Gå til sidens hovedinnhold

Disse grepene skal få ned dødstallene i trafikken

Artikkelen er over 3 år gammel

Flere farts- og ruskontroller, midtoppmerking, rekkverk mot utforkjøring og sikring av gang- og sykkelstier

– På 70-tallet omkom 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det under fem. Målet er minst ett år der ingen barn omkommer innen 2021, sier direktør i Trygg Trafikk Jan Johansen.

Tirsdag overleverte Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, landets fylker og sju storbyområder Nasjonal Tiltaksplan til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Tryggeste landet i verden

Ingen drepte eller hardt skadde er det ambisiøse målet i ny nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet. Bredt samarbeid er nøkkelen til suksess, men det er ingen enkle løsninger, ifølge Statens vegvesen.

Dette er femte gangen det utarbeides en fireårig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper, basert på dødsulykker i perioden 2005-2016, viser at:

  • For høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene.
  • Rus har vært en sannsynlig medvirkende faktor i minst 21 prosent av dødsulykkene.
  • 40 prosent av de drepte i bil brukte ikke bilbelte eller var feilsikret.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at dersom alle førere fulgte fartsgrensene, kjørte uten påvirkning av rus og brukte bilbelte, ville tallet på drepte vært redusert med 47 prosent og antall hardt skadde med 41 prosent.

– Norge er et av de tryggeste landene i verden å være trafikant i, fastslår direktør Bjørne Grimsrud i Vegdirektoratet.

I fjor mistet 107 personer livet i trafikken.

– Selv om antallet drepte og hardt skadde har gått kraftig ned, er hver dødsulykke eller hardt skadde en tragedie. Målet er nullvisjon, understreker Grimsrud.

– Det krever sammensatte løsninger, bredere samarbeid og ny teknologi. Det er viktig med en plan som identifiserer tiltak og aktører som skal levere – og god rapportering, understreker han.

Dette er tiltakene som skal gjøres langs veiene frem mot 2022:

Flere kontroller

Blant de konkrete tiltakene er altså flere politikontroller både av fart og rus, bedre veisikring og bedre trafikkopplæring og oppfølging. UP-sjef Runar Karlsen sier at politiet har som en av sine hovedprioriteringer å styrke forebyggende arbeid, gjennom blant annet synlige politikontroller.

– Vi må styrke kontrollene for å ta dem som kjører farlig, vi må avdekke de lovbruddene som faktisk skjer. Deretter må vi ha etterforskning av høy kvalitet som sikrer at det gis riktig straff.

Politiet vil også effektivisere arbeidet med fartskontroller, ved å gå over til digital bøtelegging, der bøter ilegges på stedet.

– Forebyggende virksomhet virker mye bedre når man vet at straffen fungerer, understreker Karlsen.

Fartskontroller skal økes fra 90.000 til 100.000 i året. UP får også hovedansvaret for å følge opp fartsboksene. Ruskontrollene skal økes, med nye analyseinstrumenter for å avdekke medikamentmisbruk og narkotika.

– Vi skal dessuten rette innsatsen mot personer med særlig høy risiko, som lovbrytere, sier Karlsen.

Hindre møteulykker

Statens vegvesen peker på viktigheten av å hindre møteulykker.

– Midtoppmerking er svært effektivt og et rimelig tiltak. Dessuten må vi få flere midtrekkverk og rekkverk som hindrer utforkjøringer, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Vegvesenet vil også trappe opp kontroll av tunge kjøretøy, kjøre- og hviletidspunkter. I tillegg skal gang- og sykkelveier sikres bedre.

En rekke av de nye tiltakene er rettet inn mot ungdom og unge bilførere. Det skal settes inn nye tiltak på skoleveier, mens andre er rettet inn mot bilstandarder.

Nye fartsgrensekriterier:

I samråd med Samferdselsdepartementet igangsatte Statens vegvesen i 2015 et arbeid med en helhetlig gjennomgang av fartsgrensesystemet og fartsgrensekriteriene. Det er blant annet behov for at det skal bli bedre samsvar mellom vegens utformings- og sikkerhetsstandard og fartsgrensen. De nye fartsgrensekriteriene vil foreligge i 2018 og omfatte alle fartsgrensenivåer fra 30 km/t til 110 km/t på riksveger, fylkesveger, kommunale veger og private veger. Det er Statens vegvesen som har vedtaksmyndighet for fartsgrenser på riksveger, fylkesveger og private veger, mens kommunene har vedtaksmyndighet for fartsgrenser på kommunale veger. Statens vegvesen legger til grunn at fartsgrensene skal være ferdig implementert på riksvegnettet innen utgangen av 2019.

Fartskampanjer:

Statens vegvesen har gjennomført fartskampanjer i periodene 2009–2012 og 2013–2017. Begge kampanjene har i hovedsak vært rettet mot de som kjører «litt for fort». Statens vegvesen vil bruke 2018 til å utrede grunnlaget for kampanjen. Dette omfatter blant annet valg av målgruppe og budskap. Kampanjen iverksettes fra 2019.

Tiltak mot rus:

Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at vi i en situasjon der tilstandsmålet for ruspåvirket kjøring med alkohol er oppnådd ville hatt 23 færre drepte og hardt skadde per år, og i en situasjon der tilstandsmålet for ruspåvirket kjøring med narkotika er oppnådd ville hatt 4 færre drepte og hardt skadde per år sammenliknet med dagens situasjon

Oppfølgingstiltak:

  • Politiet skal teste alle førere som stanses i politiets trafikkontroller for ruspåvirkning.
  • Politiet vil øke bruken av «spyttanalyser» for å avdekke bruk av andre rusmidler enn alkohol.
  • Statens vegvesen vil vurdere å innføre krav om alkolås i alle kjøretøy som brukes til førerprøver.
  • NHO Transport vil arbeide for en presisering av lov- og regelverk for bruk av alkolås, og en strengere oppfølging av dette.
  • Statens vegvesen vil gjennomføre en temaanalyse av rusrelaterte dødsulykker.
  • Interesseorganisasjonen AV-OG-TIL vil i samarbeid med politiet gjennomføre to årlige holdningskampanjer mot promillekjøring.
  • Politiet vil vurdere bruk av modellen «bekymringssamtaler» i samarbeid med rusetaten i kommunen for rådgivning og behandling for gjengangere.

Etter at trafikksikkerhetsarbeidet for alvor kom i gang rundt 1970 har det vært en klar reduksjon i antall drepte i vegtrafikken. Fra 560 i 1970 til 135 i 2016, dette til tross for at trafikksikkerhetsarbeidet gir resultater.

Foreløpige tall viser 107 drepte i vegtrafikken i 2017. Det er det laveste antall drepte i vegtrafikken på 70 år.

Holdningsarbeid

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) understreker viktigheten av det brede samarbeidet – og holdningsarbeidet.

– Det er summen av tiltak og samarbeid som kan sikre suksessen. Vi må minnes på at vi ikke må kjøre i ruspåvirket tilstand, at vi må ta på oss bilbeltet, holde fartsgrensen. Det er tre enkle ting, men som likevel viser seg som vanskelig å få alle til å gjøre, sier Solvik-Olsen.

Planen er utarbeidet i fellesskap av Statens vegvesen, Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, landets 18 fylkeskommuner og sju storbykommuner.

En lang rekke organisasjoner og aktører trukket inn i arbeidet og har kommet med innspill, som Syklistenes landsforening og Norges idrettsforbund.

Kommentarer til denne saken