Regjeringens nye iskant omtrent som før

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la fredag fram regjeringens forslag til ny definisjon av iskanten i Barentshavet.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la fredag fram regjeringens forslag til ny definisjon av iskanten i Barentshavet. Foto:

Av

Regjeringens forslag til iskantsone ligger nesten på samme sted som 2011-definisjonen, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

DEL

Regjeringen vil flytte grensen for oljevirksomhet i Barentshavet til der det i gjennomsnitt finnes havis 15 prosent av dagene i april. Det kommer fram i en ny forvaltningsplan for de norske havområdene.

I realiteten trekker isen seg lenger og lenger nord på grunn av global oppvarming.

Regjeringen innfører derfor en strengere definisjon av iskanten for å hindre at det som i praksis har utgjort grensen for oljeboring, flytter seg nordover sammen med isen.

Sendt tilbake

Sist Stortinget vedtok en definisjon av iskanten, var i 2011. Det ble uten hell forsøkt å oppnå enighet om en ny definisjon i 2013 og 2015.

Selv om Stortinget for fem år siden sa nei til regjeringens forslag, har regjeringen valgt å bruke 2015-grensen som sammenligningsgrunnlag for sin nye strek. Ifølge Rotevatn verner regjeringens forslag et betydelig større havområde, omkring 56.000 kvadratkilometer, enn 2015-iskanten ville gjort.

– Vi må ta stilling til det som har vært forvaltningsgrunnlaget for olje- og gasspolitikken i disse områdene, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

– Vi kan ikke bare gå tilbake til en gammel stortingsmelding i 2011, når forvaltningen er flyttet gjennom to behandlinger siden det, konstaterer hun.

Solberg viser både til et forslag fra den rødgrønne regjeringen fra 2013 og altså forslaget fra hennes egen regjering i 2015.

– 2011 irrelevant

Verken Venstre eller KrF ville godta Solbergs forslag fra 2015, som i praksis ville trukket iskanten lenger nord.

– Det er vel ingen linje som går der, strengt tatt?

– Jo, det er det, fordi det er den som gjelder. En stortingsmelding er et uttrykk for regjeringens politiske syn og ligger til grunn for hvordan man praktiserer forvaltningen, sier Rotevatn til NTB.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad viser til at 2015-forslaget «ble grensen».

– Iskanten à la 2011 er en irrelevant sammenligning, fordi man ikke tok hensyn til den. Den har ikke betydd at det ikke skal være petroleumsaktivitet nord for den iskanten, sier han til NTB.

Grense for oljeboring

I 2006 og 2011 ble iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er is minst 30 prosent av dagene i april, basert på målinger gjort fra 1967 til 1989.

Men global oppvarming har samtidig ført til at isdekket i realiteten har trukket seg lenger nord. I 2015 tok regjeringen konsekvensen av dette ved å oppdatere tidsserien for målingene.

Mens den gamle grensa var basert på målinger fra 1967 til 1989, ville regjeringen nå tegne en ny strek basert på målinger fra 1985 til 2014. Det førte til at iskanten ble trukket betydelig lenger nord, slik at nye områder kunne åpnes for oljeboring.

Verner mer

De faglige rådene har vært delte. Oljedirektoratet kjempet for en grense der det er 30 prosent sannsynlighet for at det kommer is. Miljøekspertene i utvalget har anbefalt å legge den såkalte iskanten der det er 0,5 prosent sjanse for is.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) understreker at formålet med den nye planen også er å legge til rette for verdiskapning i tillegg til å ivareta naturmangfoldet.

– Tilgangen til nye leteområder er grunnleggende for å opprettholde verdiskapning og arbeidsplasser, sa hun.

(©NTB)

Artikkeltags