I Narvik har det vært utdannet sykepleiere siden 1945. De siste fem årene har vi i gjennomsnitt uteksaminert 32,4 nye sykepleiere hvert år. De fleste av disse nye sykepleierne bosetter seg og arbeider i Ofoten-regionen. I revidert nasjonalbudsjett denne våren ble vi tildelt fem nye studieplasser, en økning fra 33 til 38 plasser. Det er imidlertid behov for en innsats fra mange aktører for at vi skal se en tilsvarende økning i antall uteksaminerte sykepleiere.

Vi har lenge tatt opp så mange nye sykepleierstudenter som vi har maktet med dagens bygninger og ansatte, nærmere bestemt 55 hvert år. Halvparten av sykepleierstudiet består av klinisk undervisning. Studentenes første praksis våren etter at de har startet er åtte uker på sykehjem. På dette tidspunktet i studiet trenger vi ofte over 50 praksisplasser, i beste fall 55. Nåværende avtale med Narvik kommune er 46, og for neste vår har vi i skrivende stund fått tilbud om 34-36. Det er krevende for enhetslederne å tilby de praksisplassene og den veiledningen vi ber om når de samtidig sliter med underbemanning av sykepleiere. Når vi har studenter som er hjemmehørende i andre kommuner, så forespør vi ofte det lokale sykehjemmet der. Samtidig ønsker vi at studentene ikke skal være den eneste i praksis et sted. Kommuner der studentene ikke har hybelen sin eller familie å bo hos, må også stille med bolig, noe som blir en ytterligere utfordring.

I sitt andre studieår skal studentene ut i praksis på kirurgisk, medisinsk og psykiatrisk avdeling ved UNN Narvik, samt i hjemmetjenesten i Narvik og omkringliggende kommuner. På dette tidspunktet i studiet har kanskje behovet for studieplasser kommet litt under 50, men fremdeles hadde vi ønsket at vi trengte 55 plasser. Det er imidlertid svært krevende for både avdelingene ved UNN Narvik og for hjemmetjenesten å ta imot 55 studenter på en gang. Vi har derfor utviklet et sinnrikt system der studentene er delt inn i mindre grupper, som tar de respektive praksisene i ulik rekkefølge og til ulike tider. Det er likevel årlige utfordringer med å skaffe nok plasser til alle studentene på alle de obligatoriske typene praksis de skal gjennom.

Et godt samarbeid rundt klinisk utdanning med Narvik og omkringliggende kommuner, og med UNN Narvik, er altså helt kritisk for å utdanne sykepleiere. Antall praksisplasser er en flaskehals i forhold til hvor mange vi kan utdanne. Dette er et krevende dilemma; på den ene siden ønsker både UNN og kommunen å gjøre alt de kan for å bidra til utdanning av flere sykepleiere, samtidig som det er for få sykepleiere på jobb i dag til å veilede tilstrekkelig antall studenter. Det er også vanskelig å finne tid både til den veilederutdanningen vi ønsker at praksisveilederne skal ha gjennomført, og tid til å følge opp den enkelte student på en god måte. Sykefravær er også utbredt i denne sektoren, noe som rammer kontinuiteten i veiledningen.

Men som den oppmerksomme leser har merket seg, så faller det fra et betydelig antall studenter underveis (fra 55 til 32). Å minske dette frafallet er sentralt for å få utdannet flere sykepleiere. Vi prøver kontinuerlig ut nye pedagogiske metoder. Dette har foreløpig hatt liten synlig effekt. For oss virker det som stadig flere studenter møter opp på universitetet uten de grunnleggende studie-, analyse-, språk- og matematikkferdighetene de trenger for å kunne tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å bli sykepleier. Vi ser for eksempel en tydelig sammenheng mellom karakterene fra videregående skole og resultatet på Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Mange av de nye studentene oppgir også i undersøkelsen Studentbarometeret at de ikke er tilstrekkelig forberedt for studiehverdagen. Derfor må samarbeidet for å utdanne flere sykepleiere i Ofoten også inkludere foreldre, lærere og ikke minst eleven selv på grunnskole og videregående.

Selv om vi skulle lykkes med å utdanne flere sykepleiere, så ser vi at det er en betydelig utfordring for mange arbeidsgivere å beholde dem. Èn av fem sykepleiere forlater yrket og omtrent halvparten vurderer å slutte. Dette handler om lønn og arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, muligheter for faglig utvikling, og tilstrekkelige ressurser og rammer til å oppleve at en får gjort en god jobb. Underbemanning blir fort en selvforsterkende negativ spiral.

Uansett om vi som samfunn i felleskap klarer både å utdanne og beholde flere sykepleiere, så vil det likevel ikke være nok til å dekke det økende behovet. Statistisk sentralbyrå anslår at vi i 2035 vil trenge 23.000 flere sykepleiere enn det som er tilgjengelige. Andre anslag er at i 2060 vil vi trenge at hver fjerde ungdom velger en helsefaglig utdannelse. Dette er ikke realistisk. Altså trenger vi å finne andre måter å levere helse- og omsorgstjenester på, enn det vi kan tilby i dag. Dette er også et svært viktig samarbeidsområde for oss med både UNN, de lokale kommunene, og ulike pasientorganisasjoner; utvikling, forskning og innovasjon. Vi forsker blant annet på hvordan vi kan benytte mobiltelefonen til å holde oss friske og spreke lengre, og hvordan pårørende kan få god støtte over Internett til å ta seg av sine hjemme lengre.

UiT Norges arktiske universitet i Narvik er klar for samse tak for gode helse- og omsorgstjenester i regionen også i fremtiden og vil med dette invitere med oss resten av lokalsamfunnet, og takke for det gode samarbeidet vi allerede har!