På grensa til frekt

Sa nei: Fellesnemnda for nye Hamarøy kommune avslo i sitt møte denne uken tilbudet på 120 millioner kroner fra nye Narvik. Behandlingen av saken var respektløst enkel og lite imøtekommende, og vil sette sitt preg på det fremtidige forholdet mellom de to kommunene.Foto: Øyvind A. Olsen, Avisa Nordland

Sa nei: Fellesnemnda for nye Hamarøy kommune avslo i sitt møte denne uken tilbudet på 120 millioner kroner fra nye Narvik. Behandlingen av saken var respektløst enkel og lite imøtekommende, og vil sette sitt preg på det fremtidige forholdet mellom de to kommunene.Foto: Øyvind A. Olsen, Avisa Nordland

Artikkelen er over 1 år gammel

Nye Hamarøy har gått i god skole hos kommunalminister Monica Mæland. Uten å lytte eller ønske velkommen dialog avslo de tilbudet fra Narvik. Tvert.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er svært skuffende å være vitne til at fellesnemnda i nye Hamarøy kommune avslår tilbudet fra nye Narvik kommune om økonomisk kompensasjon for å flytte grensa der Tysfjord skal deles. Det er ikke egentlig overraskende at det ble nei, men det var ikke ventet at avslaget skulle komme så kjapt og kontant. Uten i det hele tatt å ha saksbehandlet tilbudet eller ha bedt om en grundigere vurdering av tilbudet og behandle det i minst én omgang til.

Det er på grensa til frekt, men kanskje er det ikke annet å vente. Å i det hele tatt ønske alternativ D for hvor grensa skulle gå var i seg selv passe frekt. Mens alle de øvrige grensealternativene fulgte fjordene gjennom Tysfjord, valgte Kommunaldepartementet å gå for den delingen der grensa tar en 90 graders sving nord i Tysfjord, forbi Kjøpsvik nordover og rundt Middagsfjellet i Sørfjorden. Slik får man med seg kraftinstallasjonen og inntektene herfra over til nye Hamarøy. Det anslås at inntektene vil ligge på opp mot 20 millioner kroner i året når også vindmølleparken er i drift.

Les også:

Delingen av Tysfjord etter grensealternativ D oppleves av nye Narvik kommune som urettferdig. Ikke bare fordi nye Hamarøy med alternativ D karrer til seg alle kraftinntektene og oppdrettsanleggene i fjorden, men vel så mye fordi grensen er ulogisk og nesten like godt kunne gått tvers over gårdene til innbyggerne i Kjøpsvik. Mange opplever å få grensen dratt mellom seg og gårdene de vokste opp på, og som mange fortsatt bruker som feriested. Uproblematisk rent praktisk, men uforståelig i denne saken. Fordi grensa ikke følger skolekrets, valgkrets og kirkesokn – slik Fylkesmannen i Nordland anbefalte. En slik grense tok også hensyn til de som sokner til Hulløya, som ønsket seg til nye Narvik kommune.

Alle hensyn og anbefalinger ble overkjørt av Kommunaldepartementet, som argumenterte for grensedelingen med at nye Hamarøy måtte få inntektene fra kraftanleggene for å bli en robust kommune. Til tross for at inndelingsloven sier at økonomiske hensyn ikke skal tas i grensefastsettingssaker, det skal først avgjøres i oppgjør de nye kommunene imellom når grensen er fastsatt. Og til tross for at departementet selv definerer robuste kommuner som kommuner med mer enn 5.000 innbyggere og ikke nevner økonomi med ett ord. Men med sin argumentasjon har kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland selv fått grensedelingen til å handle om penger, og bare det. Alle forsøk på å komme i dialog med Mæland om grensedelingen, alle forsøk på å peke på urettferdigheten med den nye grensa, er blitt møtt med skuldertrekk og hoderisting – ved et par anledninger også en truende pekefinger – fra Mæland.

Les også: Grensesøksmål om Tysfjord-delingen ender trolig i Høyesterett

Fellesnemnda i nye Narvik kommune har stevnet departementet, men i et forsøk på å løse den fastlåste grensesaken før en rettssak har Narvik gitt nye Hamarøy et tilbud på 120 millioner kroner for å flytte grensa i Tysfjord etter Fylkesmannens alternativ B. Den ble altså avslått i løpet av ett enkelt møte i fellesnemnda. Den svært enkle behandlingen av tilbudet oppleves respektløst. Og i sentrum for diskusjonene var økonomi – og bare økonomi. Ikke følt tilhørighet, skolekretser og kirkesokn. Heller ikke respekt for historisk tilhørighet. «Skal vi forhandle slike ressurser bort? Jeg er ikke der», sa Filip Mikkelsen og viste til kraftinntektene. Hamarøy-ordfører Jan-Folke Sandnes åpner heller ikke for å behandle eventuelle nye tilbud fra nye Narvik kommune, og lukker bastant døren for noe videre dialog. I kjent Mæland-stil. Så viser han også til Mælands departement når han forsvarer avslaget, og peker på at det er departementet som har fastsatt grensen. Ikke Hamarøy.

Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen frykter uvennskap som følge av det kontante avslaget: «Når det ikke er noen vilje til å finne løsninger vil dette bli en sak som vil prege forholdene mellom de to nye kommunene i mange år framover». SP-politiker i Tysfjord, Ann-Chatrin Braseth – initiativtaker bak aksjonen «Nye Narvik kommune – alternativ B» på Facebook – sier at «alt godt naboskap gjennom mange tiår nå settes på en hard prøve». De har begge rett. Dette setter sitt preg på forholdet mellom de to nye kommunene.

Les også:

Nye Hamarøy skal ikke beskyldes for noen gang å ha forsøkt å dempe et allerede konfliktfylt forhold mellom øst og vest i Tysfjord i grensesaken, men det topper seg med fellesnemndas enkle behandling av en stor og viktig sak – ikke bare for Tysfjord, men for begge de nye kommunene. Det er synd at det ikke er vilje til dialog i det hele tatt, men at det tilsynelatende er grådighet som får prege all saksbehandling – eller mangel på det rettere sagt – i grensedelingssaken. Nå går det ubønnhørlig mot rettssak. Det er å håpe at rettsapparatet ser hvor hårreisende gal grensesaken i Tysfjord er og har vært – fra det famøse konsultasjonsmøtet i april i fjor til der vi står i dag. På stedet hvil.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken