Finland vil ha jernbane med isfri endestasjon - Narvik er med i vurderingen

Øker og øker: LKAB planlegger for en fem prosents årlig vekst i sine volum. Rundt 2022, tilsier prognosene at kapasiteten på jernbanen mellom Narvik og Kiruna er fullt utnyttet. Det svenske Trafikverket mangler penger til å øke kapasiteten gjennom å bygge dobbeltspor. Det bekymrer det svenske malmselskapet.Foto: Ragnar Bøifot

Øker og øker: LKAB planlegger for en fem prosents årlig vekst i sine volum. Rundt 2022, tilsier prognosene at kapasiteten på jernbanen mellom Narvik og Kiruna er fullt utnyttet. Det svenske Trafikverket mangler penger til å øke kapasiteten gjennom å bygge dobbeltspor. Det bekymrer det svenske malmselskapet.Foto: Ragnar Bøifot Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Planene om jernbane i Nord-Norge har stått på et sidespor i flere tiår, men nå kan Finland få hjulene til å rulle igjen. Landet vil ha en isfri havn i Norge.

Den finske transportministeren Anne Berner tok tidligere i år kontakt ned sin norske motpart, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), for å foreslå en felles utredning om en jernbanestrekning mellom Rovaniemi i Finland og sannsynligvis Kirkenes i Norge, melder NRK.

I Norge stopper jernbanen i Bodø. I tillegg finnes strekningen på Ofotbanen mellom Narvik og Sverige. Også Narvik, hvis eksistens er grunnlagt på den isfrie havnen og transport av jernmalm fra svenske gruver, har vært med i en vurderingen som potensielle isfrie havner for en finsk jernbane sammen med Skibotn, Murmansk og Kirkenes.

– Vi ser på forskjellige traseer og finansieringsmodeller. Potensialet og kostnadene i prosjektet blir viktige kriterier når vi skal gå igjennom utredningsarbeidet som nå blir gjort. Det vil være muligheter med EU-finansiering men også delvis privat og statlig finansiering av dette prosjektet, sier Anne Berner til NRK.

Torjus Kleiven Kandal, rådgiver på Nord-Norges Europa-kontor i Brussel, mener dette prosjektet bør kunne få EU-støtte.

– Jernbane er dyrt, og Finland klarer ikke å betale den selv. EU engasjerer seg mer og mer i arktiske strøk. De har også sagt at de vil satse på infrastruktur her. Dette er et eksempel hvor de faktisk kan være med å bidra, mener han.

Artikkeltags