Arbeiderpartiet velger fremdeles å gi kapitalistklassen og NHO fulle garantier for at norske lønns og arbeidsvilkår skal stå under press fra EU. Ikke engang i en pandemi som allerede har sendt hundretusener ut i arbeidsledighet, åpner partiet for diskusjon om andre og bedre alternativer for Norge. Alternativer som sikrer arbeidsfolks og lokale bedrifters rettigheter.

Rødt står fast på at EØS-avtalen må sies opp. Og det haster. Avtalen er en katastrofe for vanlige arbeidsfolk, fagarbeidere i industrien, i servicenæringen, i primærnæringene og i det offentlige.

Valgåret 2021 ble bare noen dager gammelt før Jonas Gahr Støre fant det nødvendig å berolige høyresida, med garanti for at EØS-avtalen vil bestå med Ap i regjering. Samtidig går nestleder Bjørnar Skjæran ut og beklager seg over at SAS, som på tross av en halv milliard i statlig koronastøtte fra Norge, sier opp 500 av sine egne piloter, for så å leie inn nye på dårligere vilkår fra et irsk bemanningsbyrå. Hva er det Skjæran beklager? At internasjonale avtaler om fri flyt av arbeidskraft virker? At kyniske arbeidsgivere helt lovlig benytter seg av de mulighetene en stadig mer avregulert arbeidslivspolitikk gir, kan ikke komme som et sjokk på noen.

Problemet med EØS-avtalen er at den virker. Det er ikke et smutthull i loven som har gitt oss en verftsindustri, en bygg- og anleggsbransje og en fiskeindustri der de fast ansatte på mange arbeidsplasser er i mindretall. Det er EØS-avtalen som har ført til oppblomstringa av bemanningsbyråer som ikke driver med annet enn å profitere på andres arbeid. Det er EØS-avtalen som gjør det stadig vanskeligere å få et arbeidsliv der hele faste stillinger er standarden. Det er EØS-avtalen som gjør at innleid arbeidskraft på korttidskontrakt dominerer i så mange bransjer. Når den enkelte arbeidstaker i praksis blir konkurranseutsatt inne på golvet på sin egen arbeidsplass er det konsekvensene av avtalen og den ansiktsløse høyrepolitikken vi ser resultatene av.

Rødt ønsker i utgangspunktet alle som vil jobbe i Norge velkommen, men vi ønsker ikke et arbeidsliv med et A- og B-lag der det er lønnsomt å utnytte arbeidsinnvandrere, slik EØS-avtalen legger til rette for. I fiskeindustrien i Nordland har A-krimsenteret gjentatte ganger avdekket umenneskelige boforhold og grov utnytting av arbeidstakere fra EØS-området.

Etter over 20 år med EØS har fiskeindustrien gjort seg totalt avhengig av arbeidsinnvandrere. Hele mottakskapasiteten fiskeflåten er avhengig av for å få gjennomført vinterfisket forsvarlig, bygger også på innleid arbeidskraft fra EØS-området. Og nå har vi for andre skreisesong på rad pandemien, smitten og trusselen om nedstengning av bedrifter, eller i verste fall hele samfunn, som en faktor. I fjor gikk det etter forholdene greit, i år vet ingen hvordan det blir.

Det siste vi trenger nå er flere EU-direktiver. Norge er et land i verden, ikke et land i EU. Vi har en handelsavtale å gå tilbake til. EØS-avtalen har truet norske arbeidsvilkår og hardt tilkjempa faglige rettigheter fra første dag. Nå ser vi også langtidsvirkningene, der hele industrisamfunn og fiskevær med hjørnesteinsbedrifter som over tid har gjort seg avhengig av EØS-avtalen, svekkes. Rødt skal kjempe til siste slutt mot EØS-avtalen, og vi gleder oss over den økende motstanden i fagbevegelsen. Sammen skal vi sørge for at Arbeiderpartiets EØS-garanti får null verdi.