, kjenne til lovverket omkring taushetsplikt versus avvergeplikt og ha et åpent forhold til hjelpeapparatet, barnevern og politi. Dette arbeidet har vært gjort også i vår menighet. Retningslinjene er kommunisert offentlig i våre forsamlinger.

Vi har ingen grunn til å tvile på de som står fram med overgrepshistorier. Men for alle oss som bare har opplevd kjærlighet og omsorg i trygge omgivelser, står "volds- og overgrepsstempelet" enkelte har forsøkt å sette på vår menighet i sterk kontrast til egne opplevelser. Kobling mot terror oppleves også som søkt og fremmed. Våre synspunkter rundt dette er tydelig kommunisert tidligere til blant annet NRK og Vårt Land.

Enhver som har satt seg inn i læstadiansk lære, bør ha fått med seg at vi lærer at man ikke skal tie om ting som er vanskelig, men snakke ut. Man skal ikke tie ihjel, men tale ihjel. Og så skal man rette opp i alle forhold som strider mot Guds ord og landets lover. Ved lovbrudd må man ta på seg den straff som samfunnet krever gjennom politi og rettsvesen. Men uavhengig av bakgrunn er man fortsatt velkommen i våre forsamlinger.

I menigheten vår praktiseres ikke medlemskapslister. Man hverken melder seg inn eller ut av vår menighet. Vi har åpne gudstjenester og samlinger. Når COVID-19 epidemien er over og vi igjen kan åpne samlingshusene, ønsker vi velkommen alle som vil lære mer om kristendommen vår direkte fra kilden og ikke via media. Kom selv og se og hør!

Kommentarer til denne saken