Klar beskjed på Samefolkets dag: – Det bør bli slutt på samevitser

To verdener: Da jeg vokste opp forholdt jeg meg til to verdener; en som skulle være skult og en annen som var den offentlige. Det å svitsje mellom to verdener var slitsomt, fortalte Rakel-Iren Lillehaug Pedersen under feiringen av Samefolkets dag. Alle foto: Øyvind A. Olsen

To verdener: Da jeg vokste opp forholdt jeg meg til to verdener; en som skulle være skult og en annen som var den offentlige. Det å svitsje mellom to verdener var slitsomt, fortalte Rakel-Iren Lillehaug Pedersen under feiringen av Samefolkets dag. Alle foto: Øyvind A. Olsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hun fortalte om egen identitetskrise og tok et oppgjør med hverdagsrasismen.

DEL

29 år gamle Rakel-Iren Lillehaug Pedersen hadde det travelt under Samefolkets dag mandag.

Hun holdt foredrag både for skoleelever og lærere i Hamarøy og senere på dagen for folk i alle aldre på det lulesamiske senteret Árran på Drag.

– Samfunnet burde ha så mange individuelle forskjeller at ingen skilte seg ut, sa trebarnsmoren under innlegget hun holdt på Hamsunsenteret.

Lillehaug slet selv med å vedkjenne seg sin samiske identitet. Først da hun flyttet hjemmefra, begynte på Knut Hamsun videregående i Hamarøy og møtte andre ungdommer som var stolte over sin samiske identitet, begynte tanken om selv å stå fram som same å modne. Det skjedde likevel først etter at hun var blitt mor.

– Man kan ikke løpe fra seg selv, for man er hakk i hælene på seg selv uansett, var en av flere erfaringer hun delte med en meget lydhør forsamling.

Falt utenfor

Da Lillehaug Pedersen hadde vedkjent seg sin samiske identitet, oppsto et annet problem.

– Jeg følte at jeg fortsatt falt litt utenfor ettersom jeg ikke hadde vokst opp med kofte og samisk språk. Jeg hadde en opplevelse av at jeg hadde klatret ned fra en fjelltopp og skulle opp på en annen, men havnet midt imellom og ikke helt visste hvor jeg skulle være. Etter hvert har jeg kommet fram til at det er greit at ikke alle kan samisk bra og at ikke alle går i kofte, sa hun.

Et annet råd var å få slutt på hverdagsrasismen, blant annet samevitsene.

– Det er ikke akseptert å komme med tilsvarende vitser om andre folkegrupper. Da bør man heller ikke fortelle vitser på bekostning av samene. Slike vitser er bare til for å få andre til å føle seg litt mindre verd, sa Lillehaug til Avisa Nordland.

Samefolkets dag ble feiret over store deler av Nord-Salten både før helga og 6. januar. På Oppeid var elever fra grunnskolen og videregående skole samlet for å delta på flaggheising og høre tale for dagen ved ordfører Jan-Folke Sandnes.

– I dagens verdensbilde blir det stadig viktigere å opprettholde likeverd og respekt mellom enkeltmennesker i ulike samfunn og samfunnsgrupper. Samefolkets dag skal bidra til økt forståelse på tvers av slike grenser, sa Sandnes.

Samisk festmat

Litt senere på dagen var det eventyrstund med Erling Urheim på Hamarøy Sentralskole. Han presenterte også forestillingen «Livet på fjellet» for engasjerte elever.

Inne på skolekjøkkenet lagde elever fra 6. og 7.-klasse samisk festmat, bidos, til rundt 50–60 personer.

– Bidos er en samisk nasjonalrett. Det er en suppe som består av reinkjøtt, potet, løk, gulrot vann og krydder. Det er elevene i 5., 6. og 7.-klasse som skal spise suppen. Den smaker veldig godt, forsikret kokkene på den samiske festdagen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken