Nettavisen: Norge var en gang en øy av billig strøm i Europa. Slik er det ikke lenger. De to nye utenlandskablene til England og Tyskland har i stor grad fått skylden for at vi fått strømpriser på europeisk nivå.

Dagens strømpriser handler om mye mer enn nye utenlandskabler, og prisene ville vært høye uten disse to, men det er en del av bildet.

- Ingen kunne forutse den ekstreme situasjonen vi har fått nå, ikke vi da dette ble planlagt - ikke engang analytikere så dette i starten av 2021, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

Men at Norge er koblet nærmere europeiske priser er ikke arbeidsuhell, men noe som kraftbransjen og norske politikere ønsket at skulle skje: Norge hadde nemlig bestemt seg for at vi skulle bygge ut masse vindkraft. Problemet var at lave priser gjorde at dette ikke var lønnsomt. Norge hadde kraftoverskudd, og trengte ikke mer strøm.

Om strømmen derimot ble dyrere, ville man kunne tjene penger på å bygge vindkraft.

– Jeg legger til grunn at det er de kablene som Statnett nå jobber med som vil kunne påvirke det prisbildet og de investeringsbeslutningene som vi må sørge for at blir gjort, sa daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) på Statnetts høstkonferanse i 2013.

De nye kablene ble godkjent av et bredt flertall på Stortinget.

Drøyt to måneder etter at begge kablene var åpnet, i desember 2021, kunne Statnett fortelle at kraftoverskuddet i Norge vil være borte innen fem år, og at det nå haster med mer strømutbygging. Samtidig står man i fare for å måtte rive Norges største vindkraftverk.

Det har også blitt klart at Norge ikke har noen mulighet til å begrense eksport av strøm på disse kablene for å hindre at vannmagasinene skulle tømmes og at den eneste muligheten vi har er å skru opp prisene.

Kunder raser over strømavtalen «Polar Variabel» - slik svarer Polar Kraft

Målet var å tjene penger på eksport - konsekvensen dyrere strøm i Norge

Våren 2013 leverte Statnett for andre gang en søknad om å få bygge en strømkabel til England. Det første forsøket i 2001 ble avslått.

Denne gangen ville de bygge to kabler samtidig: En til England og en til Tyskland. De nye kablene skulle kunne frakte litt under 20 prosent av all strømproduksjon i Norge ut av landet.

Rapporten som lå til grunn for den søknaden, gir et godt innblikk i hvordan man da tenkte.

Det uttalte målet med de to kablene var å øke eksporten og tjene penger. Konsekvensen var dyrere strøm i Norge.

«Endrede priser på norsk side gir en stor gevinst i form av økt produsent- og konsumentoverskudd. [...] Slik den framtidige markedsutviklingen ser ut nå, gir kablene mest sannsynlig en omfordeling fra konsumenter til produsenter i perioden fram mot 2020 og 2030», skrev Statnett i sin analyserapport.

Det Statnett omtaler som omfordeling, er i praksis økte strømregninger for alle.

Trodde på høyere priser uansett

Hele fundamentet for søknaden er at Statnett hadde regnet seg frem til at kabelen var samfunnsøkonomisk lønnsom. Norge som helhet ville få nye eksportinntekter i milliardklassen.

Det betyr ikke at alle kommer godt ut av det, men som NVE-sjef Kjetil Lund en gang sa om slike beregninger: «Gevinsten til de som tjener er høyere enn tapet til de som taper».

Ingen vurderte om de som tapte, hadde råd til å betale og hvilke følger det kunne få. 2021 endte med en historisk høy prisstigning i Norge, nesten utelukkende drevet av høy strømpris.

Økte priser for både bedrifter og privatkunder var ikke et enkelt budskap å selge inn, men Statnett mente at de økte strømprisene var uunngåelige og ville komme uansett hva man gjorde. Det ville bli høye priser enten det ble bygget nye kabler eller ei.

Trosset uværet for å demonstrere mot usosial nettleie: – Vi kan ikke la markedskreftene rå

- Vi må stoppe strøm-ranet

«Hvis kablene ikke kommer, kan det reduserte prisnivået trigge tilpasninger i form av økt forbruksvekst innen industrien, mindre produksjonsvekst eller flere kabler fra for eksempel Sverige.» [...] «Hvis dette skjer får vi et høyere prisnivå også uten kablene, og dermed reduseres den reelle forskjellen i det norske prisnivået med og uten de to kablene».

Statnett har ikke vurdert om Norge ville tjent bedre på at nettopp dette har skjedd.

Industrikonsernet Elkem har derimot lagt frem tall som viser at industriell utnyttelse av kraften gir 8-dobling av verdien sammenlignet med eksport.

- Merk at omsetning kun er en del av verdiskapingen. Virksomheten i industrien skaper også arbeidsplasser direkte hos leverandører og underleverandører, vi henter inn lærlinger, dette gir grobunn for livskraftige lokalsamfunn over hele landet (på steder som Bremanger, Bjølvefossen, Salten, Rana, osv…) og forskning og utvikling på ny teknologi og løsninger osv, sier kommunikasjonssjef Fredrik Norman i Elkem til Nettavisen.

Norsk Industri har sagt at Norge må velge mellom kabler eller grønn vekst.

Hvor mye dyrere skulle egentlig strømmen bli?

Men hvor mye dyrere skulle egentlig strømmen bli?

Statnett mente den ville bli 4 øre/kWh dyrere når kablene åpnet, og 3 øre/kWh etter et tiår. De bommet riktignok kraftig på eurokursen, som brukes i strømmarkedet. Korrigert for dette blir utslaget 5 øre/kWh, eller rundt 15 prosent fra det som har vært normalprisen.

Nøyaktig hvordan man kommer frem til dette tallet er litt uklart. Rekken av «usikkerhetsmomenter» for dette anslaget er lang.

- Var visstnok vanlig folks tur til å bli flådd.

Statnett skriver i rapporten at deres modeller «underdriver» hvor ofte det vil oppstå såkalte effektbegrensninger (mer forbruk enn produksjon), som er den kraftigste driveren til ekstreme strømpriser. Samtidig mente de at modellen «overdriver» inntektene på kabelen.

De understreker også at de forutsetter at det ikke er noen interne flaskehalser av betydning innad i Norge.

«I våre beregninger av kabelnytten legger vi til grunn at nettet blir forsterket i henhold til eksisterende planer, og at vi i liten grad har interne flaskehalser, spesielt i Sør-Norge. Dette er en viktig forutsetning da interne flaskehalser trekker ned nytten av kablene.»

Avlyser ikke demonstrasjonen mot HLK Nett: – Den nye ordningen er like idiotisk

Nå vet vi at strømnettet i Norge har enorme flaskehalser, som blir forsterket av begrensninger i det svenske strømnettet som dukket opp relativt plutselig i 2021. Mandag denne uken var prisen 10 ganger så høy i Sør-Norge. Statnett antar at det vil være betydelige prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge i 20 år fremover.

Hvor mye billigere strømmen ville vært i Norge denne vinteren uten kablene, er vanskelig å si, siden det er svært mange ting som samtidig har påvirket prisen. Det eneste vi vet er at Norge har hatt nok strøm til eget forbruk, og at prisene i utlandet har vært avgjørende.

Det vi derimot vet er at Statnett i sin rapport ikke trodde at strømprisen på sitt dyreste timene i de tørreste årene skulle over 90 øre på vinteren.

De regnet samtidig med at prisene i Norge ville bli lavere om de verste scenarioene slo til med lite nedbør og lite produksjon i utlandet. Scenarioet er et annet enn dagens strømkrise.

Nå har ikke gjennomsnittsprisen vært under 120 øre siden midten av november, og vi har hatt maksimalpriser på over 600 øre. Dette gjelder også når Norge har fått betalt for å ta imot strøm fra utlandet.

De samfunnsøkonomiske analysene i rapporten har siden blitt refset kraftig i magasinet Samfunnsøkonomene.

- Det samfunnsøkonomiske regnskapet for de nye utenlandskablene er ufullstendig og misvisende. Det å betegne et negativt konsumentoverskudd og et positivt produsentoverskudd systematisk som ‘Produsent- og konsumentoverskudd’ er kun meningsfylt hvis denne omfordelingseffekten poengteres og diskuteres. Det å ikke gjøre dette vitner enten om faglig inkompetanse eller et bevisst forsøk på å gjemme et konfliktfylt tema unna politisk debatt, skrev økonomiprofessor Anders Skonhoft.

(Statnetts tilsvar til denne analysen kan du se her.)

Klima og forsyningssikkerhet

Men det å bygge nye kabler, handlet ikke bare om penger: To andre fundamentale begrunnelser var klima og forsyningssikkerhet. Begge har vist seg å være svært usikre.

«Utbygging av vindkraft står sentralt i Tyskland. Vindkraftverk på land og til havs skal erstatte kull- og gassbasert energiproduksjon og bidra til at klimamålet nås», skrev Statnett i sin begrunnelse for søknaden.

Med utbygging av mer vind- og solkraft, er utenlandskabler et viktig element.

Men deler av begrunnelsen for Tyskland var delvis utdatert: Tyskland hadde bestemt seg for å fase ut kullkraft via den svært ambisiøse planen Energiwende. De skulle bruke CO2-fri atomkraft til å fase ut kullkraft.

Men så ombestemte de seg etter Fukushima-ulykken: Fremfor at den CO2-frie atomkraften skulle brukes til å fase ut klimaverstingen kullkraft, bestemte de seg for å legge ned begge deler - og atomkraften først. I 2020 åpnet Tyskland et nytt kullkraftverk, samtidig som atomkraften fases ut.

Nå brukes i stor grad den ekstra kraften til å fase ut allerede utslippsfri atomkraft. Innen nyttår skal all atomkraft i Tyskland være borte. Kullkraften skal beholdes i mange år fremover.

Det siste vektige argumentet er at kraftkablene skulle sikre norsk forsyningssikkerhet, men ifølge olje- og energiminister Marte Mjøs Persen styrer både Tyskland og England mot kraftunderskudd. Det er uklart hvordan strømkabler til land med for lite strøm, vil bedre norsk forsyningssikkerhet.

Så på en strømkrise som mulighet for «høy lønnsomhet»

Rapporten til Statnett ser i liten grad grad på eventuelle negative konsekvenser av de nye strømkablene. Den drøyt 90 sider lange rapporten har bare tre avsnitt viet til "Uventede hendelser og markedssjokk".

Det som blir skrevet, er derimot svært treffende: På denne halve siden beskriver de nesten nøyaktig det som denne vinteren har rammet strømmarkedet. De startet umiddelbart å telle penger.

«Historisk har perioder med høy lønnsomhet på overføringsforbindelser ofte vært knyttet til uventede hendelser i nett og produksjonsapparat. Eksempler på slike "markedssjokk" kan være bortfall av overføringskapasitet ut av Norge/Norden eller kjernekraft i Sverige om vinteren, høye brenselspriser eller mangel på produksjonskapasitet på kontinentet. Hvis flere hendelser, som trekker handelsgevinsten i samme retning, inntreffer samtidig kan denne bli meget stor.»

Alt dette har denne vinteren slått inn. Vurderingen til Statnett var at det ville gi lave priser i Norge - eller en god mulighet til å tjene penger:

«Det beste historiske eksempelet er fra sommeren 2008. Da førte kombinasjonen av høye brensel- og CO2-priser, lav overføringskapasitet og høyt tilsig til svært lave priser i Sør-Norge. Dette gav stor fortjeneste på NorNed. Et annet eksempel er fra sommeren 2008 da høye temperaturer i Rhinen gav kjølevannsproblemer i en rekke kraftverk i Tyskland og høye priser. Den teoretiske flaskehalsinntekten for Tysklandskabelen ville da vært på ca. 30 millioner euro i løpet av en periode på to uker.»

Statnett: Rapporten bygger på de krav som stilles

Nettavisen har hatt en omfattende dialog med Statnett rapporten over tid, både på overordnet- og detaljnivå. Deres hovedbudskap er at søknaden er skrevet basert på det som regelverket krever, og at innholdet ikke bommer så mye som man kan få inntrykk av:

- Vi ser i hovedsak at mange av trendene og forutsetningene vi la til grunn i basisscenarioet den gang har truffet bra. Vi la allerede den gang til grunn at det blir en overgang fra fossilt til fornybart europeisk kraftsystem basert på sol- og vindkraft. Vi la også til grunn at det vil bli mer elektrifisering, nedleggelse av termiske kraftverk og økt CO2-pris, i tillegg til mye annet som vi ser i dag, skriver kommunikasjonssjef Christer Gilje i en redegjørelse til Nettavisen.

- Hovedforskjellene på det vi den gang la til grunn og det som har skjedd etterpå er at utviklingen har gått fortere og lengre mot nullutslipp og at den videre utviklingen i denne retningen nå er mye mer sikker. En annen vesentlig forskjell er at det har blitt mye billigere å bygge ut vindkraft og solkraft. I tillegg har batterier blitt mye billigere og bedre og dermed gjort det mer aktuelt å elektrifisere mye mer. På norsk side gjør dette at forbruket øker mer enn vi la til grunn og at kraftoverskuddet og den samlede nettoeksporten fra Norge i et normalt tilsigsår blir lavere.

Ifølge ham har aldri målet vært å ta høyde for effekten av det som har blitt beskrevet som «den perfekte storm» i Europas energimarked dette året:

- I analysen fra 2013-14 forutså vi naturligvis ikke at det skulle bli en voldsom oppgang i råvareprisene globalt som følge av gjenåpning etter en pandemi, ekstra kulde i Asia etc. i 2021-22. Det var heller aldri ambisjonen eller noe krav om at vi skulle forutsi dette eller andre uventede forhold. Analysen peker på grunnleggende trender og estimerte nytten og prisvirkningen av kablene over tid – som underlag for å ta en avgjørelse om å bygge eller ikke bygge.

- Prisvirkningen av de to nye kablene er åpenbart høyere i en situasjon som nå, der prisene i hele Europa inkludert Tyskland og Storbritannia har økt voldsomt. Fram mot 2030 vil imidlertid raskere utbygging av vindkraft og solkraft enn hva vi forutså i både Storbritannia og Tyskland dempe prisvirkningen og i snitt over tid ser vi av nye beregninger på oppdaterte datasett at en økning i norsk strømpris på 3-4 øre/kWh står seg.

- Hvorfor var dere så uvillige til å se på negative konsekvenser og risiko for samfunnet?

- Hvilke faktorer som er med i konsesjonssøknaden bygger på de krav som stilles til denne typen vurderinger. Det kom en rekke innspill, også svært kritiske, i det offentlige ordskiftet og høringsprosessen før konsesjon ble gitt. Det var også en bred politisk diskusjon om dette i Stortinget før konsesjonen ble gitt og prosjektene startet opp, sier Gilje.

- Hvorfor beskrives ikke alternativverdien av å bruke strømmen i Norge?

- Dersom disse kablene ikke ble bygget ville det kunne endret utviklingen av både forbruk og produksjon i Norge. Vi beskriver i vår rapport hvordan kabler kan påvirke utbygging av ny fornybar energi og hvordan industriutvikling kunne bli påvirket dersom kabler ikke ble bygget.

- I forbindelse med diskusjonene før konsesjon presiserte Statnett at vi mente denne utbyggingen av to nye kabler var en balansert utvikling av kraftsystemet her til lands. De nærmeste årene forventer vi at forbruket i Norge vil øke mer enn produksjonen og redusere nettoeksporten over året ned mot null. Dette tilsier at det ikke er noen vesentlig motsetning mellom kablene og økt bruk av strøm i Norge.

- Opplever Statnett at dere har gitt politikerne et nøytralt og fullverdig bilde av fordeler, ulemper og risiko ved de nye utenlandskablene, gjennom deres konsesjonssøknad?

- Vi har gitt en grundig gjennomgang av hva som ligger til grunn for at disse kablene er samfunnsøkonomisk nyttige for Norge. Sammen med høringsprosess, politisk debatt og offentlig ordskifte mener vi at myndighetene og politikerne hadde et godt grunnlag for å vurdere nytten av disse kablene, og at de gir en omfordelingseffekt internt i Norge fra forbrukere til produsenter.

Tord Lien vil ikke kommentere

Det var daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) som godkjente byggingen av de to nye utenlandskablene, og som uttalte at høyere strømpriser var ønskelig. Han er i dag regiondirektør for NHO Trøndelag. Overfor Nettavisen ønsker han ikke å kommentere søknaden. Han henviser til at «der er alltid en statsråd i OED, også når det ikke lenger er samme statsminister».

- Det er dog verdt å merke seg at både NHO og LO den gangen støttet etablering av en ny kabel både til Tyskland og UK.

Northconnect ligger og venter

I tillegg til de to kablene til England og Tyskland, ligger det inne en søknad om bygging av nok en strømkabel fra Norge til de britiske øyer. Prosjektet har fått navnet NorthConnect, og i likhet med de to andre kablene omtales den som samfunnsøkonomisk lønnsom, og noe som vil øke prisen i Norge.

Denne kabelen er det ikke Statnett som ønsker å bygge, men derimot kraftbransjen selv. Det vil i så fall bli den første private utenlandskabelen i Norge. Det har de søkt om konsesjon for.

Den forrige regjeringen sa at de ville avvente behandlingen av søknaden til de hadde mer erfaringer fra de to nye til England og Tyskland. Dagens regjering har sagt at de ikke vil behandle denne før neste valg. De har samtidig ikke ønsket å avslå søknaden. De har bare lagt den i en skuff.

Forskjellen er stor: Stortinget har etter at søknaden ble sendt inn vedtatt at det i fremtiden bare er Statnett som skal bygge og drifte kabler til utlandet. Dette vedtaket har derimot ikke tilbakevirkende kraft, og søknaden om NorthConnect skal derfor behandles etter regelverket før Stortinget endret det.

Tittelen på saken er endret etter publisering.