Gå til sidens hovedinnhold

Skal Norge være en del av EU sitt felles marked for el?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

EU har opprettet en energiunion. Innen denne energiunionen har EU som mål å ha et felles marked for el. Hovedspørsmålet er om Norge skal være en del av dette fellesmarkedet for el? Alle de andre spørsmålene som er knyttet til debatten om den høge prisene på el i Norge for tiden, er underordnet i forhold til dette spørsmålet. De ledende politisk kreftene i Norge, med H og Ap i spissen, vil ha det slik. Dette på tross av at Norge er selvforsynt med el som blir produsert svært billig. Norge er også her et annerledesland i Europa.

I et felles marked er prisen på de varer som kjøpes og selges, grovt sett, like dersom det ikke finnes flaskehalser i distribusjonssystemet. EU har som målsetting at alle flaskehalsene for distribusjon av el mellom medlemslandene og innad i medlemslandene skal elimineres. Dette er forklaringen til at det er lagt ut el-kabler til EU som har en kapasitet som går langt ut over det å kunne eksportere eventuell overskuddsproduksjon av el i Norge. Det at en nå også er i ferd med å fjerne flaskehalsene i den interne distribusjonen av el i Norge, har samme årsak. EU-målsettingen når det gjelder flaskehalser skal bort, også når det gjelder Norge.

For å få dette til, har EU til nå vedtatt 4 «energimarkedspakker» hvor det gjennom direktiver blant annet er nedfelt felles regler for distribusjon og kjøp og salg av el i EU. Disse ordningene har Norge sluttet seg til, med unntak av energimarkedspakke 4. Årsaken til at spørsmålet om å slutte seg til innholdet i energimarkedspakke 4 ennå ikke er forelagt Stortinget, er at «Nei til EU» har en rettsak gående mot staten om måten tilslutningen til energimarkedspakke 3, nærmere bestemt ACER, skjedde på. Altså om dette skjedde i strid med Grunnloven.

I pressemeldingen fra EU den 2.2.2011, om den 3. energimarkedspakken kan en blant annet lese at «Målet er å gjøre energimarkedet fullt ut effektivt og å skape et felles EU-marked for gass og elektrisitet.» Det fortelles også at ACER («Byrået for samarbeid mellom energiregulatorer») er blitt opprettet «for å sikre effektivt samarbeide mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og for å ta beslutninger om grenseoverskridende spørsmål». Det opplyses også om at ACER kan fatte juridisk bindende avgjørelser.

Det heter også i pressemeldingen at ACER ble opprettet «for å skape et velfungerende indre marked i EU» og at «ACER er uavhengig av kommisjonen og nasjonale myndigheter.» De nasjonale, politiske myndighetene i EU er med dette fratatt muligheten til å påvirke hvordan en så sentral del som elforsyning skal foregå og gjennomføres. Også Norge har for det meste underkastet seg denne ordningen gjennom tilslutningen til energimarkedspakke 3, herunder ACER.

Energimarkedspakke 4, som ble vedtatt i 2019, gir ACER og dets underorgan RME (Reguleringsmyndighet for energi.), som allerede er oppretter i Norge, ennå større makt på bekostning av nasjonale politiske myndigheter, særlig når det gjelder styring av el-kabler over landegrensene. Det heter for eksempel i det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er en del av denne 4. pakken, at medlemstatenes skal sikre at nasjonal lov ikke på urimelig vis hindrer strømhandel over landegrensene og at markedet skal styre prisen på el.

«Det vil ikke være i tråd med dette regelverket at eksporten over kablene reduseres for å oppnå lavere kraftpriser i Norge.» uttaler fungerende direktør for RME, Tore Langset, i en epost til «Energiteknikk».

Dette er også forklaringen til at Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), i Stortingets spørretime 27.11.21, uttalte at «Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen vil innebære et brudd med praksis både i Norge og i våre naboland, og det vil også være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av EØS-avtalen, som skal legge til rette for en mest mulig fri krafthandel, uten hindringer mellom landene».

Norge må underkaste seg dette nye om Stortinget vedtar å tilslutte seg denne pakken. Om Sp går med på at Regjeringen oversender energimarkedspakke 4 til Stortinget for godkjenning, så vil det være grunn til å reise spørsmålet om Sp er troverdig i sin erklærte EØS-mostand.

Det er alt dette som er bakteppet til den situasjonen som har oppstått i den senere tiden, med ågerpriser på el i de sørligere delene av Norge. På grunn av dette er spørsmålet om Norge skal være en del av EU sitt felles marked for el og som en konsekvens av dette avgi nasjonal selvbestemmelse på området til EU eller ikke, blitt aktualisert. Det er også på mange måter dette som «ACER-rettsaken» som «Nei til EU» har reist, til syvende og sist dreier seg om.

Er Norge med i EU sitt felles marked for el, har vi blant annet mistet kontrollen med prisen på el. Det blir følgelig «fellesmarkedspriser» på el i Norge.

Den som vil at slik skal det være, bør ikke klage på høge priser på el i nåtid og i framtiden. Er en med på leken, bør en tåle steken.

https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/MEMO_11_125

https://neitileu.no/aktuelt/energipakke-4-eu-styrer-strommen

Kommentarer til denne saken