Gå til sidens hovedinnhold

Samisk ansvar for klimautslippene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvilket ansvar har samene for verdens klimautfordring og den globale oppvarmingen? Vi har et stort ansvar for å sikre at vi reduserer klimautslipp, at vi når 2 graders målet og at vi får et klimanøytralt samfunn. Vårt ansvar er like stort som det resten av samfunnet har i disse sakene.

Samene har likevel ikke hatt vesentlige bidrag til å skape den globale oppvarmingen og samene har heller ikke hatt mulighet til å hindre at den globale oppvarmingen skjer stadig raskere. Å konstatere dette er ikke navlebeskuende, men ett faktum. Det samme kunne man for øvrig sagt om store deler av den nordnorske befolkningen. Vårt store forbruk og den situasjonen som bidrar til global oppvarming har eskalert kraftig de siste 30 årene. Klimasaken er imidlertid mer kompleks enn som så. I Polen finner vi for eksempel 30 av Europas 50 mest forurensende byer. Polens bruk av og omtale av kull som «det sorte gullet» er ett eksempel på hva denne saken omfatter av utfordringer.

For samene, andre urfolk og alle andre mennesker i verden er klimasaken av avgjørende betydning. Vi er de første generasjonene som skjønner hva klimaendringene medfører, men også de siste generasjonene som kan gjøre noe for å hindre den globale oppvarmingen. Sannheten er at vi ikke greier som verdenssamfunn å følge opp de avtalte klimagassutslipp som Parisavtalen legger opp til for å hindre at det blir mer enn 1,5 grader varmere og bli klimanøytral en gang mellom 2050 og 2100. Nå erkjenner de fleste at selv det å hindre 2 grader varmere er meget krevende.

Det er for lite plass i en kort kronikk for å gå i dybden på statenes arbeid nasjonalt og internasjonalt, men det er grunn til å være på vakt mot at sterke krefter forsøker å bruke klimakrisen for å bryte menneskerettigheter og urfolksrettigheter. Det å påføre samene spesiell skyld og skam i klimasaken, for å deretter kreve at Sametinget skal ivre for løsninger som vil kunne medføre kulturell selvutslettelse er slike eksempler. Klimakrisen skal IKKE brukes som brekkstang for å gjennomføre systematiske eller enkeltvise brudd på menneskerettighetene, for å drive frem kulturell ødeleggelse, for å fortrenge samiske rettighetshavere ut av sine næringer eller for å ødelegge det fornybare og bærekraftige livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner.

FNs spesialrapportør David R Boyd besøkte samiske områder i september 2019, og i hans rapport til FN påpekte han at Norge må løse klimaendringene og paradokset med menneskerettigheter (som urfolksrettighetene er en del av). Spesialrapportøren peker på at Norge, som også har vært en stor bidragsyter til utslippsutfordringene gjennom rollen som oljenasjon, må ta et stort ansvar for å bidra til å løse klimasaken. Spesialrapportøren mener Norge kan bidra med å utvikle modeller for å kunne beskytte urfolksrettigheter, miljøet og ved å sette særlig fokus på forbindelsen mellom menneskerettigheter, friske økosystemer og friske mennesker. Spesialrapportøren viser også til prinsippet om fritt og forhåndsinformert samtykke. FNs naturpanel peker forøvrig på at urfolksforvaltede områder i stor grad ivaretar biologisk mangfold. Tap av biologisk mangfold er en annen grunnleggende utfordring for menneskeheten på samme vis som klimasaken.

Å presse gjennom mineralprosjekter som tvinger samene ut av reindrifta, og tvangsetablere vindindustrianlegg som ødelegger naturen og beitelandet, eller å dumpe gruveavfall i fjordene er ikke den type rettferdig og menneskerettighetsbasert politikk som vi trenger.

Det vi trenger er å finne rettferdige løsninger som ivaretar levegrunnlaget for fremtiden. Der skal vi bidra fra Sametingets side, som vi faktisk allerede gjør i det internasjonale klimaarbeidet, der vi sammen med andre av verdens urfolk har fått etablert en urfolksplattform innenfor oppfølgingen av klimaforhandlingene.

Det er ikke rettferdig eller proposjonalt at samiske interesser skal ofres som en del av det grønne skiftet. Vår felles samfunnsutfordring er at vi må finne bedre løsninger enn det som hittil har hatt preg av ren grønnsminket kolonialisme, og det gjør vi best ved å følge anbefalingene om å lage modeller for å beskytte urfolksrettigheter samtidig som vi jobber planmessig for å oppfylle klimaavtalen.


Kommentarer til denne saken