Finn frem lommeboken - nå blir strømmen rådyr

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto:

Av

Den viktigste forklaringen er flere tusen kilometer unna.

DEL

LANDET RUNDT: I desember 2018 var strømprisene høyere enn noen gang siden desember 2010. I løpet av januar og februar kan rekordene ryke.

«Kraftmarknaden forventar at prisen i februar vil liggje på i underkant av 60 øre/kWh, noko som er høgt historisk sett», skriver NVE i sin rapport om kraftsmarkedsituasjonen onsdag, melder Nettavisen.

- Det blir den dyreste vinteren siden 2010. Får vi en kald vinter også, blir det ny rekord, sier Martin Vik, seniorrådgiver i Norges Vassdrags- og energiverk (NVE).

Rapporten viser i tillegg at beholdningen av snø i vannmagasinene ligger på et historisk minimumsnivå.

Spotpris er vanligst

Den vanligste strømavtalen for norske husholdninger nå er spotpris-avtale - det vil si at selve forbruket ditt prises i takt med den flytende prisen i det internasjonale kraftmarkedet, kjent som spotprisen. Siden 2014 har spotprisen stort sett ligget på mellom 20 og 35 øre (per kilowattime).

Men de siste to månedene i 2018 var spotprisene nesten fordoblet fra samme periode i 2017. I desember lå spotprisen på hele 63 øre, viser statistikken.

Du som privatkunde kan derfor regne med flere tusenlapper ekstra på strømregningen. Skulle spotprisen følge samme mønster som før jul, må du trolig punge ut rundt 4000 kroner ekstra for strømmen bare i vintermånedene (november-april), hvis du har en vanlig enebolig med et årsforbruk på 20.000 kilowattimer i året.

Den variable delen av strømprisen, spotprisen, vokste jevnt gjennom 2018, med unntak av noen små dipper. Været forklarer noe av prisstigningen, men det er andre prisdrivere som skaper en varig endring.

Stabilt dyrt

- Vi forventer en stabilisering på dette prisnivået i årene framover, sier Tor Reier Lilleholdt, analysesjef i Wattsight, et selskap spesialisert på analyse av energimarkedet.

Lilleholdt trekker fram tre faktorer som hovedgrunner til at prisen har økt. Hydrologiske forklaringer, eller “vær”, er en av dem:

  • En kjølig avslutning på vinteren med saktere snøsmelting enn vanlig, som dermed førte til mindre vann i vannmagasinene.
  • En rekordtørr juli ga underskudd i magasinene
  • Rekordvåt høst fylte opp igjen magasinene i Sør-Norge, men ikke i hele landet.

Klimakvoter og Brexit

Men andre forklaringer er viktigere for varige endringer, og de er helt utenfor norsk kontroll, påpeker Lilleholdt. Som at prisen på CO-kvoter i 2018 økte fra 5 til 20 Euro per tonn CO.

- Norge har internasjonale forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen, og når vi ikke greier å oppfylle kravene til utslippsreduksjon, øker kostnadene for utslipp. Vi har jo en god del industriproduksjon innen olje og gass. Så når prisen på klimakvoter øker, gir det betydelig økte kostnader for industrien, sier Lilleholdt.

Men også politiske faktorer påvirker:

- Mange aktører frykter at vi får en “hard brexit”, som vil gi færre kvoter i markedet. De hamstrer derfor nå for å sikre seg, sier Martin Vik, seniorrådgiver i Norges Vassdrags- og energiverk (NVE).

Dyrere kull

Den tredje forklaringen ligger i kullmarkedet. Både politiske ambisjoner, som Merkels fornybar-mål i Tyskland, frykten for “Hard Brexit” og økt økonomisk vekst i Kina bidrar til å drive opp prisen på kull.

Er ikke Norge nesten selvforsynt med energi fra vannkraft? Jo, men for å sikre en stabile energileveranser til både industrien og privatmarkedet, er vi avhengige av balanse i forsyningen, og da må vi eksportere og importere i takt med etterspørselen i markedet, forklarer Viken i NVE.

- Prisen på vannkraft må følge kullprisene ganske tett. Hvis vi holder vannkraftprisene nede når kullprisene øker, vil magasinene tømmes for fort. Ved å holde vannkraftprisene litt under kullprisene, opprettholder vi en sunn balanse i magasinene. Dermed blir det slik at når kullprisen stiger, stiger også vannkraftprisen, og dette påvirker spotprisen og dermed strømregninga direkte, sier Viken.

Derfor påvirker det oss også mye hva som skjer i de asiatiske markedene. Økt økonomisk vekst i Kina og India presser prisene på kullkraft opp.

- Energimarkedet blir mer og mer integrert. Kina må balansere med import. Også India etterspør mer kull, og det oppstår knapphet i markedet, som presser prisene oppover.

Billig vindkraft monner lite

Omvendt kan det være gunstig for norske strømkunder når det blåser kraftig på kontinentet. Vidkraft kan nemlig ikke lagres på samme måte som kull- eller vannkraft, og må derfor rett ut på markedet.

- Vindkraft selges først. Hvis det blåser mye, kan vi importere og prisene går ned, sier Vik.

Men vindmøllene i Danmark har derfor bare sporadisk effekt på norske strømpriser.

- Men viser ikke denne avhengigheten av Europa at kritikerne har rett, at ACER og markedsmekanismene først og fremst presser prisene oppover?

- Nei, for dette er ikke primært drevet av EU-regler, men handler heller om råvarer og priser på brensel og drivstoff. Hvis vi hadde kuttet kablene til kontinentet, ville vi blitt mye mer sårbare. Dersom vi ikke hadde hatt kablene til Europa i 2010, ville vi måttet stenge industribedrifter. Alternativet er en helt planøkonomisk drift og en massiv utbygging av vann- og vindkraft, og det ville neppe gitt lavere strømpriser, sier Vik.

Artikkeltags