Støy og søppelrom

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Støy og søppelrom. Det er ordene som en lokalpolitiker fra Høyre bruker for å beskrive innbyggernes meninger etter at ungdomsskolene på Ankenes og Bjerkvik er bestemt lagt ned.

At innbyggerne har meninger og ønsker å komme med innspill, blir altså sett på av de som er satt til å styre lokalsamfunnet, som støy og søppel, og det blir uten form for refleksjon gjengitt av sjefredaktøren i Fremover. I en unntakstilstand, der landet mer eller mindre er stengt ned, og folkemøter og andre kanaler for å få frem sitt synspunkt, er fraværende, blir facebook en viktig arena. Men ikke i Narvik. Der blir meninger, som bryter med politikernes tanker, sett på som søppel og støy.

Forleden gikk politikerne ut i Fremover, og ønsket at innbyggerne skulle komme med innspill i forbindelse med planarbeidet til kommunen. Og dette gjør de bare dager etter at de har beskrevet innbyggernes meninger i skolestruktursaken for støy og søppel. Hva tror de egentlig om intelligensnivået til innbyggerne i Narvik? Hvem i all verden gidder å bruke tid på å utarbeide forslag som ikke blir hørt.

Lokalavisen Fremover bør ha ambisjoner om å ha en viktig plass i den lokale samfunnsdebatten. Det er et kvalitetsstempel som avisen selv sier de har bygget opp gjennom mange tiår, men tilliten til mediehuset i Narvik er svekket etter skolestrukturdebatten. I denne saken har avisen etter vår mening, ikke vært tro mot sitt samfunnsansvar. Denne ubalansen startet egentlig allerede første gang tankene om en ny stor ungdomsskole i Narvik ble lansert, da sjefredaktøren, applauderte ideen. At det viste seg å ikke være hold i argumentene til Fremover-lederen forteller om en redaktør på tynn is. Siden har det gått slag i slag for lokalavisen og saker for å forsvare byggingen av den store ungdomsskolen.

I etterkant av kommunestyremøtet i mai, da 8. trinnet ble forsøkt overført fra Ankenes til Narvik var sjefredaktøren igjen på plass og forsvarte det famøse benkeforslaget. Så å si alt av regler var brutt og vedtaket ble tilsidesatt av Fylkesmannen. Likevel ble FAU Ankenes beskyldt på lederplass i avisen som mobbere av våre folkevalgte på grunn av at de påpekte det åpenbare.

Så spoler vi litt frem noen måneder. I etterkant av kommunestyret 26. november, der skolestrukturen blir endret, avslører avisen nok en gang sitt sanne ansikt. For anledningen er det sjefredaktøren som er avisens utsendte journalist. Til tross for at ungdomstrinnet ved Ankenes og Bjerkvik legges ned, er det politikerne som blir fremsatt som offer i saken. “Takk for at du gidder”, presterer Fremover å pryde forsiden av papiravisen dagen etter. Det hele er myntet på gruppelederen i Arbeiderpartiet for at hun har orket å stå i skolestrukturstormen. Ingen kommentarer fra partiene som stemte imot, ingen reaksjoner fra elevene, foreldrene eller lokalsamfunn, som opplever å ha fått dype uopprettelige sår. Ikke et ord om at Bjerkvik og Ankenes mister sine ungdomstrinn, blir det skrevet om i lokalavisen. Hvem er det som er offer i denne saken? En betalt heltidspolitiker eller barna, som mister sin nærskole. Den samme gruppelederen i Ap fikk også forsiden på Fremover noen dager tidligere, da hun trer ut av en facebook-gruppe på grunn av meningsutvekslinger angående skolestrukturen. At hun noen dager senere var på plass på Facebook med kommentar, forteller om agurknivået Fremover hadde i saken. Et regelrett hån mot de som engasjerte seg for å beholde ungdomstrinnet i Bjerkvik og Ankenes.

Den nye ungdomsskolen vil ha om lag 600 elever i alderen 12-15 år. Bare for å ha det helt klart; I norsk målestokk er dette en stor ungdomsskole. Åtte paralleller på hvert trinn forteller om størrelsen. Nasjonalt sett har ungdomsmiljøene hardnet til, og det er ikke bare i Narvik det blir arrangert regelmessige slåsskamper mellom ungdomsskoleelevene. Det vil neppe avta i tiden som kommer.

Det knytter en del utfordringer med å samle så mange ungdommer på en skole. Det finnes utfordrende elever ved hver skole, både på Ankenes og sikkert også i Bjerkvik, men i små miljøer er det lettere å holde oversikt og kontroll. Når man nå samler alle på en plass, vil man få en opphopning av elever, som tyr til vold når de mener det er hensiktsmessig. Her er det viktig at Narvik kommune er sitt ansvar bevisst og legger forholdene til rette for at alle ungdomsskoleelever får et godt opplæringstilbud, også de som har behov for tettere oppfølging. I vår naboby Tromsø har de erfart at det er bedre med mindre ungdomsskole-enheter enn store. Det skaper færre uheldige episoder i form av vold og konflikter.

Det kan virke som at nedleggelsen av ungdomstrinnet på Ankenes og Bjerkvik bare går ut over elevene på disse stedene. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Narvik ungdomsskole vil fra høsten 2021 ta imot om lag 80 prosent av kommunens ungdomsskoleelever. Hadde skolestrukturen bestått, ville ungdomsskoleelever fra Beisfjord, Fagernes, Straumsnes, Frydenlund, Skistua, Framnes og Taraldsvik, få gå på ei skole med god lærertetthet i trygge omgivelser. Når elever fra Ankenes, Håkvik, Vidrek, Håkvikdalen, Bjerkvik, Herjangen og Vassdalen også blir en del av elevmassen ved Narvik ungdomsskole, omgjøres skolen fra å være en mellomstor skole til å bli en stor, tung og uoversiktlig skole.

Et annet aspekt som vi forundrer oss over, er om arbeidsmiljøet ved Narvik ungdomsskole er optimalt. I forkant av skolestrukturen valgte de ansatte å fortelle om det de mente var galskap med hensyn til å tilføre flere elever på den nye skolen. De hadde knapt nok plass til dagens antall på litt over 400 elever. Dette ble fremsatt i høringssvaret fra Narvik ungdomsskole, og senere gjengitt som leserinnlegg i avisen Fremover. Samtidig avdramatiserer ledelsen ved Narvik ungdomsskole dette og forteller at alt er i skjønneste orden. Det er ingen problemer å ta imot nesten 200 nye elever fra 2021. Her er det noe som skurrer. Hvem er det som ikke forteller sannheten? Er det de som kjenner situasjonen på kroppen, eller de som sitter på kontoret og får skryt etter hvor mange elever de klarer å presse inn på skolen?

Vi er lei av politikere som kritiserer og arrogant irettesetter innbyggere som ikke er av samme oppfatning som dem, og i håper avisen Fremover vil klare å skape en avis som oppfyller sitt samfunnsansvar ved å rette pekefingeren i mot det som kan oppfattes som kritikkverdig hos dem som sitter med makta. Å bruke spaltemeter etter spaltemeter til å kritisere debatt om aktuelle saker, og innbyggere som mener noe annet enn makta, det er totalt skivebom.

Det er for øvrig et par politikere som vi mener bør få tilbakemelding på det de har gjort i skolestruktursaken. Miljøpartiet de grønnes partileder kunne vært brukt som eksempel i skolen i dårlig folkeskikk. Hans respektløse holdning til Ankenes skole i offentlige fora og sarkastiske facebook-kommentarer, gjør han til en politiker uten integritet og autoritet. Ordfører Rune Edvardsens sin stemme har lenge vært etterlyst i skolestruktursaken. Når det stormer som verst, vises de beste lederne. Hans tause Birigitte-strategi gjenspeiler ikke en god ordfører.

Vi ønsker alle en fredelig jul og håper 2021 vil bli året hvor tilbakemeldinger fra folket blir tatt skikkelig og godt imot. For vi tror nemlig at vettet er rimelig jevnt fordelt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken