Narvik Senterparti har i forbindelse med saken om barnehagestrukturen flere spørsmål. De nedenfornevnte spørsmål er for Senterpartiet særdeles viktig og er følgelig oversendt til ordføreren for besvarelse.

Narvik Senterparti oppfordrer Narviks befolkning til å engasjere seg i saken, da den er av største betydning for oppvekstvilkårene til barna i narviksamfunnet.

1. Følgende tall ble lagt frem for kommunestyret fra byggforvaltningen 14/5-2020 vedrørende investeringsbehov i barnehagene i Narvik kommune, kolonne 1.
I sakspapirene til kommunestyremøtet 10/2-22 legges følgende tall frem vedrørende investeringsbehov i barnehagene i Narvik kommune, kolonne 2.

Kol. 1 Kol. 2

NAVN 2020 2022

Bjerkvik b.h 2 932 250 —--------------

Emmenes b.h 4 393 750 8 340 000

Skarpen b.h 6 590 500 11 860 000

Måseveien 1 627 500 x 2 4 780 000 x 2

Pæsatun 5 535 000 —------------------

Barnebo 3 081 250 5 740 000

Flåklypa 3 375 000 6 300 000

Rallaren 3 858 000 7 230 000

Ballangen 3 252 000 5 910 000

Bøstrand 5 700 000 10 440 000

Stollen 1 278 000 2 520 000

Skistua gammel 2 915 000 7 160 000

Skistua ny 1 347 500 1 430 000

Som ordføreren ser, er det en voldsom differanse mellom 2020 og 2022.

Hvilken vitenskapelig metode er brukt? I kolonne 1 er det brukt mellom 1000 kr.- og 1600 kr.- pr kvadratmeter. Hvordan kan vedlikeholdsetterslepet bli så stort på 2 år?

2. Ca. 50 prosent av barnehagene i Narvik er private, og ca. 50 prosent av barnehagene er kommunale. De private barnehagene har gjennomsnittlig de 3 siste tilgjengelige regnskapsår hatt et regnskapsoverskudd på ca. halv million kroner. Dersom foreslått struktur blir vedtatt, vil kommunen spare 8-17 millioner kroner i mindre overføringer til de private barnehagene.
Har ordføreren oversikt over konsekvensene for de private barnehagene dersom de foreslåtte tiltak vedtas? Dersom man “knuser” de private barnehagene vil Narvik sentrum mangle ca. 600 barnehageplasser. Hvordan tenker ordføreren å møte dette?

3.Trafikale forhold vedrørende omstrukturering av barnehagene i Ballangen og Narvik er estimert til kr. 1 mill. i Ballangen, og kr. 2 mill. i Narvik. Trondheim kommune har estimert at bygging av 80 km gang og sykkelsti skal koste 600 mill. kr. Narvik, med sine estimater, skal bygge norgeshistoriens billigste adgangsmuligheter til barnehage og skole. Eksempel Ballangen: Der skrives det at det skal forlenges gang og sykkelsti fra skolen til sentrum. Det er kostnadsberegnet til kr. 5,25 mill. dersom man bruker Trondheim sine tall.

Hvordan har man kommet frem til estimatene i Narvik, når det i utredningen står at kostnadene ikke er estimert fullstendig?

4. Hvorfor har man ikke beregnet den samme teoretiske lønnsbesparelse ved reduksjon av personell i 0-alternativet som man har gjort ved å bygge nytt?

5. Ved bygging av nye barnehager i Ballangen, på Ankenes og i Narvik (B-1A, A-1A eller 1B, N-2) er det estimert en årlig kostnadsøkning på til sammen 7.7 mill. kr.

Dersom en rehabiliterer alle barnehager til en sum av 75 mill. kr., vil det koste 4 mill. kr. i året. Dette vil gi en innsparing på kr. 3.7 millioner, og da er alle barnehagene rehabilitert. Hvorfor synliggjøres ikke dette i utredningens 0-alternativ?

6. Vedrørende nedleggelse av Måseveien barnehage:

a) I høringsdokumentet står det at man vurderer å utfase Måseveien. Hvordan kan det forsvares, med hensyn til barns beste og en ryddig prosess for de ansatte økonomisk og helsemessig, å avvikle barnehagen i løpet av en relativ kort tid?

b) I lys av det faktum at Måseveien er relativt nylig oppusset, hvordan kan den ha et vedlikeholdsetterslep på kr. 9,5 mill.?

7. Er barnas talsperson, Gro Klingenberg, hørt i saken?

8. Hvorfor kommer barnehagestruktursaken før man har vedtatt samfunnsplan og arealplan? Er ikke det å gå baklengs inn i bussen?

9. Historisk vil nydannede barnefamilier søke hus/eiendom utenfor sentrum. Er det da lurt å sentralisere barnehagene? Er det gjort noen vurderinger i denne retningen?

10. I utredningen går det klart frem at lekeplasser i barnehagene er viktige arenaer utenom barnehagenes åpningstider og “må beholdes eller erstattes”. Hvilke tilgjengelige tomter har kommunen for å følge opp nøkkelsetningen?

11. I følge offentlig statistikk blir landet å mangle barnehagepersonell. Er det da lurt å lage en situasjon hvor Narvik kommune kan få stor mangel på barnehagepersonell. Hvilke vurderinger er det gjort i denne sammenheng?

12. Regjeringen har signalisert at den vil utrede eller gjøre om kontantstøtte-ordningen (Hurdalserklæringen). Hvilke vurderinger er det gjort i så henseende.

13. Hvilke økonomiske vurderinger er gjort i arbeidet med barnehagestrukturen sett i lys av kommunens belåningsgrad som allerede er 23 prosent over vedtatte mål?

14. Hvilke vurderinger er gjort i forbindelse med at det mangler konsekvens -og risikoanalyser i utredning og forslag til vedtak på kort og lang sikt?

15. Hvilke vurderinger er gjort dersom man ikke får kjøpt tomta på sykehus-haugen?