Gå til sidens hovedinnhold

Sammenslåing av klasser

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ser i Fremover at Bror Martin Hanssen går inn for å blande klassene fra Narvik, Ankenes og Bjerkvik ungdomsskole fordi «vi har ansvar for å oppdra robuste ungdommer». Som foreldre er vi selvsagt enige, våre ungdommer skal være robuste og de ER robuste. De har stått i en lang nedleggingsdebatt, de har tilpasset seg nedslitte skolebygg, de har hatt skole i brakkerigg, de har levd i en pandemi og de fleste har allerede fått nye klasser når de begynte på ungdomsskolen.

Denne saken handler ikke om robuste ungdommer eller ei. Det handler ikke om at ungdommene ikke får gå i samme klasse som bestevenninna eller kompisene, eller som Hanssen uttrykker seg «må gå sammen med Narvik-gutter». Det handler ikke om klikkdannelser og integrering på ny skole. Det handler om å få avslutte ungdomsskolen på en god måte.

Elevene som begynner på 8. trinn får nye klasser. Dette har elevene fra Beisfjord, Håkvik, Ankenes, Fagernes, Straumsnes, Frydenlund barneskole og Skistua skole erfart «i alle år». Og det er selvsagt at dette skal fortsette på nye Narvik ungdomsskole – elevene skal fordeles i klasser uavhengig av hvilken barneskole de kommer fra og det vil ikke bli klasser med elever kun fra Ankenes, Bjerkvik eller Narvik i framtiden. Integrering av elever på ny skole og i nye klasser er en jobb lærere og ledelse ved Narvik ungdomsskole har gjort godt, og det er noe som vil fortsette i årene som kommer.

Men skoleåret 2021/22 er et overgangsår, og her er det ett trinn som blir særlig berørt. Høstens 10. trinn. De får lese i Fremover at «man må tåle å ikke gå i klassen til bestevenninna», men det er det siste de tenker på. De ønsker å fullføre ungdomsskolen i sin klasse, i et læringsmiljø der de har blitt trygge. Der det er rom for alle spørsmål. Der de bryr seg om hverandre. Der mange endelig tør å snakke høyt foran klassen. Der de kjenner lærerne og der lærerne kjenner elevene. Der alle vil hverandre godt. Der de føler et samhold før neste steg i skoleverden – videregående, hvor de vet at de igjen vil deles i nye grupper.

Når Ina Kristine Flage Iversen mener saken kun handler om «god integrering og inkludering i ei ny skole» så mener vi det minst like mye handler om å gi elevene et godt og stabilt miljø. Og vi er alle enige om at det er «uheldig å atskille elever fra ei tidligere skole i egne klasser når de kommer inn på ei ny», og dette er på ingen måte ønsket fra verken elever eller foresatte. Saken er likevel en annen når elevene ønsker å beholde denne atskilte delingen i det som er deres siste år på ungdomsskolen.

At elevene følger sine klasser betyr ikke at elever utestenges eller ikke blir en del av skolen. For de har alle venner på tvers av klassene, og de kjenner andre fra både fotballbanen og korps. De er flott ungdom som ønsker at de rundt seg skal ha det bra. De ønsker å få fullføre dette siste året i klassen hvor de har jobbet i med relasjoner, strukturer, rutiner og fag i to år. Der de kan «høste fruktene» av et godt grunnlag når de skal gjennom sitt siste år i grunnskolen, med sine første standpunktkarakterer og eksamener.

Hanssen poengterte i kommunestyret at han ikke ønsket en ny debatt om skolestrukturen. Dette er ikke det. Dette handler utelukkende om at våre ungdommer må betale når det må spares enda mer penger og skolen fylles til randen. For la oss være ærlige, det har alltid vært snakk om penger. Inkludering og fag tar skolen seg av. Så nå må kommunen løse det økonomiske så elevene får fullført ungdomsskolen slik de i utgangspunktet var forespeilet.

Kommentarer til denne saken