Ja, så er vi der igjen. Russens såkalte feiring av sluttført «obligatorisk» skolegang. Og som vanlig, behørig dekket av ulike medier fra første malestrøk på russebussen til siste dag med utslitte tenåringer. Enkelte utsendte journalister, særlig i TV-medier, synes å miste all «bakkekontakt» i iveren etter å være kulest mulig og menge seg med alkoholdrikkende russ, uten tanke på at mye av den oppførselen de videreformidler i sine reportasjer, ville vært straffbar både for deg og meg, hvis vi gjorde noe lignende. Det være seg drikking på offentlig sted, avspilling av høy musikk, nattlig bråk i nabolag, mobbing og utestenging av enkelte fra fellesskapet, for å nevne noe. Dessuten er det ikke måte på hvor trist det var at russen i hele to år mer eller mindre ikke fikk anledning til å feste disse 2–3 uker til ende. Nå skal liksom hele dette «etterslepet» tas igjen ved at enkelte starter feiringen allerede ved påsketider. Og, de fleste mediene viser selvfølgelig stor forståelse for dette, med unntak av noe fokus på sosial utestenging og mobbing. At russen setter til livs alvorlige mengder med helseskadelige alkohol, er slik det skal være. Og, at Helsedirektoratet endelig har kommet med en anbefaling om at all alkohol skal merkes som kreftfremkallende, synes ikke å komme frem eller virke inn på den jevne mediedekningen.

Men, heldigvis finnes det et hederlig unntak, nemlig spaltist Elin Ørjasæter i Nettavisen. Hun har tidligere hatt barn i russemiljøet, og har tydeligvis både sett og fått nok av denne utbredte russefeiringen. Til tross for at hennes barn aldri ble utestengt, så reagerer hun blant annet på at andre russ som ikke er gode nok, blir sosialt utestengt fra fellesskapet i skoleklassen eller russebussen. Jeg velger å ta med litt av det Ørjasæter nylig skrev i Nettavisen og som hun også kommenterte i God morgen Norge her forleden: «Stupfyll. Ulykkesrisiko. Ødelagt skolegang. Jeg hatet russetiden av hele mitt hjerte. Mens jeg kjørte rundt og lette etter mine barn full av engstelse, opplevde jeg at andre foreldre rundt meg syntes det var fint at ungene kunne «ha det litt gøy». Tryvann, hvor ulike russekull pleier å samles (egen anm.), var et skrekkabinett av menneskelig elendighet, ravende halvt påkledde jenter, sjanglende gutter, gråting, slåssing, forvirrede enslige som satt på bakken og prøvde å si noe, men ikke klarte å gjøre rede for seg.» Ørjasæter tenkte: «Hvorfor er det ikke flere edru voksne her? For i en slik situasjon gir man blanke i alle de andre barna, og konsentrerer seg om å finn sitt eget barn. Hvor var alle de andre foreldrene? Dette må vi foreldre ta tak i selv, ved å kreve at russetiden blir stoppet. Russetid er galskap satt i system, der ingen voksne reagerer, merkelig nok.»

Ørjasæter frykter også at den siste tids mediefokus blant annet på utestenging, vil føre til et krav om at skolene må gripe inn, både for å hjelpe de utestengte elevene og for å dempe rusbruken hos russen. Hun mener at dette ikke er noe skolen skal ordne opp i, men noe alle foreldre til barn både i ungdomsskole og videregående må ta tak i. «Skolen skal drive god undervisning, ikke redde oss foreldre fra våre egne barn», skriver hun. Dette er noe vi i IOGT Bodø også støtter fullt ut. Skolene har mer enn nok med sine primæroppgaver. Og, det burde de få lov å holde på med minst frem til juni hvert år, også det 3. året i videregående skole.

Denne orgien i drikking blant ungdom i tenårene, skjer altså samtidig med at Helsedirektoratet anbefaler å merke alkohol med kreftfarevarsel. Med alle forskningsresultater som nå er tilgjengelig og peker i samme retning, så er dette på høy tid. Den nyeste forskningen viser også at det ikke finnes noen nedre eller trygg grense for alkoholbruk, og at uansett inntak av alkohol dermed øker risikoen for sykdom, og spesielt kreftrisikoen. Ja, selv EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff på lik linje med asbest og tobakk. Det bør vel absolutt være noe til ettertanke både for voksne og unge, og som ikke minst føre til atferdsendringer?

Verdt å merke seg er det også at hver gang en drikker svekkes immunforsvaret. Alkohol forstyrrer immunforsvaret på komplekse måter og påvirker dermed kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner. Alkoholens samlede effekter både på medfødt og tilpasset immunitet, svekker kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner og andre helseproblemer. Forskere har funnet ut at alkohol endrer antall mikrober i tarmens mikrobiome, et omfattende samfunn av mikroorganismer i tarmen som blant annet påvirker modning og funksjon av immunforsvaret vårt.

Likeså vet vi at 1 av 3 sykehussenger er opptatt av pasienter med alkoholrelaterte plager, noe som igjen medfører lengre ventetid på sykehusinnleggelser for «vanlige» folk.

I tillegg kommer så de økonomiske kostnadene av nordmenns alkoholbruk. Disse er estimert til å ligge på mellom 18 og 20 milliarder kroner. Da er kostnader for helse- og sosialvesenet, for arbeidslivet, tap i form av ulykker samt kriminalitet, inkludert. De økonomiske utgiftene knyttet opp mot alkoholbruk er altså betydelige. Og, alle følger av dette kan dessuten ikke måles i kroner. Folk opplever smerte, lidelse, sorg og tap av livskvalitet, noe som ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Det rammer både personer med rusproblemer, familie, venner og kolleger.

Slik kunne jeg ha fortsatt å skrive om alkoholens «bakside», men jeg velger å stoppe her. Tanker om helsemessige konsekvenser, mener vi i IOGT Bodø alltid bør ligge til grunn for hva en som person velger å innta. Hvorfor er dette elementet tydeligvis helt fraværende, når russen skal «feire seg selv» etter 13 års skolegang? Er det den generelt økende toleransen også blant foreldre, om at overstadig berusede tenåringer gjennom flere uker som russ er greit, som er grunnen til at så få av disse reagerer? Blir det tolerert fordi foreldrene selv gikk gjennom det samme i sin russetid? Bør i så fall ikke ny viten om alkoholens skadevirkninger være med å påvirke hva som formidles/videreføres til neste generasjon? Hva er da ellers vitsen med å legge frem nye forskningsresultater? Hvorfor er ikke samtaler om nettopp dette hovedfokuset rundt om i våre tenåringshjem? Dette kan nok diskuteres i enkelte hjem, men resultatet vises dessverre ikke rundt om på de ulike russecampene m.h.t. nedgang i alkoholbruk, snarere tvert imot. Det vistes jo heller ikke tidligere på Tryvann, at foreldrene brydde seg noe særlig om å følge opp sine «håpefulle». Hvorfor er vi for eksempel ikke like opptatt av kreftfaren ved alkoholbruk, som vi er ved andre ting vi «putter i oss»? Vi opplevde det jo også under pandemien hvor avhengige et flertall av nordmenn tydeligvis var av alkohol. Hylekoret, og den dertil store mediedekning i perioden med stengte restauranter og vinmonopol, tyder på at vi nærmer oss et kollektivt alkoholproblem. Kanskje det også kan være en årsak til at så mange voksne aksepterer nettopp russens flatfyll år etter år? Når helsemessige eller samfunnsmessige konsekvenser heller ikke i år ser ut til å bli hensyntatt verken av russen eller foreldrene, så må det være lov å stille seg disse spørsmålene.

Og, for oss i IOGT Bodø, blir det som overskriften antyder, bare trist å møte på eller høre om stupfulle tenåringer i ukene før 17. mai hvert år. Denne form for feiring er så langt fra ekte og naturlig gledesrus det går an å komme. Russefeiringen i sin nåværende form har helt klart diskvalifisert seg selv, og bort. Det både av helsemessige og samfunnstjenlige grunner. Dessuten er denne såkalte feiringen med blant annet overdreven alkoholbruk, også et svært dårlig «forbilde» for kommende russekull. Denne «vonde sirkelen» brytes, og derfor krever vi at våre bestemmende skolemyndigheter snarest finner frem til en mer helsefaglig trygg og alternativ markering av 13 års skolegang, gjerne i samarbeid med genuint interesserte elever og foreldre, hvis det lar seg gjøre. Resultatet må bli noe som samtlige videregående skoler i fremtiden forplikter seg til å følge, slik at det blir tilnærmet lik markering over hele landet.