Skolestruktur, bolyst og vekstpotensialet i Bjerkvik

FAU leder Rune Skog i Bjerkvik.

FAU leder Rune Skog i Bjerkvik. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ja, så nærmer det seg datoen hvor den viktige saken skal avgjøres i kommunestyret, torsdag 26. november. Mangt har vært sagt og debattert.

Folk og politikere har fått høre om forsvarets satsing på nordsiden, Bjerkvik og Evenes er nevnt.

Vekst og regionutvikling

I forsvarets langtidsplan er Ofoten trukket frem som det eneste stedet i landet hvor man innenfor én times kjøring kan nå alle forsvarsgrener, sjø, luft og land. Kanskje er det dette stedet forsvarssjef og Bjerkvik-gutt Eirik Kristoffersen har i tankene når han allerede første dag på jobb uttalte at han ønsket større del av forvarets ledelse nord for Tysfjord. I et intervju med avisen Nationen 4. september uttalte Kristoffersen at det var naturlig for han at ledelsen for Luftforsvaret er til stede i nord og bekreftet for samme avis at han ønsket å flytte Luftforsvarets ledelse fra Rygge i Østfold til Nord-Norge slik stortinget vedtok i 2012. Dagen etter at Kristoffersen tiltrådte som forsvarssjef, uttalte han seg overfor avisen Fremover at han ønsket å flytte deler av logistikkledelsen til et sted nord for Tysfjord.

Hva som kommer til å skje er nok fortsatt uvisst eller hemmelig, men vi får inderlig håpe at det blir slik som Sissel Rundblad, Gruppeleder for Høyre i Moss beskylder Eirik for i et leserinnlegg i Moss Avis, at «visjonen samsvarer mistenkelig med fordeler for den landsdelen han selv kommer fra.»

Apropos logistikk og forsvar - begge «næringene» har tradisjonsrike røtter i Bjerkvik-samfunnet. Innenfor logistikk har vi postsentralen (Bring), Thune As, Hålogaland Transport, Rustad Transport og en ny tomt på Herjangshøgda hvor Rema-distribusjon vil legge beslag på en fjerdedel, og resten opparbeides for å kunne selges eller leies bort til andre aktører.

Bjerkvik tekniske verksted har dratt i land den ene langsiktige kontrakten etter den andre med ombygging av mobilt artilleri med mer og har stort behov for blant annet flere ingeniører og mekanikere. HV-16 har også planer om økt aktivitet på Elvegårdsmoen, og kanskje andre godt kamuflerte avdelinger også ...

Neste år skal det ansettes 150 stillinger på Evenes, året etter kanskje enda flere. Det snakkes om 800-1.000 arbeidsplasser på sikt. Allerede neste onsdag skal idrettslaget i møte med 200 menige soldater stasjonert på Evenes for å «selge inn» hvilke tilbud vi har å tilby i bydelen ...

Vi har også lest om planer for datalagringssenter på Skoglund, rett nord for Bjerkvik.

At vi skal få vekst i bydelen Bjerkvik, er hevet over enhver tvil. Det er faktisk vanskelig å se for seg at vi ikke skal få det.

I Fremover kunne man lese om at det snart er 30 leiligheter under planlegging, og kanskje 125 leiligheter til på sikt. Så nå kan de mest pessimistiske av oss ikke lenger lene seg på argumentet om at det ikke vil komme noen tilflyttere fordi det er jo ikke noe sted å bo.

Utfordringer på Narvik ungdomsskole, elevgrunnlag

I Fremover kunne vi også lese om lærerlaget på Nye Narvik ungdomsskole sine utfordringer med de 420(?) elevene de har i dag. Spesialrommene er ikke dimensjonert for en utvidelse på mer enn 600. Det er heller ikke nok grupperom. I fellesforslaget til AP, Høyre, SV og MDG, skal ungdomstrinnene på Ankenes og i Bjerkvik legges ned og overflyttes til Narvik ungdomsskole (NUS). I høringsdokumentet «Skolestruktur 2020», side 69, viser tabellen at for årene 2023 og 2025 vil bli hele 632 og 633(?) elever dersom man går inn for dette forslaget. Dersom læreplanen skal følges er det åpenbart at det må gjøres tiltak, også av bygningsmessig karakter (med andre ord kostbare tiltak) dersom spesialfagene skal kunne avvikles godt nok. De sier at det er utfordrende å få avviklet kroppsøvingsfaget, og at dette fort kan bli mer teoretisk i mangel på gode nok fasiliteter.

Under vises en sammenstilling av elevgrunnlaget hentet fra «Skolestruktur 2020».

Tabell 1, viser fremskriving som ligger til grunn i skolestruktur-dokumentet side 69.

Tabell 1, viser fremskriving som ligger til grunn i skolestruktur-dokumentet side 69. Foto:

Dersom det er rett det lærerlaget hevder, at det er 420 elever på NUS i dag (det vil si år 2020), hvordan kan det da stå i overnevnte dokument at det er 370? Er det virkelig 50 flere elever på NUS i dag enn det Rådmannen har presentert i «skolestruktur 2020»?

I så tilfelle er det vel grunn til å tro at tallene for de andre årene i tabellen også har misset på 50 elever. Har imidlertid en mistanke om at det 8. trinnet fra Ankenes som utgjør forskjellen.

Uansett er dette tall og prognoser som er forbundet med store usikkerheter. Ved slike prognoser er det åpenbart de nærmeste årene som har det mest sikre anslaget.

Vi i FAU Bjerkvik var derfor meget spent på hvordan fremskrivingen fra 2017 (da skolestrukturen sist var oppe til diskusjon) var sammenlignet med den som ble gjort nå i 2020. Vi har hentet tallene fra høringsdokumentet som ble laget i 2017.

Under viser en tabell over de sammenlignbare årene.

Sammenlignet fremskriving i 2020 vs 2017

Sammenlignet fremskriving i 2020 vs 2017 Foto:

Dersom det ses bort fra år 2021 viser fremskrivingen for 2020 sammenlignet med 2017 at på disse tre årene har det skjedd en vekst på oppimot 13 elever, som man for bare tre år siden ikke maktet å forutse ...

Og attpåtil er dette FØR den overnevnte veksten skulle finne sted!!!!

Sett i lys av at vi er nærmere flere arbeidsplasser i dag enn vi var i 2017, kan vi spinne videre på «samme modell» og gjøre et konservativt anslag på ytterligere 13 ungdomsskoleelever fra Bjerkvik de neste tre årene, som man i dag ikke klarer å forutse. Da er det plutselig hele 646 elever på NUS.

Med dette antallet er vi vel langt over det lærerlaget hevder er smertegrensen??

Imidlertid viser dette at dersom det skulle komme en beskjeden «uforutsett vekst» for eksempel i Bjerkvik, er man samtidig avhengig av at det ikke skjer tilsvarende vekst i andre bydeler for at man skal få plass til alle ungdomsskoleelevene på NUS.

Nei, ikke bygg ned kapasiteten i Bjerkvik, behold den skolen som er der i dag. Den har god kapasitet og er i meget bra forfatning.

Bjerkvik barne- og ungdomsskoles tilstand

FAU har innhentet informasjon fra ansatte i kommunens byggforvaltning vedrørende skolens varme- og ventilasjonsanlegg og andre oppgraderinger som er utført de siste 10-15 årene.

Det ble bygget nytt ventilasjons- og varmeanlegg i 2013. Dette kostet et sted mellom 25-30 millioner kroner. Siste to år har alt fungert knirkefritt. Anlegget er det beste i Narvik kommune sine bygg med unntak av Nye Narvik ungdomsskole (og rådhuset).

Varmeanlegget består av en sentralisert elektrisk varmepumpe (luft til vann) med en gassfyr som toppvarme. Dette er lokalisert i kjelleren på barneskolen. Fra anlegget går det varmtvann i bakken opp til ungdomsskolen.

På ungdomsskolen er det installert nytt internt varmtvannsrør og nye radiatorer. På barneskolen er det installert nye radiatorer mens det gamle røranlegget er gjenbrukt. SFO-avdelinga har vannbåren varme i gulv.

Svømmehallenes varmeanlegg er en el-kjele som også fungerer som reserveanlegg for skolens varmeanlegg. Dette er bygget slik at det kan etterforsyne skolen med varme dersom for eksempel gassfyren svikter. Siste to år har imidlertid varmeanlegget fungert knirkefritt, og det har ikke vært nødvendig med å sette i gang reserveanlegget.

Det foreligger en vedlikeholds- og serviceavtale med Vibestad på varmeanlegget.

Ventilasjonsanlegget ble også bygget nytt i 2013. Her er alle ventilasjonskanaler til alle rom, både på ungdomsskolen og barneskolen bygget nytt. Det er pr. i dag et spjeld som fungerer dårlig. Imidlertid er det ikke målt CO2-verdier som tilsier dårlig ventilasjon.

Jespersen har vedlikeholds- og serviceavtale på ventilasjonsanlegget.

Ny taktekking ble også lagt rundt år 2000. Alt av sanitæranlegg er også byttet etter år 2000 (servanter, toaletter, kraner etc). Alle vinduer på både barne- og ungdomsskolen er byttet senere år (2006-frem til i dag), en kostnad på cirka fire millioner kroner.

Det er også pusset opp toaletter på barne- og ungdomsskolen for cirka 1 millioner kroner.

Rundt 2010 ble det installert nytt brannvarslingsanlegg inkludert branndører. Alt av lys og datalinjer ble bygget nytt i alle klasserom i 2006.

Gulv og vegger består av mye betong og terrasso (harde marmorbaserte materialer) som nærmest er uslitelige. Det er byttet linoleum i de fleste klasserom, som er bonet og godt vedlikeholdt. Det er behov for noe maling i enkelte korridorer og klasserom men dette er ikke "prekært".

Med nye vinduer og taktekking på plass er ikke risikoen til stede for store overraskelser knyttet til uforutsett vedlikehold og reparasjoner som følge av lekkasjer.

Med dette kan vi fastslå at skolen, med alle disse oppgraderingene i relativt nyere tid, sett i lys av normale levetider på installasjoner som ventilasjonsanlegg og varmeanlegg bør kunne være 25-40 år.

Vi har innhentet budsjettpris på solskjermingsanlegg som har vært savnet av skolens ledelse. Glassinor anslår et budsjettestimat på om lag 300.000 kroner eks moms for såkalte screens for sørfasaden på ungdomsskolen, noe som er beskjeden kostnad sett ut fra nytten.

Overnevnte fellesforslaget fra AP, Høyre, MDG og SV ber rådmannen sette i gang utredning for en ny 1-7 skole og barnehage i Bjerkvik. Dette er vil vi hevde er å kaste penger ut vinduet. Bare kostnadene med å utrede vil komme på samme beløp (2,8 millioner kroner) som det rådmannen hevder han vil spare administrativt ved å flytte elevene til Narvik fra 2021.

Bjerkvik kommunale barnehage teller i dag 22 unger. I en tilstandsrapport fra 2017 ble det beregnet at det skulle koste om lag 1,2 millioner kroner for å få rustet denne opp til akseptabel stand. Dette er foreløpig ikke utført. Barnehage-gründer, Paal Mogens Furuseth i Hoppensprett Barnehagene hevder det vil koste 5-6 millioner kroner bare å få planlagt en ny barnehage med alle de godkjenningene og kravene som stilles til universiell utforming og TEK-17.

Vi håper politikerne velger å beholde Bjerkvik-skole for:

  • å imøtekomme den veksten vi alle tror på
  • sørge for alternativ til storskolen for spesielle elever, mobbeofre og mobbere
  • sørge for bolyst og fremstå som konkurransedyktig til Evenes og Harstad for evt tilflyttere og forsvarsansatte
  • spare penger som blant annet kan benyttes til ny barneskole i Narvik
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken