Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den 12. september 2022 la Sametingsrådet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) i felleskap fram «Reindriftslovutvalgets innstilling»; - reineiernes eget forslag til organisering, styring, ledelse og utvikling av sin virksomhet. Utvalget - av Sametinget benevnt som «et offentlig lovutvalg» - ble oppnevnt av Sametinget og NRL i felleskap den 29. oktober i 2018.
Ved overrekkelsen av innstillingen uttalte sametingspresidenten: «Det er historiske dager vi står ovenfor. Vi tar skjeen i egen hånd når vi nå som urfolk kommer med forslag til endringer i egen levemåte og næring». Overtrådte Muotka (NSR) her grensen for jåleri? Eller får hun det som hun vil?
At NRL og NSR (Norske Samers Riksforbund) jobber for autonomi, er kjent. De vil ha sine egne lover. Med «Den nye sameretten» (NOU 2007:13) - råderetten over land og vann - som politisk plattform. I lovutkastet er ILO‐konvensjon nr. 169 innarbeidet. Deklarasjoner fra Nordisk-Russisk Sameråd blir bindende hensyntatt i lovarbeidet og lovforslaget.
Regjeringsbeslutning i 2021 om å gi Sametinget eierskap til statsgrunn i Nordland og Troms, synes å ha vært verdifull drahjelp i lovarbeidet. Sametingets lovutvalg leverer faktisk også på bestilling! Lovutkastet er resultatet av konsultasjoner (les forhandlinger) mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD), Sametinget og NRL. Dette fremgår av Sametingsrådets sakspapirer om ny reindriftslov til plenumsmøte i Sametinget i uke 23 2019: «Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger».
Men det er verre enn som så. Regjeringen kastet nemlig kortene midt i egen prosess om ny reindriftslov. Det fremstår nærmest som en falitterklæring fra daværende politiske ledelse. Sametingsrådets drøm om å organisere forholdet mellom samer og ikke-samer som et forhold mellom staten Norge og nasjonen Sápmi, «en mellomfolkelig relasjon», slik det omtales i sametingsystemet, lever altså i «beste» velgående. Nærmere om selve lovprosessen lenger nede i innlegget.
Men først litt om innholdet i selve forslaget. Oppsummert fremstår lovforslaget med sine 96 paragrafer med tillegg, nærmest som en krigserklæring mot fastboende samer og resten av menneskene i de nordlige landsdeler; - brukerne av utmarken og grunneierne her.
Gjennom forslaget til lovtekst styrkes reindriftens indre selvstyre og den offentlige rettsforvaltning endres. Det fremmes forslag om at det skal stilles krav om fritt, forhåndsinformert samtykke fra siidaer og reindriftsdistrikter. (Dette betyr vetorett.) Det skjer med konsultasjonsavtalen av 2005/2021 som lovfestet «samtykkedialogverktøy». Statsforvalteren skiftes ut med regionale driftsstyrer og en ordning med reindriftskontorer. En egen reindriftsdomstol skal etableres for å håndtere forventet internt spetakkel og uenighet samt eksterne interessekonflikter.
Reindriftslovutvalgets innstilling forsterker eksisterende lovverk som skiller på avstamning, som polariserer, segregerer og legitimerer forskjellsbehandling av norske statsborgere. Det kan leserne forvisse seg om ved å kikke nærmere på innholdet i Sametinget lenke om «endret reindriftslov»:
Så litt om skiftende prosesser i lovarbeidet. Det startet med Stortingsmelding «St. 32 (2016–2017) Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter» som ble overlevert Stortinget i april i 2017. I Stortingsmeldingen ble det lansert en del forslag til endringer av reindriftsloven. Blant annet endring av §1, formålsparagrafen, slik at økologisk bærekraft skulle prioriteres. Videre å få etablert et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein.
Stortinget behandlet meldingen i vårsesjonen 2017, og sluttet seg i hovedsak til meldingens forslag på ulike områder. I brev av 28. februar 2018 inviterer så Landbruks- og matdepartementet (LMD), regjeringsansvarlig for reindriftssaker, Sametinget og NRL til konsultasjoner i forbindelse med den forestående lovprosessen. LMD skriver:
«Som en oppfølging av stortingsmeldingen om reindriftspolitikken, skal departementet utarbeide forslag til endringer i reindriftsloven. Før et høringsnotat sendes på alminnelig høring, ønsker Landbruks- og matdepartementet å konsultere Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.»
Av konsultasjonsnotatet som var lagt ved ovennevnte brev, framgikk det at det var den nærmere utformingen av lovendringene det skulle konsulteres om. Realitetsmessige spørsmål skulle med andre ord ikke være tema for konsultasjoner.
Ifølge reindriftsloven skal Sametinget oppnevne medlemmer til Reindriftsstyret. Men det ville ikke Sametinget. På denne bakgrunn så LMD behov for endringer i bestemmelsen i § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret. Departementet tok initiativ til konsultasjoner også om dette. Den 20. desember 2018 ble Sametinget og NRL invitert til slike konsultasjoner.
I proposisjonen om endringene i reindriftsloven opplyses det at «Etter de gjennomførte konsultasjonene, ble et forslag til endringer i reindriftsloven §§ 1, § 18, 33 og § 71 sendt på høring 1. februar 2019, med høringsfrist 15. mars 2019. Dette innebar med andre ord en samlet høring av de tre lovendringsforslagene fra stortingsmeldingen om reindriftspolitikken og forslaget til endring av bestemmelsen om oppnevning av Reindriftsstyret.»
I proposisjonen kan en lese at «Med Sametinget ble det avholdt konsultasjonsmøter 18. juni og 11. oktober 2018. Sametinget har sagt seg uenig i at loven blir endret som foreslått, og har gjentatte ganger bedt om at det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av loven. Sametinget har nå selv tatt initiativ til dette, og invitert departementet med i et slikt arbeid. En helhetlig gjennomgang er noe som Sametinget står fast på, og Sametinget mener at departementet har en manglende interesse for Sametingets synspunkter.»
Og videre «Fra departementets side ble det framholdt at en helhetlig gjennomgang vil være omfattende og tidkrevende.»
Etter nye konsultasjoner med Sametingsrådet og NRL 22. og 28. mars 2019, bøyde statsråd Olaug Bollestad (Krf.) i LMD av. Iverksettelsen av de endringer av reindriftsloven som hennes forgjenger i LMD fremmet og som møtte motstand fra NRL og Sametingsrådet, ble utsatt til Sametingsrådet og NRL sitt nedsatte lovutvalg har lagt frem sitt forslag til ny reindriftslov. I mandatet til lovutvalget, gitt av Sametingsrådet og NRL, er bl.a. selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift, innarbeidet!
Det fremgår av protokollen fra møtene i mars 2019 (gjengitt i den samiske avisen «Ságat») at «LMD og Sametinget ble enige om at endring av § 71 ikke skal gjøres nå dersom Sametinget innen en gitt tidsfrist oppnevner sine tre medlemmer til Reindriftsstyret for fire år fremover. En vurdering av § 71 vil gjøres når innspillene fra Sametingets lovutvalg foreligger».
Dermed ble ikke nevnte lovproposisjon oversendt til Stortinget. Den ble lagt i en skuff i påvente av Reindriftslovutvalget forslag til endringer i reindriftsloven. Den 5. oktober sendte Sametinget lovutvalgets endringsforslag - med en rekke endringer som er besluttet etter 12. september (!) - ut på «offentlig høring» til reindriftsutøvere og organisasjoner i næringen. LMD, Landbruksdirektoratet og fem statsforvaltere er invitert til å avgi høringsuttalelse innen fristen 22. desember 2022. Ingen andre.
Vår anbefaling til Statsråd Sandra Borch (Sp) i LMD er at når lovforslaget kommer til LMD så plasserer hun det der det hører hjemme, lengst nede i en skuff. Imøtekommer hun forslagene som er blitt fremmet i lovforslaget, enten i sin helhet eller som kompromisser, så vil dette innebære en ytterligere omdreining i den samepolitisk, motiverte forskjellsbehandlingen på etnisk-og avstammingsrelatert grunnlag, som er blitt innført i Norge.