Utvider suksessprogrammet: – Det er ganske utrolig, men vi har gjort mye rett

Nytt samarbeid: Bjørn Bremer (fra venstre), Bjørn Bardal og Silje Bergh Lorentzen brenner alle for at unge skal bli i regionen. Derfor går banken nå inn med penger til Propellfabrikken, noe som gleder de VINN-ansatte Bremer og Lorentzen.

Nytt samarbeid: Bjørn Bremer (fra venstre), Bjørn Bardal og Silje Bergh Lorentzen brenner alle for at unge skal bli i regionen. Derfor går banken nå inn med penger til Propellfabrikken, noe som gleder de VINN-ansatte Bremer og Lorentzen. Foto:

Snart vil andre nordlendinger også kunne bli en del av Propellfabrikken.

DEL

Allerede før første program er gjennomført, har Propellfabrikken store planer for framtida. I løpet av de neste årene er det tenkt å gjennomføres totalt åtte programmer, hvorav tre skal være i Narvik. Det betyr også at fem av dem vil være utenfor Narvik.

– Vi skal ha to gjennomføringer i Harstad og tre i Narvik. Så blir det tre til, fordelt utover landsdelen, forteller Silje Bergh Lorentzen, seniorrådgiver i VINN.

Ifølge henne er dette kun mulig fordi Sparebank 1 Nord-Norge nå går inn med pengestøtte til Propellfabrikken; 2,12 millioner kroner, for å være helt nøyaktig.

Bankbidrag

– Det betyr utrolig mye for oss at banken tar et så stort initiativ. Det gjør at vi kan satse mye større enn vi gjør per i dag. Nå kan vi ta fatt på utfordringer som gjelder hele landsdelen, ikke bare Ofoten, sier Silje Bergh Lorentzen, seniorrådgiver i VINN.

Les også:

Totalt står banken for halvparten av kostnadene, og går i tillegg inn med penger for å utvikle et nettverk som skal ivareta «propellene» etter endt program.

– Vi må passe på at de blir ivaretatt i etterkant, mener Lorentzen.

I tillegg er planen å involvere Nordlandsforskning i prosjektet, for å finne ut hva slags resultater Propellfabrikken egentlig gir.

En landsdel med lignende utfordringer

Ifølge Bjørn Bremer, administrerende direktør i VINN, er det i bunn og grunn banken som skal takkes for at de nå utvider Propellfabrikk-programmet.

– Allerede i det første møtet med banken sa Bjørn (Bardal, journ.anm.) at vi måtte tenke større. Det fikk oss til å tørre, og å tørre så tidlig, sier Bremer.

– Det er ganske utrolig, men vi har gjort mye rett, følger han opp med.

Les også:

Han er svært fornøyd med at noe som startet opp i Narvik, nå skal få sin utbredelse i resten av landsdelen. Allerede er det altså bestemt at unge harstadværinger vil få mulighet til å bli propeller i året som kommer.

To programmer skal gjennomføres i nabobyen de neste par årene; det andre av dem i fellesskap med Narvik.

– Det er mye mer som samler oss enn som skiller oss, påpeker Bardal.

Les også:

Hvor de øvrige programmene skal gjennomføres, er fortsatt åpent, men Silje Lorentzen forteller at både Finnmark og Lofoten har vært nevnt.

– Vi skal samarbeide med banken om å finne ut hvor det blir, sier Bremer.

– Vi må sjekke ut mulighetene, teste interessen og bruke nettverket som banken har for å finne de riktige stedene, sier Lorentzen.

– Det må være der drivkraften er størst, og der det er størst potensial, sier Bardal.

Felles utfordring

– Dette er en felles utfordring for hele Nord-Norge, ikke bare Ofoten. Alle sliter med fraflytting. Ser man på tallene, viser de at vi blir færre og færre i Nord-Norge, under ti prosent av befolkninga. Da får vi også stadig mindre innflytelse i vår egen bakgård. Det er ikke noen hindring for at man skal kunne kjøre dette programmet over hele landsdelen. Derfor vil vi være med på det.

Slik forklarer Bjørn Bardal bankens interesse for prosjektet. For ham, som det er for resten av næringslivet, er det om å gjøre å holde på de unge folkene.

Les også:

– Silje og Bjørn (Bremer, journ.anm.) har truffet en nerve med dette. Det er jevnt over positive tilbakemeldinger. Vi må fortelle de unge at de gjerne må reise ut og hente erfaringer, men så bør de komme hjem. Det er her vi trenger dem, mener banksjefen.

– Det handler om hvem som kommer med budskapet. Ungdommen må selv ut og selge regionen. Det har ikke samme virkning om en ordfører eller en annen person som ofte er i mediene, går ut og gjør det, mener Lorentzen.

Artikkeltags