Skolestruktur – forvaltning av fremtidens viktigste ressurs

Det er ikke forskningsmessig bevist at en stor skole vil ha dårligere kvalitet eller større problemer enn en mindre skole, for forskningen på området spriker i konklusjoner og tallmateriale. Men vi mener erfaring viser at det kan bli mer utfordrende å skape de gode læringsmiljøene vi ønsker til våre elever.

Det er ikke forskningsmessig bevist at en stor skole vil ha dårligere kvalitet eller større problemer enn en mindre skole, for forskningen på området spriker i konklusjoner og tallmateriale. Men vi mener erfaring viser at det kan bli mer utfordrende å skape de gode læringsmiljøene vi ønsker til våre elever. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lokallagsstyret til Utdanningsforbundet i Narvik forstår at kommunen har store økonomiske utfordringer og at Narvik kommune har en svært negativ fremtidig demografisk utvikling med tanke på tilflytting og innbyggere i skolepliktig alder. Vi stiller oss likevel kritiske til at en sektor som i lang tid har drevet godt økonomisk, levert god kvalitet på tjenesten, og som samtidig har vært stemoderlig behandlet når det kommer til vedlikehold, nå må gjennomføre utrolig store kutt.

– Første moment i prosessen er skolestruktur.

Utdanningsforbundet mener at politikerne skal ha fokus på fremtidens viktigste ressurs -barna. Det er de som med tiden skal sikre fremtidig vekst og utvikling i regionen vår.

Derfor må vi sikre at barna i vår kommune får en kvalitativt god utdanning som kan være med på å styrke vår region, og gjøre oss konkurransedyktige i forhold til resten av landet. Dette er en viktig visjon å ha med seg videre i denne prosessen.

Kommunen skal sikre et godt, likeverdig og helsefremmende skoletilbud for kommunens elevene – og et godt og helsefremmende arbeidsmiljø for de ansatte. Det skal være med på å gi økt bolyst og befolkningsvekst, investeringer, etableringer og økt næringsaktivitet

Hva gir et godt skoletilbud? – Viktige spørsmål å stille seg:

Vil vi ha en stor ungdomsskole i sentrum?

En stor skole kan klart være mer uoversiktlig enn en mindre skole. Det er ikke forskningsmessig bevist at en stor skole vil ha dårligere kvalitet eller større problemer enn en mindre skole, for forskningen på området spriker i konklusjoner og tallmateriale. Men vi mener erfaring viser at det kan bli mer utfordrende å skape de gode læringsmiljøene vi ønsker til våre elever. På en større skole vil relasjonsbygging kunne bli vanskeligere enn på en mindre skole. Relasjonene er viktig både i elevenes læring og ikke minst for trivsel. En stor skole vil muligens også ha større utfordringer med å avdekke sosiale problemer, og skjult mobbing. Når det kommer til integrering av minoritetsspråklige elever er det også avgjørende med et oversiktlig og trygt læringsmiljø. Det samme gjelder for barn med spesielle behov. I tillegg hender det at enkeltelever av forskjellige årsaker trenger å bytte skolemiljø. Dersom man ikke opprettholder flere ungdomstrinn, blir det veldig vanskelig å lage gode løsninger for disse elevene.

Når det foreslås å flytte elever fra en skole til en annen fordi skolen det foreslås å flytte til er større og mer moderne, er det også viktig å se til at det er nok kapasitet på spesialrom som for eksempel: kunst- og håndverksrom, musikkrom, mat- og helserom, areal for kroppsøving og naturfagslaboratorium. Dette er avgjørende for at lærerne skal få mulighet til å gi elevene optimal undervisning, og hjelpe dem til å utvikle kreativitet og evne til problemløsning, i tråd med den nye læreplanen-Fagfornyelsen. Det må gis rom for at lærerne kan legge til rette for at elevene får være kreative og forskende innenfor alle fag. Dette krever gode og store nok arealer.

Et optimalt skoleareal må være fleksibelt med gode klasserom, grupperom, spesialrom og fellesarealer, slik at man kan disponere rommene ikke bare etter timeplanen, men også når lærerne og elevene i ulike situasjoner har ekstra utfordringer eller undervisningsprosjekt som skal gjennomføres. Da har også skolen større potensial i seg, for å drive tilrettelagt undervisning som gir trygghet og utvikler kreativ og problemløsende tenkning, og ungdom med kompetanse som regionen vår trenger i fremtiden.

Når politikerne lokalt kjemper for å legge til rette for et bredere tilbud innenfor praktiske studieretninger på videregående skoler, synes det bakstreversk at kommunen kun ønsker en overfull skole som vil gi store utfordringer med hensyn til fleksibilitet i forhold til bruk av arealer til praktiske og estetiske fag.

Hvordan innvirker store klasser på læringsmiljøet?

Det legges opp til å fylle klasserommene til maksimalt antall elever. Klassestørrelser er en viktig rammebetingelse for læringsaktivitet. De mest omfattende studiene på feltet viser at mindre klasser kan gi bedre potensial for læring enn store klasser.

Dette gjelder særlig i småskolen og for elever med ressurssvak sosioøkonomisk bakgrunn. Det er lett å forestille seg at det er utfordrende å få til tilpasset opplæring, utvikle gode relasjoner og å ha oversikt over pedagogiske utfordringer i en klasse med 29 elever i forhold til hva det vil være i en klasse med 20 elever.

Hva skal Skole-Narvik tilby de minste og mest sårbare barna?

Vi må fortsette å kjempe for en desentralisert skolestruktur, med fokus på de minste og mest sårbare barna. Vi må sikre oss attraktivitet for at småbarnsforeldre fortsatt skal ønske å bo i kommunen og aller helst at flere flytter hit.

Utdanningsforbundet ber politikerne om å bruke tid på å vurdere hva som gir den beste skolen for de små. Det må tas hensyn til at man må kunne tilby en skole i barnas nærmiljø, med god kapasitet, fleksible rom, gode uteområder og trygg skolevei.

Må vi tenke smittevern?

Vi registrerer at rådmannen, ikke har tatt med i sin vurderingen merkbare tiltak når det gjelder behov for nåværende og eventuelle fremtidige smitteverntiltak. Det fremholdes at de enkelte skolene må finne løsninger gjennom organisering av skolehverdagen, eventuelt kombinert med hjemmeundervisning via digitale løsninger. Utdanningsforbundet har, gjennom de siste månedene med forskjellige smitteverntiltak i skolehverdagen, registrert at lærernes arbeidskapasitet presses til det ytterste, og at deres arbeidsmiljø med tanke på HMS ikke blir optimalt. Vi mener at areal og romløsninger er en viktig faktor for å sikre lærerne – og elevene et godt og trygt arbeids- og læringsmiljø.

Hvis kommunen skal klare å nå sine mål innenfor oppvekstsektoren, er vi avhengige av å være attraktive for å rekruttere og beholde dyktige lærere. Vi må kunne vise at vi har gode skoler som klarer å utvikle lærende organisasjoner, prioriterer skoleutvikling og jobber for sterke fagmiljøer.

Skolen er en veldig viktig bærebjelke i samfunnet, og danner grunnlaget for utvikling av den viktigste ressursen vi har – barna. Barna er fremtidens ressurs. Kommunen må prioritere å gi skolene og de ansatte arbeidsforhold, som legger til rette for de beste læringsarenaer elevene og pedagogene trenger i fremtidens Narvik-skole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken