– Vind er den eneste kortsiktige løsningen som kan gi oss den energien vi trenger. Det kan vi bidra selv til å realisere, gjennom å sette av arealer til dette. I Narvikregionen alene snakker vi om behov for en effekt på minimum 650 megawatt (MW) – bare for å legge til rette for de industriplanene som i dag er kjent. Per i dag mangler vi minst 400 av disse megawattene.

– Alternativet er å si farvel til både nye arbeidsplasser og de relativt behagelig lave kraftprisene vi er vant til.

Det sier styreleder Wiggo Knutsen og administrerende direktør Lars Sigurd Eide i Narvik kommunes næringsutviklingsselskap Futurum. Lars Sigurd Eide er også næringssjef i Narvik kommune.

Til å miste nattesøvnen av

I høst kom Statnetts «Områdeplan Nord», som beskriver dagens forsyningssituasjon i strømnettet fra Ofoten og nordover, samt hvilke tiltak som er nødvendig å gjøre i årene som kommer. Før jul kom det i tillegg et brev fra Statnett til Olje- og energidepartementet (OED). Brevet var ikke noe ønske om god jul og godt nytt år.

I 2027 vil den norske energibalansen bli negativ. I noen deler av landet, blant annet i nordre Nordland og nordover vil det i perioder ikke være mulig å levere nok energi – selv om all produksjonskapasitet og alle importmuligheter er utnyttet.

I brevet til OED beskriver Statnett videre hvilke situasjoner som kan oppstå om bare få år: både svært høye priser og kraftmangel, samt at det kan bli behov for utkoblinger.

I Futurum mener de at det som beskrives fra Statnett nærmest er til å miste nattesøvnen av. Den spådde prisveksten og kraftmangelen er egnet til å slå beina under en rekke store næringsetableringer om ikke noe gjøres.

– Nord-Norge har i dag et kraftoverskudd på om lag 1000 MW. Nord-Norge blir egentlig feil å si. Troms og Finnmark har ikke noe kraftoverskudd i det hele tatt, så alt merforbruk der må hentes fra Nordland og fraktes nordover. Og slik det ligger an nå, så er det faktisk mesteparten av kraftoverskuddet i Nordland som må sendes til Troms og Finnmark de kommende årene, sier Wiggo Knutsen.

De som har planer om å bruke store mengder energi må melde inn sine behov til Statnett. Viktige prosjekter som er nær en realisering får reservere sitt energibehov, mens andre, ikke fullt så gryteferdige prosjekter havner i sekkeposten «forespurt».

Saken fortsetter under bildet.

– Elektrifiseringen av Melkøya må stoppes

– I Område Nord har Statnett tillatt at det reserveres 1.140 megawatt. Kun 250 av dette er i Nordland, i Bjerkvik. Resten, nesten 900 MW, skal sendes videre nordover – blant annet for å elektrifisere Melkøya og olje- og gassfeltet Wisting. Dette vil bidra til å gjøre Equinor klimanøytralt, men medfører da også at Nordland tømmes for alt av ledig elektrisitet, sier Wiggo Knutsen.

Futurum-direktør Lars Sigurd Eide følger opp.

– Her kan ikke nordnorske politikere sove i timen. Man kan ikke sitte stille og la dette skje.

– Dette må Equinor og den norske staten kunne løse på en annen måte, gjennom karbonfangst. På den måten kan Equinor selv produsere sin egen strøm slik som i dag, og samtidig få ned sine egne klimautslipp.

– Er det mulig å eksportere hydrogen til Tyskland laget av naturgass med co₂-lagring, så må det også være mulig å få til fangst av co₂ i forbindelse med elektrisitetsproduksjon ved Hammerfest, sier Eide.

– Det som det nå i stedet legges opp til er at nye nordnorske industriarbeidsplasser og nordnorske el-forbrukere ofres i en form for statlig grønnvasking. Elektrifiseringen av Melkøya må stoppes. Det vil være en trussel for nye industriarbeidsplasser og ødeleggende for resten av Nord-Norge, sier Wiggo Knutsen.

Saken fortsetter under bildet.

Uansett for lite strøm

Stoppes Melkøya, vil det frigjøre 300 MW. Det er uansett altfor lite.

– I Narvikregionen er det reservert elektrisitet til Aker og Nordkrafts satsing i Skoglund leir ved Kvanndalen i Bjerkvik. Det er det vi har.

– Slik det ser ut akkurat nå er det ikke ledig strøm til å forsyne en eventuell batterifabrikk på Hergot. Det er heller ikke tilgjengelig strøm til Framneslia i Narvik sentrum. Eller Ballangsleira i Ballangen.

– Med de mulige planene som er for disse områdene vil vi trolig mangle rundt 400 MW. Altså i Narvik alene trengs det mer enn Melkøya-elektrifiseringen. Det betyr at vi uansett ikke kommer unna ny kraftproduksjon, sier Lars Sigurd Eide. Han peker på tallet 400 MW, men skulle helst sett at mengden ny produksjon var enda høyere.

– Alle kjenner til Akers interesse og planer. Mindre kjent er det at det også er flere andre aktører som har sett og ser på Narvik på grunn av arealpotensialet og stabilt lave kraftpriser. Det er snakk om stor kraft- og arbeidsplassintensiv industri.

– Gjennomgående har interessen kjølnet i takt med at det nå er skapt usikkerhet om mengden tilgjengelig kraft, og prisen på denne. Lokal kraftproduksjon i tilstrekkelige mengder vil være vårt beste virkemiddel for å få til flere etableringer. Derfor mener Futurum at Narvik kommune i den kommende kommuneplanen må sette av tilstrekkelig med arealer til dette formålet, sier Eide.

Han tar det for gitt at det er vindturbiner som skal skaffe ny energi.

Glem kjernekraft

Styreleder Wiggo Knutsen er enig. Ifølge han er det eneste mulighet – i hvert fall på kort sikt. Han registrerer at det er de som i stedet vil ha kjernekraft, men den muligheten demonterer han.

– Konvensjonelle kjernekraftverk tar tid. Lang tid.

– Noen peker på thorium som alternativ. Det er veldig spennende og det kan godt være at det vil være en del av fremtidens energiløsninger. Men det eksisterer altså ikke et eneste kommersielt drevet thoriumdrevet kraftverk noen sted i verden i dag. Også det vil ta lang tid. Tid som vi ikke har. Statnett sier at vi vil ha kraftunderskudd allerede om fire år.

– Havvind kan gi oss mye kraft, men også det vil ta tid.

– Det eneste som på kort sikt kan gi oss relativt mye elektrisitet er landbasert vindkraftproduksjon. Det sier jeg ikke fordi jeg nødvendigvis er spesielt glad i vindturbiner, men fordi det er eneste reelle alternativ. Det innser man om man er realist.

– For å lykkes i å få opp ny produksjon på kort tid fordrer det selvfølgelig raske kommuner, og et NVE som setter seg i stand til å konsesjonsbehandle i et høyt tempo, sier Knutsen.

Saken fortsetter under bildet.

Viktig vannkraft-grep

– Blant det vindkraftmotstandere peker på er at vindkraft er upålitelig. Om det ikke blåser, blir det heller ingen elektrisitet. Dermed blir det farlig å basere seg på vindkraft?

– De ville hatt rett om vi bare hadde vindkraft. Men vi har vannkraft som balanserer dette. Da blir dét spørsmålet, eller problemet om man vil, håndterbart. Når det blåser mindre må vi produsere mer vannkraft. Blåser det mye, behøver vi ikke det.

– Utfordringen ved å bygge ut mye vindkraft er at vi på et tidspunkt vil bli avhengige av mer effekt fra vannkraften enn det vi har i dag – om det plutselig skulle slutte å blåse. Men også dette har en løsning. Vi kan oppgradere vannkraftverkene, sier Wiggo Knutsen.

Den han beskriver er, for å ta Skjomenverkene som eksempel, å bytte ut turbinene slik at de kan levere høyere effekt.

– I Skjomen er det i dag en installert effekt på 300 megawatt. Skjomen kan med andre ord for en periode erstatte et effektbortfall fra lokal vindkraft med dette. Oppgraderer eieren Statkraft Skjomen til det dobbelte, 600 MW, ja, så kan kraftverket erstatte vindturbiner tilsvarende 600 MW om det skulle være vindstille for en periode.

– Dette gir ikke mer totalproduksjon over et helt år fra Skjomen, men gir oss mulighet til å produsere det dobbelte over en begrenset periode – når det er nødvendig. Det er det vi kommer til å ha behov for når vi i større og større grad baserer oss på vindkraft og vinder som vi ikke kan skru av og på. Vannkraften derimot, den kan vi skru av og på.

Wiggo Knutsen peker på at de kraftverket i Skjomen er 50 år gammelt og med fordel kan rehabiliteres. I tillegg til nye turbiner må det også kunne slippes større mengder vann inn i systemet. Derfor vil det trolig også være behov for en større overføringstunnel.

– Det vil koste penger, men trolig være lønnsomt for eieren fordi det gir mulighet for å produsere mer på tidspunkter da strømmen selges for en høy pris.

– Naturvernmessig vil dette trolig ha lite å si. Dette berører ikke reguleringer, årlig kraftproduksjon, total mengde vann eller minstevannføring. Det handler «kun» om å bore et nytt hull gjennom fjell, sier han.

Wiggo Knutsen peker på at Skjomen her bare er et eksempel. Det samme kan gjøres med svært mange kraftverk over hele landet.

– Det er én forutsetning, og det er at kraftverkene har utslipp til sjø. Kraftverk med utslipp til vassdrag kan ikke plutselig slippe ut enorme mengder med ekstra vann. Det vil være ødeleggende, sier Knutsen.

Tre punkter for å skaffe nok kraft

Oppsummert er dette de tre punktene Knutsen og Eide mener må gjennomføres for å sikre Nord-Norge tilgang på nok – og rimelig kraft:

  1. Stanse elektrifiseringen av Melkøya
  2. Bygge ut betydelige mengder ny vindkraft
  3. Oppgradere eksisterende kraftverks muligheter til å levere effekt ut på nettet

– I tillegg må overføringsnettet internt i Nord-Norge og inn til landsdelen styrkes betraktelig. Eksempelvis vil den eneste planlagte nye kraftproduksjonen av betydning i nord, øst for Lakselv i Finnmark være mer eller mindre innelåst på grunn av manglende linjekapasitet.

– Det dårlig utbygde linjenettet i nord er samtidig et sterkt argument for å legge ny kraftproduksjon nærmest mulig der denne skal benyttes, sier Lars Sigurd Eide og Wiggo Knutsen.