Krisefullmaktslov får støtte hos Riksadvokaten

Av

Riksadvokaten støtter i hovedsak forslaget om å gi regjeringen mer makt i krisesituasjoner.

DEL

Forslaget er møtt med kritikk fra juridiske kretser, som Advokatforeningen. Flere frykter at det vil kunne utgjøre en trussel mot rettsstaten dersom regjeringen får makt til å sette vanlige lover til side i en krisesituasjon, slik et utvalg har foreslått.

Riksadvokaten vil imidlertid slutte seg til forslaget, går det fram av deres høringsuttalelse.

Forankret kriselov

I krisesituasjoner vil det kunne oppstå behov for tiltak som bryter med eller mangler hjemmel i lovgivningen, påpeker Riksadvokaten. Det sentrale spørsmålet blir da om man skal basere seg på nødrett eller om det bør gis en generell regel med nødrettskarakter, slik som utvalget går inn for.

Riksadvokaten er enig i utvalgets argument om at det er lite tjenlig å planlegge å bruke nødrett ved at man ikke har en slik lov. Ved å innføre en kriselov, får man en opplyst og demokratisk forankret diskusjon i forkant, heter det.

Påtalemyndighetens uavhengighet

Men en kriselov må ha tydelige avgrensninger for når og på hvilke vilkår man kan ty til en slik fullmakt, heter det videre i høringsuttalelsen. Riksadvokaten understreker spesielt at påtalemyndighetens uavhengighet, ansvar og myndighet ikke må beskjæres.

Utvalget, som la fram forslaget i august i fjor, konkluderte med å støtte innføring av en krisefullmaktslov, men sier samtidig at det må være høy terskel for hva som regnes som en ekstraordinær krise.

Artikkeltags