Regjeringens hule forsvarsplan

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har nettopp fått ompuss på sitt forslag til ny Langtidsplan for Forsvaret (LTP). Stortinget var ikke fornøyd med regjeringens svar på samtidens sikkerhetsutfordringer, og forslag til ny LTP var i realiteten en videreføring av gjeldende plan fra 2016. Forsvarssjefen, Forsvarets Forskningsinstitutt med flere har uttalt at gjeldende plan har betydelige mangler. Regjeringen har ved flere anledninger innrømmet svakhetene ved gjeldende LTP og skapte derfor forventninger til ny plan; den vanligvis høye og mørke forsvarsministeren, Frank Bakke-Jensen (H), leverte dessverre et gigantisk mageplask.

Det manglet ikke på gode råd og innspill til ny LTP. Mest overraskende var at regjeringen engasjerte det amerikanske RAND Coorperation, en tung sikkerhetspolitisk tenke-tank, for å bidra med innspill og refleksjoner. I rapporten, som er å finne på Forsvarsdepartementets (FD) hjemmesider, er det er særlig fem forhold som har stor betydning for Forsvarets innretning.

1. Den Russiske Bastionen

2. Tilpasse norsk infrastruktur til volumet på alliert mottak

3. Behov for forhåndslagring av ammunisjon, drivstoff og kritisk logistikk

4. Utviklingen av Russiske våpensystemer og sårbarheten ved kraftsamling (basekonsentrasjon)

5. Alliert trening

1. Iverksettelse av det Russiske Bationforsvaret tilsier at NATO og Norge står ovenfor en kapabel militær mostander. Alliert militær assistanse må ankomme Norge før Bastionen ut-grupperer. Dette krever god etterretning og situasjonsforståelse; Forsvaret må styrkes på dette området. Norske kampstyrker må styrkes og gjøres mer robust i Nord-Norge. Hæren må styrkes med flere bataljoner, ideelt sett en Brigade. Flere kampfly må stasjoneres på fast basis i Nord-Norge. Det må etableres adekvat «show of force» i nord. Det er ikke lenger tilstrekkelig med bare QRA oppdraget stasjonert i Nord-Norge.

2. RAND-rapporten peker på at infrastrukturen for å absorbere allierte styrker har for dårlig kapasitet. Det kan virke som at norske planleggere, eller politisk ledelse i FD, ikke forstår hvilken mengder materiell som ankommer Norge i forsterkningsfasen. Infrastruktur for å motta, klargjøre, fremrykke og integrere allierte styrker må utvides. Nedleggelser av militære baser i Norge har ført til at dette problemet er forsterket. Infrastruktur må klargjøres i aktuelle deler av Norge. Rapporten presiserer at dette i hovedsak gjelder Nord-Norge.

3. RAND peker på at en konflikt i nord vil være meget intensiv. Enorme mengder ammunisjon blir anvendt fra første stund. For at allierte styrker i alle domener (hær, luft, sjø) kan være i stand til å gjennomføre skarpe oppdrag må relevant ammunisjon være tilgjengelig ved ankomst til Norge. Transport av eksplosiver er tidkrevende. I tillegg er alle typer eksplosiver å regne som en «kritisk vare» i inngangen til en konflikt. Behovet vil være stort i hele NATO. Det er derfor avgjørende at NATOs nordflanke har tilstrekkelig lagerbeholdning med ammunisjon. Det finnes flere lagerområder i Norge hvor slikt utstyr kan forhåndslagres, men det påpekes i rapporten at våpen og eksplosiver bør lagres i områder hvor allierte styrker skal deployere og operere fra; det er i Nord-Norge.

4. Utvikling av presisjonsvåpen har ført til at kraftsamlings-strategien som har dominert de norske langtidsplanene (LTP) siden 1990 tallet har slått feil. RAND påpeker at kapasiteter som konsentres ved få «noder» er svært sårbar. Årsaken er at det eksisterer ikke effektive forsvarstiltak mot alle typer langtrekkende presisjonsvåpen. Dagens forsvarssystemer kan også «mettes», ved at det anvendes et betydelig antall missiler mot en base (for eksempel Evenes). Rapporten peker derfor på viktigheten av spredning av kapasiteter. I tillegg må enkeltbaser øke sin robusthet og spredningskapasitet slik at personell og materiell kan overleve angrep. Dagens og fremtidens militære baser, og da særlig flybaser, må være i stand til å gjennomføre operasjoner i en krigssone og under vedvarende angrep.

5. Til slutt peker RAND på at teori må testes mot virkeligheten. En god forsterkningsplan må utvikles gjennom stress-testing. Dette betyr at allierte styrker må gjennomføre realistiske øvelser i områdene som de skal operere fra i en konflikt. Øvelsen Trident Juncture 18 var ikke en fullverdig stress-test. Den ble heller ikke gjennomført i det operasjonsområdet hvor det er aktuelt å utplassere allierte styrker; Nord-Norge. Norge må invitere NATO til å gjennomføre flere øvelser i denne størrelsen. Dette medfører at infrastruktur som er tenkt benyttet i krise må «stress-testes i fredstid gjennom øvelser. For å gjennomføre slike øvelser er det ikke realistisk for allierte kampfly å benytte sivile flyplasser. Det er utelukkende robuste militære flystasjoner som egner seg til dette formålet.

Det er vanskelig å se at regjeringens forslag til Langtidsplan har tatt til seg rådene som fremkommer i RAND-rapporten. Det er uansvarlig og meget spesielt at Høyre, et selverklært forsvarsparti, ignorerer det kanskje viktigste støttedokumentet til ny LTP.

Regjeringen burde lytte til RAND. Organisasjonen er førende i utviklingen av Amerikansk forsvars- og sikkerhetspolitikk. RAND er en permanent rådgiver til det Amerikanske forsvaret innenfor strategi og «force posture» (styrkeoppsett). Det fremstår som amatørmessig å ikke ta til seg rådene som organisasjonen har gitt regjeringen i form av et støttedokument til ny LTP.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken