Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sametinget var at det skulle ivareta samene- og den samiske kulturens egenart. Hensikten med opprettelsen av Sametingets valgmanntall, var å prøve å gi Sametinget en demokratisk legitimitet både overfor samene og for den øvrige befolkningen i Norge. Har en lykkes med det?

Undersøkelser som er blitt gjort, viser imidlertid at Sametinget har liten legitimitet, selv i dets nære omgivelser.

Innmeldte i Sametingets valgmanntall har økt, men samtidig bærer dette manntallet mer og mer preg av å bestå av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som ikke skiller seg verken språklig, kulturelt, økonomisk eller sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge. Den relative andelen av de som er innmeldt og som bor i Indre Finnmark, faller stadig, mens andelen som bor i byene øker kraftig. Det er smått med samisk, kulturell egenart å finne blant dem som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. De fleste lever sine erkenorske liv rundt omkring i Norge.

1. Innmeldte i Sametingets valgmanntall bor i stadig større grad i byene og i de sørligere deler av Norge. Den relative andelen innmeldte bosatt i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune) har gått ned, fra 39% i 1989 til 14% i 2021.

2. Valgkretsen Sør-Norge (Østlandet, Sørlandet og Vestlandet) har i 2021 29% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall mot valgkretsen Ávjovárri (Porsanger, Karasjok og Kautokeino)som har 18% i 2021.

3. Sametingsrepresentantene bor i økende grad i en by. 44% av sametingsrepresentantene som ble valgt i 2021, bor i en by.

4. Sametinget har 39 representanter. Kun 5av dem bor i Indre-Finnmark (Karasjok- eller Kautokeino kommune.)

5. 3 av 5 sametingsrådsmedlemmer bor i en by. Kun en av dem bor i Indre-Finnmark. Sametingspresidenten bor i en by.

6. Både lederen og nestlederen i NSR bor i Tromsø

7. Indre-Finnmark har mistet det samepolitiske hegemoniet til byene.

Når sametingsrepresentantene og de innmeldte i Sametingets valgmanntall i den grad, er urbane og dermed i samme grad, ikke kan sies å være utøvere av en samisk kulturell egenart, og når denne utviklingen bare forsterker seg, hvor lenge kan norske myndigheter finne det holdbart å fortsette å tildele sametingssystemet stadig mer penger og stadig mer makt i form av særrettigheter, med den begrunnelse at Sametinget er til for å ivareta samene- og den samiske kulturens egenart?

Det er også, med henvisning til denne utviklingen, grunn til å reise spørsmålet om når de ledende, politiske miljøene i Norge kommer til å stille seg spørsmålet om sametingssystemet er blitt en anakronisme (foreldet) og derfor bør avvikles.