Respons Analyse spurte i juni på vegne av SpareBank 1 et landsrepresentativt utvalg på 1167 personer om bevisstheten rundt pensjonsordninger ved bytte av jobb.
Bakgrunnen er det brennhete arbeidsmarked i Norge i sommer, med svært lav arbeidsledighet. Det er mange ledige jobber og kamp om arbeidskraften. Nettavisen har skrevet om hvordan denne kampen driver opp lønningene.
Men lønn betyr ikke alt for om den nye arbeidsgiveren er attraktiv, pensjon står også sentralt. Norge har hatt obligatorisk tjenestepensjon (OTP) siden 2006. Likevel ser interessen ut til å være lav om hvilke ordninger som arbeidsgiverne tilbyr.
Bryr seg ikke
– Over halvparten av de som bytter jobb, sjekker ikke pensjonen. Årsaken ser dessverre ut til å være at de ikke bryr seg ikke om pensjon når de bytter jobb. Det burde de selvfølgelig gjøre, vi snakker om mange titusen kroner i forskjell i årlig pensjon på en god og dårlig pensjonsordning, sier pensjonsekspert Marianne Christensen i SpareBank 1 til Nettavisen.
– Hovedbudskapet er at du bør være opptatt av pensjon når du bytter jobb, for disse ordningene betyr mye. Men pensjon er nok et vanskelig område å sette seg inn i, erkjenner hun.
Undersøkelsen til SpareBank 1 viser at:
- 57 prosent verken fikk informasjon fra arbeidsgiver eller spurte selv da de byttet jobb.
- 22 prosent oppgir at en god pensjonsordning var viktig for dem sist de byttet jobb, men:
- 66 prosent svarer «nei» på spørsmålet om en god pensjonsordning var viktig for dem ved siste jobbskifte.
Gjør en innsats mot arbeidsledighet: – Vi blir en heiagjeng for dem
Still spørsmål
– Historisk er de som bytter jobb ikke så opptatt av gode pensjonsordninger. I stillingsannonsen står det kanskje at «Bedriften har en god pensjonsordning», men hva innebærer det? Det er viktig å sette seg inn i den, sier Christensen.
Nettavisen skrev i april i år at hver fjerde arbeidstaker har en elendig pensjonsordning. Så mange som 360.000 arbeidstakere har den laveste årlige innbetalingssatsen på 2 prosent, ifølge en undersøkelse fra Finans Norge.
– Har du en god pensjonsordning, kan det gi deg titusener av kroner mer i årlig pensjon, sier Christensen.
Hun har regnet på et eksempel for en person som er 30 år med en årlig lønn på 600 000 kroner og som står i arbeidslivet til 67 år. Sparer arbeidsgiveren din 2 prosent, vil pensjonsbeholdningen ved 67 år utgjøre ca. 1,5 millioner kroner før skatt.
Kunne ansatt 20 nye på dagen: – Det er lettere å skaffe oppdrag enn folk
Det dobbelte
Men endres årlige innbetalinger til 4 prosent, øker beholdningen til 3,1 millioner før skatt. Det er litt over det dobbelte, gitt bransjens forventede avkastning for renter og aksjer.
– Arbeidstakerne kan gå ned 20.000 kroner i lønn ved en årlig innbetaling på 4 prosent istedenfor 2 prosent. Totalt kommer de likt ut, fordi pensjonsutbetalingen blir dobbelt så stor .Det viser at det er viktig også å vurdere pensjonsordningen ved et jobb-bytte, sier Christensen.
I undersøkelsen utført av Respons Analyse svarer 30 prosent at de ville valgt en kombinasjon av bedre lønn og pensjon dersom arbeidsgiver ga deg valget mellom økt lønn, mer pensjon, lengre ferie eller andre goder.
– Generelt er at jo yngre du er, desto viktigere er pensjonsordningen du har. Det skyldes renters renteseffekten, sier Christensen. Over 30-35 år blir det veldig store forskjeller når vi tar hensyn til avkastningen på pensjonsmidlene.
Fra 2-7 prosent
De aller beste OTP-ordningene har årlige innbetalinger opp mot 7 prosent, mens bunnen altså er 2 prosent. Årlige pensjonsinnbetalinger kan for en som tjener 600.000 kroner variere fra 12.000 kroner til 42.000 kroner.
Christensen sier at oljebransjen og finansbransjen kommer godt ut. En yrkesgruppe som ingeniører har tradisjonelt hatt gode pensjonsordninger. I motsatt ende finner vi handel og restaurantbransjen og frisører.
– Ut fra undersøkelsen ser ikke arbeidstakere ut til å bry seg om pensjon hos ny arbeidsgiver?
– Vi skal ikke skjære alle under én kam, men det er nok riktig at mange ikke er opptatt av pensjon. Men pensjon er viktig for de som bytter jobb, og mange ser etter ny jobb i disse dager. Da er de i posisjon til å stille spørsmål om ordningene.
– Det er ikke bare lønnen som bør avgjøre hvilken jobb bør man velge. Hvis den nye pensjonsordningen er dårligere, bør du ta med det i beregningen utover det rene lønnstilbudet, understreker Christensen.
Skriftlig oversikt
Den ferske undersøkelsen viser at tre av ti fikk informasjon om pensjonsordningen sist de byttet jobb. 6 prosent spurte selv, mens 25 prosent fikk informasjon fra arbeidsgiver.
Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi
– Arbeidsgiver har ingen plikt om å opplyse om ordningen i et jobbintervju, men flere og flere gjør det, svarer pensjonseksperten. I ansettelseskontrakten skal derimot pensjonsordningen fremkomme.
– Så hva er pensjonsrådene når du vurderer ny jobb?
– Det viktigste rådet er å sette seg inn i ordningen og sørge for å forstå hva arbeidsgiver svarer. Igjen, er den nye ordningen dårligere enn den gamle, må du ta med det i det totale regnestykket.
Egen sparing
Christensen anbefaler også jobbsøkere å høre om bedriften tilbyr privat pensjonssparing i tillegg. Flere leverandører har egne pensjonssparetilbud til ansatte i OTP- ordninger. Det er mange måter å spare til pensjon på.
Du kan for eksempel på egen hånd tegne individuell pensjon (IPS) for å kompensere en dårlig ordning hos arbeidsgiveren.
Men tall fra Finans Norge viser at IPS-sparingen i første kvartal gikk ned med 29 prosent sammenlignet med første kvartal 2021. Det skyldes at Støre-regjeringen fra årsskiftet reduserte denne sparemuligheten fra 40.000 kroner til 15 000 kroner i året, tilsvarende 1250 kroner i måneden.
– Vi ser fra våre tall at det ikke er færre som sparer i IPS, men de sparer mindre. Og vi merker større bevissthet rundt pensjon, at flere tar kontakt med oss. Det er en økt sparing i pensjonsspareprodukter, sier Christensen.