I forrige uke opplyste selskapet Blastr Green Steel at de hadde planer om å investere inntil 50 milliarder kroner i grønn industri i de to Salten-kommunene, og at kraftbehovet vil være betydelig.

Det samme vil behovet for arbeidskraft være når det er anslått mellom 200 og 1.200 arbeidsplasser avhengig av hvilke planer utbyggeren går for.

Konkurrent?

Det vil være investeringer for mellom 20 til 50 milliarder kroner, der 20 er det minste alternativet og 50 er det største, er meldingen som kommunestyrene i de to kommunene har å forholde seg til.

Aker har tilsvarende planer i og rundt Narvik, med batterifabrikk, hydrogen, stål og datasenter i Ballangen, på Narvik-halvøya, på Hergot og i Bjerkvik som noe av det som er nevnt.

På spørsmål fra Fremover om den store satsingen i Salten representerer en konkurrent til Akers planer, mener Frantzen at de ikke er det.

Velkommen

– Jeg mener at alle initiativ for å bruke kraftoverskuddet lokalt må ønskes velkommen, sier konserndirektøren.

Frantzen fremstår også som utålmodig når han sier at han håper at prosjektene som er lansert raskt kan komme fra konseptfase til å bli realisert.

– Dette er bruk av kortreist kraft i praksis, og det viser også hvor feil det er å bygge kabler for å sende kraft fra nord til sør slik noen har argumentert for.

Bakgrunnen for det er de store variasjonene i kraftprisen som har vært mellom nord og sør i vinter, der Nord-Norge, med stor kraftproduksjon og begrenset mulighet for å få den sendt ut av landsdelen, i det store og hele har hatt rimelig kraft.

Spises opp

Sør i landet, med lite vann i magasinene og med kraftkabler til og fra Europa, har fått kjenne på de europeiske prisene og har måttet betale dyrt for det.

Motstanderne av det mener det ikke vil medføre annet enn at prisene også i nord går opp, og at fortrinnet med å kunne lokke industri nordover med rimelig grønn kraft dermed forvitrer.

Men også Eirik Frantzen erkjenner at på et tidspunkt vil kraftoverskuddet i nord bli spist opp dersom det grønne skiftet går som mange forventer. Også det noe han ser frem til.

– Mitt håp er at vi er i en god balanse i god tid før 2030.

– Vi snakker ikke om at det går tomt for kraft, understreker han.