Stortinget gir den 14. juni 2018 sitt egen oppnevnte uavhengige kommisjon, Sannhets- og forsoningskommisjonen, en bestilling på tiltak for «fortsatt forsoning» samt tiltak for «større likeverd» mellom majoritetsbefolkningen og minoritetesbefolkningen.

Har kommisjonen lykkes? I forhold til bestillingen, nei. La meg forklare:

Det startet med forslag om «en Samisk sannhetskommisjon» med tanke om å skape «forsoning mellom urfolk og storsamfunn»; et forslag fra Sametingsrådet og Samisk kirkeråd.

I en pressemelding fra Den Norske Kirke 15. juni 2016 forklarer generalsekretæren i kirkerådet: «(..) Å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking krever konkrete tiltak». Han etterlyser en samtale om «prinsippet om samisk selvbestemmelse.»

I strategiplan 2019 til Samisk kirkeråd opplyses det at «Det er viktig å delta i prosesser som kan styrke arbeidet med samisk kirkeliv i et urfolksperspektiv».

Etter øredøvende taushet i 21 måneder fra kommisjonen ble oppnevnt, bryter kommisjonsleder Dagfinn Høybråten lydmuren i en kronikk i Nordnorsk Debatt den 9. mai 2020. Han problematiserer Stortingets bestilling: «Et granskingsarbeid i urfolks- og minoritetssamfunn krever dessuten en særlig bevissthet om maktforhold og hvordan de kan virke inn også på forhold under selve granskingen».

Har kommisjonsleder Høybråten kommet til at det Stortingets bestilling går ut på, er å granske urett begått mot urfolk og tre nasjonale minoriteter, og ikke som vedtatt av Stortinget, - urett begått mot «samer, kvener, norsk-finner og skogfinner»? Har Høybråten gitt seg selv et mandat?

«Særlig bevissthet om maktforhold»? Nettopp! Kommisjonen burde bidra til at dagens skjeve maktforhold bringes til opphør? Det er ikke mening skapt at fremtidige generasjoner må betale for urett som andre langt tilbake i tid, har eller kan ha begått.

Sitter det fortsatt i veggene? Som minister i Bondevik II-regjeringen var Høybråten med på å innføre en permanent etnisk slagside i norsk politikk. I stillingen som generalsekretær i Nordisk ministerråd var han opptatt av «urfolks rettigheter» og deres «rett til selvbestemmelse og utvikling» (Nordic Co-operation 21. januar 2014).

Saksbehandlingen før Stortinget oppnevnte kommisjonen, var også spesiell. Saksbehandlingen startet med et brev fra KK-komiteens leder Martin Kolberg (Ap) til sametingsråd Inger Eline Eriksen: «Komiteen har vedtatt å holde en åpen høring 15. mai 2017 og ber på denne bakgrunn Sametinget om å orientere relevante miljøer». Norsk-finske/kvenske organisasjoner hørte ingen ting fra Kolberg om høringen. På høringen stilte 48 personer fra samiske miljøer, 4 talspersoner fra kvenske/norsk-finske miljøer.

I innkallingen til første innspillmøte den 15. desember 2017, står det i presidentskapets mandatutkast at kommisjonen «i utforming av forslag til tiltak» forventes «å forholde seg til nylig utførte utredninger og arbeider på feltet som samerettsutvalgets NOU 2007:13 «Den nye sameretten». I revidert mandatutkast som ble lagt frem på innspillmøte 24. mai 2018, omtales «samenes posisjon som urfolk og kvenenes/norsk-finnenes stilling som nasjonal minoritet».

Etter innsigelser fra ikke-samiske organisasjoner ble verken «NOU 2007:13, «urfolk» eller «det samiske folk» skrevet inn i mandatet. Men som man ser av kommisjonens rapport, skriver kommisjonen disse formuleringene inn som premiss for sine forslag.

På innspillmøtet den 24. mai vakte presidentskapets brev av 6. mars 2018 hoderysting. I brevet orienterer presidentskapet om at det den 27. februar ble avholdt et møte mellom presidentskapet og Sametingsrådet om mandatet og kommisjonenes sammensetning. Dette møtet, utenom fastlagt møteplan, er et nedslående eksempel på at praksisen med forskjellsbehandling av samer og de andre nasjonale minoriteter, er dypt inngrodd. I Stortinget prioriteres «det samiske» og her forveksles dessuten Sametingsrådet med Sametinget.

Maktens arroganse utspilte seg under selve innspillmøte 24. mai. Det ble da opplyst at Sametinget er blitt tildelt en ekstra pott penger for å finansiere arbeidet med å forberede «det samiske samfunnet» på det forestående arbeidet til kommisjonen.

Den 1. juni la kommisjonen frem rapporten med konkrete tiltak for «fortsatt forsoning» og «større likeverd». Da skulle Høybråten, ifølge VG, «slippe en samisk bombe».

Det store bildet av tiltak: Til tross for gode intensjoner med språk- og kulturtiltak, så vil nasjonale minoriteters politiske handicap i forhold til samene (benevnt som urfolk av kommisjonen), i praksis øke kraftig. Kommisjonen foreslår satsing på oppfølging av NOU 2016: 18 «Hjertespråket». Stortinget behandlet «Hjertespråket» i møte den 30. mai 2023 (!); - under sak «endring av samelovens språkregler.» https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2022-2023/vedtak-202223-074/

Stortingsflertallet påviser ikke et reelt behov, men anbefaler likevel samiske språks inntogsmarsj i rådhus, fylkeshus og alle offentligheter hvor sameloven, og konsultasjonsordningen slår inn. Kostbart merbyråkrati blir det og også mye ikke-bærekraftig styr.

Kommisjonen fremmer andre forslag under overskriften «Forebygging av konflikter». «Gjennom mange tiår har reindriftsarealene gradvis blitt redusert», feilinformerer kommisjonen, og foreslår «en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon» (og) «kulturbærende rolle, (..)» Hva med situasjonen til andre næringer og behovet for å ruste opp landets infrastruktur og å skape lønnsomme arbeidsplasser i nord?

Kommisjonen «oppfordrer til kartlegging av eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmárku/Finnmark/ Finmarkku i tråd med folkeretten (også) retten til reinbeite utenfor dagens reinbeitedistrikt og nasjonale minoriteters bruksrettigheter etter hevd og alder tids bruk.» Det vises til NOU 2007: 13 «Den nye sameretten» (gjelder land og vannrettigheter syd for Finnmark) og til NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark». Innvarsler dette en oppfordring til etablering av en «Kommisjon for kyst- og havområder»?

Særlig for Sametingsrådet/NSR er kommisjonens rapport, en kjærkommen drahjelp til ledelsens arbeide med å gjennomføre NSRs valgprogram 2021-2025 (nsr.no).

NSR legger ikke skjul på sin agenda: «Vi jobber for rettslig anerkjennelse av samenes eiendoms- og bruksrettigheter til land, vann og naturressurser».

NSRs øynene er rettet mot «Nasjonaljubileet i 2030 - NORGE I TUSEN ÅR!» I god tid før nasjonaljubileet gjelder det å få på plass en politisk-administrativ struktur for konstruksjonen «territoriet til to folk». Nordenfjells bør man derfor være forberedt på at det i inneværende stortingsperiode blir mer av det samme; - med «fortsatt forsoning» og «større likeverd».