NRK la høsten 2021 ut en podkast med tittelen Samenes historie. Denne serien skal ifølge NRK se Norgeshistorien fra et samisk perspektiv. Men hva er et "samisk perspektiv"? Hvem skal kunne (ha retten til å) definere det?

Har alle samer samme perspektiv? Finnes det et fasitsvar? Svaret er ganske enkelt: Nei.

Samer, eller folk med samiske aner, er folk av "ei god blanding".

Samer - som folk flest - består av folk fra en rekke ulike folkegrupper, hvor majoriteten i Norge har norsk som førstespråk. Og (eller) er folk med ulike samiske språk. Samiske språk som er så ulike at folk som snakker disse ulike samiske språkene, ikke kan kommunisere med hverandre på disse ulike samiske språkene.

Ordet same er et norsk ord av nyere dato, og er en samlebetegnelse for ordene lapp og finn.

Lapp fra Svensk Lappland og Finsk Lappland, avmerket på kartene den dag i dag.

Og finn er en betegnelse som ble brukt i kirkebøker på innvandrere fra Finland til Norge.

Norsk Språkråd, nå Språkrådet, er det organ som skal definere korrekt norsk språk, både for det offentlige og det private. På Språkrådets hjemmesider kan en lese følgende, sitat:

"Det gamle norske ordet for same, særlig fra Trøndelag og nordover, var «finn». Dette ordet hadde på et tidspunkt utviklet en sterkt negativ klang i manges ører. Jeg kan huske fra min oppvekst nordpå at «finn» var noe folk ville unngå å vise at de var. «Lapp» stammer på sin side fra finsk og svensk, og ble tidlig en internasjonal vitenskapelig term, på latin. I norsk dagligtale var «lapp» fra gammelt mest kjent fra deler av Nordland, der reindriftssamer fra svensk side årvisst kom ned til kysten. Dessuten hadde det en viss tradisjon også i eldre dansk-norsk litteratur.

Fra ca. 1850 økte innvandringen (av kvener) fra Finland til Finnmark og Troms sterkt, og nå ble den gamle språkbruken problematisk, særlig adjektivet «finsk», som ble tvetydig ved at det både kunne betegne folk fra Finland og samer (finner). Dette bidrog til at norske myndigheter gikk over til å bruke «lapp» og «lappisk» om samer for å skille dem fra kvenene. Og det var nok derfor «lapp» festet seg som den allmenne betegnelsen i riksspråket for en tid framover.

Midt under assimilasjonspolitikken tok samiske krefter initiativ til å endre denne terminologien. Det skjedde i forbindelse med en samepolitisk organisering før og rundt første verdenskrig. Ved stortingsvalget i 1921 samlet en liste kalt «Samerne» i valgstatistikken oppslutning nordpå. Litt før, i 1918, var den svenske «Lapparnas egen tidning» blitt avløst av «Samefolkets egen tidning», og i 1925 ble Finnemisjonens blad «Lappernes Ven» slått sammen med en annen publikasjon til «Samenes Venn», slik også Norges Finnemisjonsselskap seinere ble Norges Samemisjon.

Dette sprang altså ut av et politisk ønske på samisk hold, og spredte seg så til de samiske kreftenes svenske og norske medspillere. Det var for øvrig ikke slik at ordet «samer», «sápmelaččat» på samisk, i utgangspunktet var noen allmenn samisk betegnelse på alle samer – dette kanskje i motsetning til «sámegiella», det allmenne ordet for samisk språk. I Kautokeino har «sápmelaččat» like fram til nå betegnet reindriftssamer, mens de fastboende har vært kalt «dálonat» (egentlig ’gårdsfolk, husfolk’). Også andre steder der det bodde samer, var det skiller i betegnelsene.

Myndighetene fulgte nølende etter. Finnmark fylkesting anbefalte i 1932 at en ny reindriftslov som var på trappene, burde bruke «same», men i den endelige loven var dette ordet bare tatt med i parentes. Etter krigen, da myndighetene brukte to tiår på å utvikle et alternativ til fornorskningspolitikken, stod samekomiteen av 1956, med dette symboltunge navnet, sentralt. Da var imidlertid «same» alt tatt i bruk i organisasjons- og institusjonsnavn og i publikasjoner på norsk, også slike som stammet fra statlig hold, ser det ut til. Fra 1960-årene, da en ny samepolitikk gradvis ble satt ut i livet, har så «same» gradvis etablert seg som den dominerende betegnelsen i norsk." Sitat slutt.

I dagens samfunn skal norske borgeres etniske tilhørighet ikke registreres. De tall en kan finne er generelle, ingen sikre tall. Dette ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) som skriver følgende på sine hjemmesider om samisk statistikk 2020, sitat:

"Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge." Sitat slutt.

Fakta er at folk med samiske aner - i dagens samfunn - ikke kun bor nord for Saltfjellet, men lever og bor over store deler av landet, fra nord til sør, samt at majoriteten nå bor og lever sine liv i byene.

Eksakte tall på norske innbyggere med samiske aner, er ikke å oppdrive per i dag. Men det etniske registeret sametingets valgmanntall teller per i dag om lag 20 tusen personer. Årets valg har vist at de innmeldte i sametingets valgmanntall er folk med mange ulike erfaringer, synspunkter, et sammensatt folk, og et folk av "ei god blanding".

Norske Samers Riksforbund (NSR) har ikke mer enn knapt et tusen medlemmer i (hele !) Norge. Ved valget i 2017 var det knapt tre tusen personer som stemte på NSR. Ved årets valg har Nordkalottfolket gjort et brakvalg. Nordkalottfolket som står for et helt annet grunnsyn enn NSR. Nordkalottfolket som ser at samer, kvener og nordmenn bør være likestilt, og at sortering, segregering og utenforskap ikke er veien å gå.

NSR har - uten legitimitet - tatt ordet for alle samer i landet. "Vi taler samefolkets sak", har vært en uttalelse som NSR ikke har hatt noe grunnlag for å hevde. Folk med samiske aner er - uten unntak - gjort til offer, stakkarsliggjort, som kolonisert, undertrykt osv. Dette er en bevisst strategi fra NSRs side.

Fakta er at majoriteten av folk med samiske aner tar avstand fra NSRs ekstreme samepolitiske linje.

Majoriteten av folk med samiske aner er kloke og reflekterte folk. Folk som ikke ser på "fornorskningen" som noe negativt, men selv har valgt å ha norsk som førstespråk, deltar i utdanningsløpet, deltar i arbeidslivet, og forstår og deltar i det norske demokratiet. Mange har tatt høyere utdanning og er å finne i yrker som sykepleiere, leger, advokater, politi, ingeniører, lærere, lektorer, forskere, regnskapsførere, revisorer osv. osv.

Majoriteten av folk med samiske aner har ikke registrert seg inn i det etniske registeret som sametingets valgmanntall er. Majoriteten av folk med samiske aner forstår hva som er grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon, og tar avstand fra segregering og at mennesker - enten vi har samiske aner eller ikke - skal segregeres og føres opp i etniske registre.

Norge har ratifisert FNs rasediskrimineringskonvensjon. Den har dessverre vært lagt i en skuff i en tid. Nå er det på høy tid å åpne skuffen, og ta FNs grunntanke og hovedintensjon fram i lyset igjen.

Å lete etter "et samisk perspektiv" fører ingen steder. Vi som bor og lever her i Norge er et folk, et folk av ei god blanding, med lik eller ulik bakgrunn, lik eller ulik etnisk tilhørighet.

Det er ikke ulikhetene vi skal se etter. Det er likhetene, og hva som kan forene oss som folk.