Selvsagt løfter vi sammen. Som vi alltid har gjort

Bilde:

Bilde:

Artikkelen er over 1 år gammel

Selvsagt skal vi alle være med på å bidra til utbygging av Narvikfjellets anlegg i Fagernesfjellet. Det vil være å ta det neste steget i en sårt trengt turistsatsing.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Narvikfjellet bygger ut et næringsområde i Fagernesfjellet, og ber om kommunalt bidrag til å dekke kostnadene til opparbeidelse av vann og avløp. I alt er det snakk om 35 millioner kroner. Styret i Narvik Vann sa nei til delvis kommunal medfinansiering. Rådmann Lars Skjønnås satte nei-vedtaket til side. I Narvik er det politisk flertall for å legge de 35 millionene på bordet, men bystyret har stemt for utsettelse av hele saken til nytt møte 9. mai.

Enn så lenge er altså ingenting avgjort, men motstemmene til en kommunal medfinansiering – som i verste fall kan øke din og min vannregning med 72 kroner i året i noen år – er mange. Noen tviler på antallet arbeidsplasser Narvikfjellet ser for seg i det nye næringsområdet i fjellet, mange er kritiske til at «fellesskapet» skal ta regningen for en privat næringsaktør.

Men en del ser likevel hvor viktig det er å bidra til at byggingen i fjellet ikke stopper opp. De ser at dersom vi lykkes i fjellet, vil det ikke bare gi flere arbeidsplasser, men også gjøre nye Narvik kommune til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og ikke minst reise til.

For reiselivet er kanskje noe av det som kan få det største løftet her. Byggingen av et fremtidig hotell, badeanlegg og feriepark er et helt nødvendig neste steg for en turistattraksjon som mer eller mindre har stått på stedet hvil de siste 60 årene. For fjellheisen sto ferdig i 1957, og i 1959 fikk fjellet sitt første permanente skitrekk. Med fjellheisrestauranten er altså ikke tilbudet i fjellet nevneverdig endret.

Et oppslag i Fremover tirsdag 30. november 1954 røper at ambisjonene for Narvik som reiselivsdestinasjon heller ikke var så ulike dagens ambisjoner. Dagen før, 29. november 1954, er 350 innbyggere samlet i Kinoteatret i Narvik for å høre nyheten om at Fjellheisen snart kan være klar. Direktør Finn Ulriksen i Nord-Norges Reisetrafikkforbund holder et foredrag om turist- og reiselivsnæringens muligheter «i Nord-Norge i alminnelighet og i Narvik og det nærmeste distrikt i særdeleshet». Foredraget ble gjengitt i Fremover med tittelen «Narvik kan bygge opp en egen turistindustri», og med undertittelen: «Turistene velter over oss – Nå må vi lære oss å holde på dem».

Ulriksen kunne slå fast at «ingen annen by i Nord-Norge føler reisetrafikken slik som Narvik», og forklarte det med at byen var et knutepunkt for kollektivtransporten. «Turistene øses bokstavelig talt over byen uten at vi behøver å gjøre noe», sa Ulriksen, før han fortsatte:

«Men hvis turistene bare passerer, blir det ikke rare inntektene av dem.» Ulriksen understreket at man måtte ha attraksjoner for å få turistene til å komme, og pekte på satsingen med fjellheisen som en mulighet byen nå måtte gripe. Han avsluttet med å oppfordre alle til å vise «forståelse og interesse for turistnæringen», og støtte og hjelpe ethvert tiltak til fremme av den. «For det kan bli en viktig industri både for byen og landsdelen».

Å lese Ulriksens tale til Narviks innbyggere, er som å høre enhver ansatt i reiselivsnæringen i Narvik snakke den dag i dag. Det slår meg derfor, når jeg leser Fremover fra 1954, at vi på over 60 år ikke har fått mye mer å skilte med i fjellet. Vi trenger utviklingen i Fagernesfjellet for å utvikle Narvik-regionen som reiselivsdestinasjon. Vi ser nå en økning i antallet turister som besøker Narvik, men skal utviklingen skyte virkelig fart, må Narvikfjellet AS bygge ut og legge til rette for flere overnattingsmuligheter og økt aktivitet.

Og på samme måte som vi alltid har hatt turistnæringen som et viktig satsingsområde for Narvik, har byen ved Ofotens fjord også tradisjon for å løfte sammen når det trengs. For å holde oss til Fjellheisen: På det nevnte møtet i november 1954 var beskjeden: «Fjellheisen kan være driftsklar om vel ett år, men da må vi alle gå sammen om oppgaven.» Innbyggerne ble oppfordret til å kjøpe aksjer for å bidra til finansieringen. Hver aksje kostet 100 kroner, vel 1.500 kroner i 2019-kroner.

Og dette var ikke første gang innbyggerne i Narvik gikk sammen om å realisere noe som hadde stor betydning for byen. I 1903 ble det bestemt at Narvik måtte ha et Folkets Hus. Også den gang ble det løst ved å selge aksjer. Ti kroner kostet aksjen, i overkant av 700 kroner omregnet til 2019-kroner. 3.000 kroner var målet, og Folkets Hus ble bygget. Da første verdenskrig sluttet ble huset flyttet til Gate 2, og i den andre verdenskrig ble Folkets Hus bombet i stykker. Narvik måtte etter hvert bygge nytt.

Narvik kommune bidro med tomt, og igjen bidro innbyggerne med økonomisk hjelp: Denne gangen med trekk på lønna som en ekstrakontingent for alle organiserte. Rundt 20 kroner ble hver måned trukket fra lønna til Folkets Hus til slutt sto ferdig i 1956.

Nå står vi foran et nytt løft vi kan ta sammen. Et veiskille. En utbygging som vil ha ringvirkninger du, jeg og de som kommer etter oss vil nyte godt av i mange tiår. En utvikling av næringsområdet i fjellet vil gi nye arbeidsplasser. Antallet er ikke viktig, for hver nye arbeidsplass er nødvendig for Narvik. En utvikling av næringsområdet i fjellet vil gi økt bolyst. En utvikling i fjellet vil gi økt attraktivitet. En utvikling i fjellet vil sette Narvik ytterligere på kartet som turistdestinasjon.

Narvikfjellets planer for utbygging er det neste nødvendige løftet for turistbyen Narvik. Og selvsagt skal vi løfte sammen. Som vi alltid har gjort.

God helg!

Infrastruktur til næring i Fagernesfjellet koster millioner å etablere, men hvem skal betale? Dette er saken:

Narvikfjellet AS er i ferd med å utvikle selskapet og Fagernesfjellet til å bli et helårlig reiselivsanlegg.

For å gjennomføre satsingen er det ervervet store arealer. Deler av dette opparbeides som en del av reiselivsanlegget. Annet opparbeides som bolig- og hyttetomter for salg, og deler opparbeides som næringsareal.

Salget av tomter og etableringer fra eksterne næringsaktører skal bidra til å finansiere satsingen i anlegget.

Utbyggingen skjer etappevis. For hvert utbyggingstrinn etableres det en utbyggingsavtale med Narvik Vann. I 2018 ble avtalen for trinn 1 vedtatt av bystyret, mens det arbeides med å lage utbyggingsavtale for trinn 2.

Som regel er utbyggingsavtalene utformet slik at utbygger bygger og ferdigstiller VA (vann og avløp)-anlegget, og å overleverer dette vederlagsfritt til Narvik Vann. Deretter tar Narvik Vann kostnadene ved drift og vedlikehold, samt får inntekter gjennom vann- og avløpsavgifter.

I et prinsippvedtak fra januar 2008 åpnet imidlertid bystyret i Narvik for at der spesielle hensyn tilsier det kan kommunen likevel hel- eller delfinansiere VA-anlegg i forbindelse med etablering av næring som gir kommunen flere arbeidsplasser.

Disse retningslinjene har vært benyttet tidligere ved utbyggingen av Malmporten Handelspark og Medby Næringspark. Og det pågår dialog om liknende løsning i forbindelse med mulig utbygging av Herjangshøgda Næringsområde.

Ifølge Narvikfjellet selv er det flere investorer som nå ser på mulighetene for å etablere næringsvirksomhet i området. Dette kan være hotell, leilighetsanlegg for utleie, byheis, folkebad med tilbud både for skole- og trimsvømming og rekreasjon.

Det er anslått av Narvikfjellet at ca. 200 nye faste helårs arbeidsplasser fordelt på en rekke aktører vil være på plass i dette området innen få år. I tillegg vil det komme sesongansatte.

Narvikfjellet har nå henvendt seg til Narvik kommune og bedt om medfinansiering, både for trinn 2 som det er i gang forhandlinger om, men også for trinn 1, der men er avhengig av at den eksisterende utbyggingsavtalen blir endret.

De totale infrastrukturkostnadene for trinn 1 og 2 er anslått til å være nærmere 95 millioner kroner. Andelen som utgjør VA-kostnader for arealer direkte relatert til næring er på 35 millioner kroner. Overtar Narvik Vann hele eller deler av denne kostnaden vil dette måtte finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrene.

Tar Narvik Vann eksempelvis 20 millioner av kostnadene, vil dette medføre at VA-gebyret for den enkelte abonnent i gjennomsnitt vil øke med 72 kroner i året.

Samtidig vil utbygging av nye boliger, fritidsboliger og næringslokaler medføre inntektsøkninger for Narvik Vann som vil redusere gebyrøkningen. Ifølge beregninger Narvik Vann selv har gjort vil et moderat anslag på utbyggingen i Fagernesfjellet kunne redusere gebyrrøkningen med ca 50 prosent, det vil si til 36 kroner i året.

Med en sterk utbygging av de til sammen 70.000 kvadratmeterne med næringsareal vil inntektsøkningen kunne bli så kraftig at denne vil være selvfinansierende og etter hvert med på å subsidiere de generelle vann- og avløpsgebyrene i Narvik kommune.

Da styret i Narvik Vann skulle behandle spørsmålet, hadde administrasjonen i det kommunale foretaket lagt frem to alternative innstillinger: 1. At Narvik Vann bidrar med finansiering. 2. At Narvik Vann ikke bidrar med finansiering.

Styret i Narvik Vann valgte, mot styrelederens ene stemme å si nei til medfinansiering.

Rådmannen valgte å sette dette vedtaket til side, og har nå bragt saken inn for full politisk behandling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken